- Umulig å imøtekomme

En revidert fastlegeforskrift ble nylig sendt ut til på høring fra Helse- og omsorgsdepartementet. Forskriften inneholder vesentlige endringer og krav til landets fastleger.
 
Stiller seg undrende
Etter å ha satt seg inn i den reviderte versjonen, stiller Trond Egil Hansen seg undrende til hvordan man skal kunne oppfylle kravene som er foreslått.
Blant annet er det lagt fram forslag om kortere ventetid for pasientene. Det er også foreslått blant annet bedret tilgjengelighet og raskere svar på telefonhenvendelser, krav om at hjemmebesøk utføres i større grad og at brukerundersøkelser gjennomføres regelmessig.
- Det kan gjøres organisatoriske tiltak for å redusere ventetid på time, men det blir umulig å imøtekomme samtidig med forskriftforslagets krav om nye administrative oppgaver, sier Hansen.
- Alternativet kan være å tilby en første kontakt av svært kort varighet for å avklare hva det gjelder, men uten mer innhold, legger han til.
 
- Haster ikke for alle
Hansen mener et krav om like kort ventetid for alle ikke er egnet for forskriftsfesting.
- Jeg tror for øvrig at det fortsatt finnes pasienter som ønsker å bestille time én til to uker frem for ting som de ikke selv opplever at haster, skyter han inn.
Regjeringen ønsker seg at 80 prosent av telefonhenvendelser besvares innen to minutter.
- Telefontrafikken har økt formidabelt de siste ti årene. Hvis det fortsetter å øke, vil det bli vanskelig å håndtere, kommenterer Hansen.
 
Andre kontaktformer
Samtidig forslår lederen at en del av telefonhenvendelsene erstattes av andre kontaktformer innenfor sikker elektronisk kommunikasjon.
- Da vil det bli lettere å håndtere de telefonhenvendelsene som gjenstår. Vi trenger å få utviklet systemer for sikker elektronisk kommunikasjon mellom pasient og lege, slik at også taushetsbelagt informasjon kan utveksles. Bare timebestilling per SMS og e-post vil ikke ivareta dette godt nok, påpeker han.
 
- Utfordrer samtykke
Forskriftsforslaget krever også at fastlegene tar kontakt med personene på listene som selv ikke tar kontakt med sin fastlege.
- De som ikke selv tar kontakt med legen, er en sammensatt gruppe. Noen er friske og har ikke behov for kontakt. Noen kan ha behov for legehjelp, men får det ivaretatt hos andre enn fastlegen, eller har tatt en beslutning om ikke å ville ha legehjelp. En forpliktelse til å oppsøke disse, utfordrer kravet til pasientens samtykke til legehjelp, avslutter Hansen.