Stresset og utbrente – allmennleger i ti land svarer det samme

Målet med den ferske undersøkelsen som er gjennomført av The Commonwealth Fund, var å undersøke effekten av pandemien på leger i primærhelsetjenesten i høyinntektsland.

Undersøkelsen ble gjort i ti land: Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Nederland, New Zealand, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA.

Flertallet av legene i undersøkelsen svarte at de har opplevd økt arbeidsmengde siden begynnelsen av pandemien.

Deltakerne ble trukket ut tilfeldig fra offentlige eller private lister over primærleger. I alle land ble allmennleger og fastleger inkludert.

Hardt arbeidsliv for de yngre

Forskerne så også på allmennlegenes vurdering av egen arbeidsbelastning og hvordan de opplevde at den påvirket egen helse.

Undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom leger over og under 55 år. Yngre leger opplevde i større grad enn eldre ulike påkjenninger ved jobben, som stress, emosjonelle plager eller utbrenthet.

De yngste oppsøkte psykolog eller annen form for psykisk helsehjelp i større grad enn eldre.

Men til tross for dette er det de eldste legene som sier at de ikke vil jobbe med pasienter lenger.

I de fleste landene sier mer enn halvparten av de eldste legene at de vil slutte å behandle pasienter i løpet av de neste tre årene.

Slitne også i Norge

Norge er ikke med i undersøkelsen, men i 2018 spurte Fastlegeordningen 2.0 – Trønderopprøret og forskere ved NTNU litt over 1000 fastleger i Norge hvordan de opplever en vanlig arbeidsdag.

Rundt 85 prosent av de norske fastlegene som deltok i undersøkelsen svarte at de opplevde negativt jobbrelatert stress, viser studien som ble publisert i fjor.

De norske forskerne så også på forskjeller mellom erfarne og uerfarne fastleger. Undersøkelsen skilte imidlertid mellom leger med over eller under fem års erfaring, og fant ikke den samme tydelige forskjellen.

Over 60 prosent av legene i begge gruppene i undersøkelsen svarte at jobben hadde negativ innvirkning på deres egen helse.

Les saken: Åtte av ti fastleger opplever negativt jobbstress regelmessig 

Større arbeidsbyrde etter pandemien

I alle de ti landene i den internasjonale undersøkelsen svarer legene at arbeidsmengden har økt. I Tyskland og Storbritannia svarer over 90 prosent at den er større enn før.

Et større etterslep av pasienter som trenger pleie i etterkant av toppen av pandemien, generelt sykere pasienter og mer tid brukt på administrative oppgaver ser ut til å være viktige deler av forklaringen på at stress og arbeidsmengde øker.

Yngre leger, altså de under 55 år i denne undersøkelsen, hadde også større sannsynlighet for å svare at jobben var stressende.

Legene ble spurt om de hadde opplevd emosjonelle vansker etter at pandemien begynte, inkludert angst, stor tristhet, sinne eller følelser av håpløshet. I alle land rapporterte minst to av fem yngre primærleger om slike følelser. De eldre svarte i mindre grad at de opplevde dette.

Les også: – Leger er ikke gode nok til å oppsøke hjelp

Artikkelen fortsetter under grafen.

Utbrente leger

Primærleger ble bedt om å vurdere nåværende nivå av utbrenthet. De ble regnet for å være utbrent blant annet hvis de var fysisk og følelsesmessig utslitt, frustrert over arbeidsplassen eller trengte å gjøre endringer.

I nesten alle land opplevde en tredjedel eller flere av yngre primærleger utbrenthet på tidspunktet for undersøkelsen. Yngre leger i de fleste land ser ut til å oppleve utbrenthet med betydelig høyere rater sammenlignet med eldre leger.

Forskerne bak undersøkelsen viser til at deres funn av større stress, emosjonell nød og utbrenthet blant yngre leger stemmer overens med tidligere forskning. Flere faktorer kan spille inn, inkludert lengre arbeidstid og ytterligere belastninger fra familiens omsorgsoppgaver hjemme.

Yngre leger var i langt større grad enn eldre innstilt på å søke profesjonell hjelp for psykiske plager i så å si alle land. Likevel viste undersøkelsen at legene i liten grad søkte behandling.

Mange av legene som sa at de opplevde stress og utbrenthet sa også at det påvirket kvaliteten på den behandlingen de ga.

Artikkelen fortsetter under grafen.

Vil ikke behandle pasienter lenger

Eldre leger i alle landene svarte i mye større grad enn yngre at de snart vil slutte å behandle pasienter. Det til tross for lavere stressrater, mindre følelsesmessig belastning og utbrenthet.

Undersøkelsen viser at potensielt en tredjedel eller mer av eldre leger kan forlate jobben i primærhelsetjenesten i løpet av de neste tre årene. Noen går av med pensjon, men det er likevel ikke hele forklaringen.

Forskerne konkluderer med at helsevesener over hele verden står overfor en krise i primærhelsetjenesten og en mulig nedgang i kvaliteten på omsorgen fra leger som både er fysisk og mentalt overbelastet.