Nord og vest best på distriktspsykiatri

Den nye rapporten «Distriktspsykiatriske tjenester 2011» fra Helsedirektoratet viser at Nord-Norge og Vestlandet er langt bedre på distriktspsykiatri enn Midt-Norge og Sør- og Østlandet.

– Områder som tidligere hadde desentraliserte psykiatriske sykehjem og store reiseavstander har i dag bedre dekning av DPS enn områder som historisk hadde en større andel av tilbudet sitt i sykehus, konstaterer hovedredaktør for rapporten, seniorrådgiver Per Bernhard Pedersen overfor Dagens Medisin.

Les hva mer Dagens Medisin har skrevet om psykisk helse

Ikke opptrapping alle steder
Helsedirektoratets rapport er laget for å understøtte de regionale helseforetakenes arbeid med å styre mer av ressursene fra sykehus til desentraliserte tilbud i kjølvannet av den stortingsvedtatte opptrappingsplanen for psykisk helse for perioden 1999–2008.

Der ble det understreket at det skulle satses betydelig på distriktspsykiatriske sentre (DPS) på bekostning av sykehustjenesten. Helsedirektoratets nye rapport viser imidlertid at det i 2011 fortsatt var store lokale forskjeller, både mellom regionale helseforetak, helseforetak og på institusjonsnivå.

Pedersen forteller at de regionale helseforetakene for et par år siden satte ned en policygruppe – Nasjonal strategigruppe II – som anbefalte at det innen utgangen av 2013 skal være en like stor andel ansatte ved DPS som ved sykehusene, og etter 2015 skal DPS´ene ha 60 prosent av ressursene.

– Nå er det motsatt, konstaterer hovedredaktøren, som før han begynte i Helsedirektoratet har 20 års erfaring som helsetjenesteforsker.

Nord-Norge på topp
I rapporten sammenligner Helsedirektoratet de ulike helseregionene ved hjelp av blant annet andelen årsverk i og utenfor psykiatriske institusjoner.

Av de regionale helseforetakene troner Nord-Norge suverent på den distriktspsykiatriske norgestoppen med sine 27,5 årsverk per 10.000 innbyggere over 18 år, fulgt av Helse Vest med 20,8 årsverk. I nord er 54 prosent av årsverkene knyttet til DPS, i vest 50 prosent.

Dårligst i klassen er Helse Midt-Norge med 15,8 årsverk, tett fulgt av Helse Sør-Øst med 16,7 årsverk. I Midt-Norge er 37 prosent av alle årsverkene på DPS, på Sør- og Østlandet 39 prosent

Noen har knapt DPS-ressurser
Enda tydeligere blir denne tendensen når man går ned på helseforetak og institusjonsområder.

– Noen områder har knapt ressurser på DPS, og det meste av behandlingen skjer på sykehusene, forteller Pedersen.

Helse Nord-Trøndelag, Diakonhjemmet- og Oslo universitetssykehus-området har henholdsvis bare 24 prosent, 26 prosent og 29 prosent av årsverkene knyttet til DPS, mens Helse Sogn og Fjordane og Helse Finnmark i den andre enden av skalaen har henholdsvis 67 og 63 prosent av stillingene knyttet til slike desentraliserte sentra.

Blant annet viser det seg at et DPS-område som Nordfjord i Sogn og Fjordane har 87 prosent av sine årsverk i det psykiske helsevernet knyttet til distriktspsykiatriske sentra, de resterende 13 i sykehus. Levanger- og Namsos-området har til sammenligning bare 9 og 17 prosent av årsverkene i DPS.

Lang reisevei ble en fordel
– I enkelte områder har det vært utrolig tungt å bygge ut distriktspsykiatriske tjenester, sier hovedredaktøren for rapporten.

– Hvordan forklarer du det?

– På grunn av reiseveien til institusjon er det naturlig at et område som for eksempel Tynset i Hedmark har mer DPS-tjenester enn Søndre Nordstrand i Oslo, svarer Pedersen.

Han legger til at den varierende utbyggingen av DPS´er også har historiske årsaker.

– Det har vært lettere å konvertere psykiatriske sykehjem til DPS´er enn å flytte ressurser fra institusjonene. Helse Nord og Helse Vest, som nå gjennomgående har mer ressurser på DPS, hadde tidligere flere sykehjem og lengre reiseavstand til sykehus enn de i de to andre helseregionene.

Vanskelig å flytte på folk
– Dette handler vel også i hvor stor grad de ulike helseforetakene har satset på desentraliserte tjenester?

– Dette dreier seg også om historiske bindinger, ved at det er lettere å flytte ressurser fra psykiatriske sykehjem til nye institusjoner enn å flytte ressurser ut fra sykehus.

– Hva bør gjøres for å få fortgang i desentraliseringen av psykiske helsevern?

– Dette handler om styring og styringsvilje på RHF- og HF-nivå, svarer Per Bernhard Pedersen.