Program finner ISF-millionene
NIMES er et datasimuleringsprogram som forteller deg hvilke diagnoser som gir best uttelling i innsatsstyrt finansiering (ISF). Rødt lys: Mye mer å hente. Gult lys: Tampen brenner, men fortsatt mer å hente. Grønt lys: Maksimal ISF-uttelling!
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- God koding er god medisin, og god medisin er god økonomi, sier spesiallege Tor Ivar Lundgren. Som utviklingsleder i firmaet Nirvaco AS har Lundgren og hans medarbeiderne utviklet dataverktøyet NIMES som skal hjelpe norske sykehus til å kode pasientene riktigere i forhold til DRG (Diagnose Realterte Grupper), og på den måten få ut de ISF-refusjonene sykehuset rettmessig har krav på. Han demonstrerer NIMES for Dagens Medisin:
- «Brudd i lårben», står oppført som diagnose på denne pasienten. Sjekker vi hva det gir i ISF-refusjon, får vi null kroner til svar. Dette er rød diagnose, og det er forbudt. Men følger du diagnosetreet videre og klikker på en mer presis diagnose, merket gul, for eksempel «Brudd i lårben, uspesifisert del», ser du at den er merket med en K for kompliserende. Da må du skjerpe deg, for her følger det penger med. Klikker du på en undergruppe som eksempelvis sier at bruddet at lukket, merket grønn utløses full ISF-refusjon. Og se så - vips! - 23 487 kroner i refusjon.
- På fem sykehus vi testet dette ut, fant vi bare for fjoråret ufullstendige hoveddiagnoser for i alt én til ti millioner, alt etter sykehusets størrelse. Dette var dårlig koding som ikke ville blitt oppdaget på annen måte, forteller Lundgren, og legger til:
- Men planen er at vi i minst mulig grad skal behøve å gå inn å korrigere kodingen i ettertid. Simuleringsprogrammet skal ut på pulten til legene, slik at de kan bruke dette under selve diagnostiseringen, sier Lundgren. Han påpeker at dataverktøyet på ingen måte er ferdig utviklet, men fortsatt er under utprøving ved flere norske sykehus.
- Vi er egentlig midt i prosjektfasen, men fant ut vi har såpass mye å by på, at vi allerede nå kunne tilby produktet til markedet, sier Lundgren.
Administrerende direktør i Nirvaco AS, Svein Jarle Hole, kan fortelle at i alt ni norske sykehus nå har installert dette DRG-verktøyet: Aker sykehus, Ullevål sykehus, Regionsykehuset i Tromsø, Sentralsjukehuset i Rogaland, Fylkessjukehuset i Haugesund, Telemark sen- tralsykehus. Dessuten Innherred sykehus og Kongsberg sykehus og helt nylig sykehuset i Ålesund.
Utviklingsleder Tor Ivar Lundgren legger ikke skjul på at simuleringsprogrammet blir godt mottatt på sykehusene.
- Der vi har gått inn og gjort en konkret jobb i forhold til kodekvaliteten, er det ingen hemmelighet at økonomisjefene er svært godt fornøyde. Vi har installert NIMES både på «flinke» sykehus, hvor man virkelig har jobbet hardt for å kode godt, og på «dårlige» sykehus, hvor man ikke har stått så på med DRG-koding. Poenget er at selv om noen er blitt flinke på ISF og DRG, har dette kostet sykehuset store personellressurser. Vårt verktøy er hverken genialt eller hemmelig, men vi har satt sammen alle de kodene og regelverket man ellers måtte lært seg, slått opp i og regnet på.
