Private betaler seg ut av køen

Hos Aleris sykehus i Oslo er omsetningen fra privatfinansierte pasienter tredoblet på ett år. Det offentlige kjøper derimot færre behandlingsplasser.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


Omsetningen fra private pasienter ble tredoblet fra oktober 2006 til oktober 2007 hos Aleris sykehus i Oslo. - Vi ser en betydelig økning i privatfinansierte pasienter, sier administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris Helse.
Den privatfinansierte omsetningen består av egenbetaling, helseforsikring eller behandling som er betalt av arbeidsgiver.
I oktober 2007 kom rundt 50 prosent av omsetningen hos Aleris fra private, mot bare 13 prosent ett år tidligere.
Betaler seg ut av køene
- For de fleste som betaler selv, er nok årsaken en kombinasjon av lange køer - og evne og vilje til selv å betale seg ut av dem, mener Aasved.
De vanligste operasjonene pasienter selv betaler for, er operasjon for sykelig overvekt, gynekologiske operasjoner, urologiske operasjoner (for eksempel sterilisering), ortopediske operasjoner - særlig hofte/ kneproteser, mellomøreoperasjoner samt plastisk kirurgiske operasjoner.
- Har du inntrykk av at denne gruppen er pasienter som er spesielt velstående?
- Dette har vi aldri undersøkt, men det er ikke noe påfallende inntrykk, sier Aasved.
Mindre fra det offentlige
Omsetningen fra det offentlige har gått kraftig ned. I oktober i fjor var den mer enn halvert i forhold til året før.
- Kan det bli slik at flere velger å betale sin egen behandling når det offentlige bidrar mindre?
- Vi ser at når det offentlige bruker oss mindre, stiger pågangen av privatfinansierte pasienter tilsvarende. I og med at vi følger de samme faglige retningslinjer og indikasjoner for operasjon som i det offentlige, er det vel ikke urimelig å tenke seg at det er en sammenheng her, kommenterer Grethe Aasved.


255 betalte fedmeoperasjonen selv

I fjor kjøpte 255 pasienter fedmeoperasjon på Aleris. Aker Universitetssykehus har ikke råd til å utføre flere fedmeoperasjoner fordi det offentlige betaler så dårlig.