Noen smartinger
«ISF er blitt et svært komplisert system som lager en masse transaksjonskostnader. Sykehusets personellressurser bindes opp til administrasjon av ISF, i stedet for pasientbehandling. Mange smartinger prøver seg på tilpassing og bedre koding for å få mer penger til sykehuset.», sa professor Jan Grund i forrige nummer av Dagens Medisin. - Noen få smartinger er det, men ikke så mange. Norske medisinere er ærlige. Poenget er at koding aldri har hatt høy status blant leger. De koder altfor uspesifikt, og DRG godtar ikke uspesifikk koding. Kodekvalitet har aldri vært diskutert fordi man ikke kunne bruke den til noe. Nå følger det penger med god koding. De som koder dårlig får dårlig samvittighet og angriper de som koder bra. Men de må bare innse at god og presis koding er kommet for å bli. God koding er dessuten god dokumentasjon, og det trenger vi for å kunne si noe om hva helsevesenet egentlig driver med, mener spesiallege Tor Ivar Lundgren. - Lei av alle smartingene - At vi må kjøpe et simuleringsprogram for å få pengene våre, er helt på trynet. Det er jo offentlige midler alt sammen, sukker avdelingsoverlege Sverre Uhlving ved medisinsk avdeling, Sentrasjukehuset i Rogaland (SiR). - Medisinsk avdeling ved SiR er en av de «billigste» i landet, vi har en av de lavste DRG-indeksene. Dette fører til skjevfordeling. Skulle vi nå begynne å bli «flinke», ville vi bare bli straffet av kryptaket. Mens de som har vært «flinke» og krøpet hele tiden, de får fortsette, sier Uhlving. Nå har han sett seg lei på smartingene. SiR er et av landets største sentralsykehus og er også ett av ni norske sykehus som har tatt i bruk DRG-simuleringsprogrammet NIMES. Har ikke tid
- Jeg kan ikke sette meg ned som avdelingsoverlege å lete meg frem til «riktig» koding for at jeg skal få pengene. Det er meningsløst, og jeg har mye annet å bruke tiden min på. Dette har ikke noe med medisinsk produktivitet å gjøre, mener Uhlving. Han tviler på at ISF har ført til økt produktivitet ved norske sykehus. - At noen behandler flere pasienter, skyldes ikke ISF, men det faktum at de har fått flere stillinger. Nå kan det tenkes at noen er blitt noe mer produktive også, det er mulig. Men sikkert er det at de er blitt flinkere til å skrive regningen, mener avdelingsoverlege Sverre Uhlving. Opphav:
«ISF er blitt et svært komplisert system som lager en masse transaksjonskostnader. Sykehusets personellressurser bindes opp til administrasjon av ISF, i stedet for pasientbehandling. Mange smartinger prøver seg på tilpassing og bedre koding for å få mer penger til sykehuset.», sa professor Jan Grund i forrige nummer av Dagens Medisin. - Noen få smartinger er det, men ikke så mange. Norske medisinere er ærlige. Poenget er at koding aldri har hatt høy status blant leger. De koder altfor uspesifikt, og DRG godtar ikke uspesifikk koding. Kodekvalitet har aldri vært diskutert fordi man ikke kunne bruke den til noe. Nå følger det penger med god koding. De som koder dårlig får dårlig samvittighet og angriper de som koder bra. Men de må bare innse at god og presis koding er kommet for å bli. God koding er dessuten god dokumentasjon, og det trenger vi for å kunne si noe om hva helsevesenet egentlig driver med, mener spesiallege Tor Ivar Lundgren. - Lei av alle smartingene - At vi må kjøpe et simuleringsprogram for å få pengene våre, er helt på trynet. Det er jo offentlige midler alt sammen, sukker avdelingsoverlege Sverre Uhlving ved medisinsk avdeling, Sentrasjukehuset i Rogaland (SiR). - Medisinsk avdeling ved SiR er en av de «billigste» i landet, vi har en av de lavste DRG-indeksene. Dette fører til skjevfordeling. Skulle vi nå begynne å bli «flinke», ville vi bare bli straffet av kryptaket. Mens de som har vært «flinke» og krøpet hele tiden, de får fortsette, sier Uhlving. Nå har han sett seg lei på smartingene. SiR er et av landets største sentralsykehus og er også ett av ni norske sykehus som har tatt i bruk DRG-simuleringsprogrammet NIMES. Har ikke tid
- Jeg kan ikke sette meg ned som avdelingsoverlege å lete meg frem til «riktig» koding for at jeg skal få pengene. Det er meningsløst, og jeg har mye annet å bruke tiden min på. Dette har ikke noe med medisinsk produktivitet å gjøre, mener Uhlving. Han tviler på at ISF har ført til økt produktivitet ved norske sykehus. - At noen behandler flere pasienter, skyldes ikke ISF, men det faktum at de har fått flere stillinger. Nå kan det tenkes at noen er blitt noe mer produktive også, det er mulig. Men sikkert er det at de er blitt flinkere til å skrive regningen, mener avdelingsoverlege Sverre Uhlving. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin07/00
Tor Godal