Den største gruppen av selvbetalende pasienter på Aleris lider av sykelig overvekt.
Prisen for den mest vanlige fedmeoperasjonen, gastric bypass, inkludert for- og etterbehandling, er på 138.000 kroner. Aleris utfører også noen gastric banding-operasjoner, som koster 72.000 kroner.  
Nedprioritert
- Disse pasientene må vente i årevis på operasjon i det offentlige og føler seg nedprioritert. De fleste har følgetilstander av sin overvekt, som diabetes og hypertoni. De har dårlig livskvalitet og ønsker derfor å komme seg ut av sin situasjon ved å betale seg ut av behandlingskøen, sier administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris.
Noen av pasientene tar opp lån for å få råd til å betale for operasjonen.
Samme kriterier
I fjor opererte kirurg Hjørdur Gislason 280 pasienter ved Aleris. 255 av dem betalte av egen lommebok. 25 av operasjonene gjaldt såkalte fristbrudd, der pasientene hadde ventet over fristen for forsvarlig ventetid. For disse pasientene betaler det ansvarlige sykehuset regningen.
Aleris har samme kriterier for operasjon som det offentlige. - Dette er pasienter som er virkelig behandlingstrengende. De får ett års behandling for å mestre livet etter operasjonen; det inkluderer mestringskurs, livsstils- og kostholdsveiledning, poliklinisk oppfølging og kontroller, sier Aasved.
Hun mener behandling av sykelig overvekt er en god investering samfunnsøkonomisk sett. - Over 80 prosent kan slutte med diabetesmedisiner kort tid etter en fedmeoperasjon, og over 90 prosent kan redusere eller slutte med blodtrykksbehandling i løpet av det første året, sier Aasved.
Rent tapsprosjekt
Aker Universitetssykehus håper å behandle 300 fedmepasienter i år. Bare i fjor ble 1200 pasienter henvist hit. Ventetiden kan være på over to år for dem som ikke har tilleggssykdommer, som diabetes II eller søvnapné.
Kirurg Jon Kristinsson fastslår at det er et stort udekket behov for fedmeoperasjoner i Norge, men sykehuset har ikke råd til å operere flere. - Når Aker skal spare 90 millioner kroner, kan jeg ikke forsvare overfor mine kolleger å øke kapasiteten på en behandling som vi taper penger på, fastslår han.
En fedmeoperasjon gir nemlig bare 50.000 kroner i DRG. - Vi blir direkte straffet for å operere til denne prisen. 90.000 kroner ville ha vært mer i samsvar med virkeligheten, sier Kristinsson.
Rød-grønn politikk?
Forberedelser til operasjon og oppfølging utløser også lav DRG.
- Hele fedmebehandlingen er ekstremt dårlig betalt. Psykiater og psykolog er involvert, og et kurs på 20 timer utløser rundt 800 kroner i DRG. Det ville lønne seg for oss ikke å informere pasientene i det hele tatt. Men det er en nødvendig del av behandlingen, sier Kristinsson.
- Hva synes du om at de som har best råd, kan kjøpe seg ut av køen gjennom Aleris?
- Det er mulig at regjeringen er fornøyd med at de private betaler selv, så slipper de å øke sine bidrag til denne gruppen gjennom DRG. Men det er jo spesielt for en rødgrønn regjering å tenke slik, sier kirurgen.
Minst 50.000 mennesker i Norge er sykelig overvektige, og kunne ha hatt behov for operasjon.
Kristinsson mener Aleris gjør en god jobb, og at det er bra å få avlastning når kapasiteten ikke er god nok i det offentlige.
Vil vurdere DRG-en
Jorodd Asphjell i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget sier at komiteen vil se nærmere på DRG-betalingen for fedmeoperasjoner.
- Vi har fått tilbakemeldinger på at DRG-taksten ikke er høy nok, og vi vil vurdere å heve den, sier Ap-politikeren.
Han ønsker en større satsing på fedmeoperasjoner. - Vi vil ha en større satsing både i Førde og Bergen, og i Stavanger i 2009.
Ønsker godt offentlig system
Han benekter at myndighetene er fornøyd med at de private betaler sine egne operasjoner.
- Nei jeg tror ikke tanken bak DRG-vektingen er at man vil at de private skal betale selv. Vi ønsker et godt offentlig system, slik at folk slipper å betale av egne midler for fedmeoperasjon, sier Asphjell.  


Eksplosjon i antall helseforsikrede

Stadig flere tegner helseforsikring. - Dette er tegn på en økende velferd, sier Ap-politiker Jorodd Asphjell.

Antallet personer som tegner helseforsikring i Norge, har økt med 77 prosent fra 31. desember 2006 til 31. desember i fjor, ifølge Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)
.
- Vi ser en betydelig økning i antall forsikringspasienter hos oss, og stadig flere tegner helseforsikring for sine ansatte, sier administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris Helse.
Kraftig økning
Blant forsikringspasientene dominerer rygg/nakke- operasjoner, ortopediske operasjoner, mest av knær og skuldre, samt brokkoperasjoner.
Ifølge FNH har antallet forsikrede økt fra 42.073 ved utgangen av 2006 til 74.435 ved utgangen av 2007.
Vertikal helseassistanse, den største aktøren, er ikke representert i disse tallene.
Dagens Medisin har innhentet tall fra Vertikal, som viser en økning fra 43.013 forsikrede 1. januar 2007 til 56.947 første januar i år, noe som utgjør en økning på 32 prosent.
Bedre råd
Jorodd Asphjell i Helse- og omsorgskomiteen mener at økningen i helseforsikringer tyder på at folk flest har god råd. - Folk har jo ventelistegaranti. Men når de likevel kjøper seg helseforsikring, er det et tegn på en økende privat velferd, sier han.
- Fører ikke private helseforsikringer, og at folk betaler seg ut av køene, til at vi får  et klasseskille?
- Det vil jo være en fare for det. Men hvis vi greier å behandle folk innen tidsfristene som spesialistene setter, vil det offentlige tilbudet være bedre enn det private totalt sett.
- De mange fristbruddene tyder vel på at det offentlige ikke lykkes i dette?
- Det er et behov for å gå inn og se på hvordan helsetjenesten er organisert. Den er ikke effektiv nok.
Dagens Medisin 06/08

Powered by Labrador CMS