KREVER SVAR: Helsepolitiker Kjersti Toppe (Sp) ber helseministeren svare på Helse Nord-direktørens ytringer om varslingskultur og ytringsfrihet. Foto: Vidar Sandnes

Ber Høie svare i Stortinget om frykt-utspill

– Vi må ha tillit til at folk ikke hyler opp om fryktkultur uten at det er hold i påstandene, sier Helse- og omsorgskomiteens Kjersti Toppe.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp) ber nå helseminister Bent Høie (H) svare på hva han egentlig mener om administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland, sitt innlegg forrige uke:

Samme dag som Høie ga sykehusdirektørene beskjed om å ta problemer med ytringsfrihet og varsling på alvor, så publiserte Vorland et innlegg der han blant annet skriver følgende:

Jeg har sett så mange skremte leger som forteller om ting jeg ikke trodde var mulig i norsk helsevesen Stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp)

– Påstander om at tillitsvalgte, som ytrer seg kritisk i norske sykehus, blir møtt med gjengjeldelse fra ledelsen ser ut til å ha fått feste seg som en sannhet i den offentlige debatt, skriver Vorland.

– Veldig lite ydmykt.
Leger har reagert sterkt på Vorlands innlegg. Til Dagens Medisin sa Høie at han ikke ønsket å kommentere Vorlands innlegg.

Nå krever Kjersti Toppe at Høie svarer i neste ukes spørretime på Stortinget.

 – Jeg reagerte særlig på settingen: her hadde Høie akkurat bedt sykehuselederne om ikke å skjønnmale situasjonen, og tatt opp dette med ytringskultur og varsling. Dette kom etter at Pasientsikkerhetsprogrammet kom med sine tall om dårlig arbeidsklima, som var noen ganske alvorlige funn, sier Toppe til Dagens Medisin.

 – Og så kommer Vorland like etter, og på en måte krever bevis for at det er en slik kultur, og omtrent sier at man må kunne bevise dette slik at ikke ledelsens samfunnsoppdrag skal svekkes. Det er veldig lite ydmykt, sier Toppe.

– Han kan ikke ha forstått
– Vorland  kan ikke ha forstått noe av det som Høie har sagt; Han har påpekt ledelsens ansvar i dette. Vorland er ikke hvem som helst. Når han gir slike signaler er det noe som Høie vanskelig kan akseptere, og det er derfor jeg ber Høie svare på dette i Stortinget.

Lars Vorland sa i forrige uke til Dagens Medisin at han er helt enig statsrådens budskap, og at han tar dette på det største alvor. Han opplyste også da at han skulle innkalle tillitsvalgte til møte.

Helse Nords kommunikasjonsdirektør, Siw Sandvik, opplyser at Vorland ikke har noen ytterligere  kommentarer til saken nå.

 UNN-lege: «Skammer meg»
Kjersti Toppe vil ikke uttale seg om konkrete saker, som situasjonen på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), der mange leger har fortalt sine historier om at de opplever å ikke kunne ytre seg, og om en dårlig varslingskultur.

Fra UNN er det også kommet en motstemme - en av få i debatten som pågår nå: Overlege Geir Bjørsvik skrev nylig  på nordnorskdebatt.no at han skammer seg over «å være representert av tillitsvalgte som hver gang de er i media, gjør sitt ytterste for å svekke UNNs tillit i befolkningen ved å omtale «ledelsen», og direktøren spesielt, negativt.»

 – Kan det være leger som bruker «fryktkultur» som et virkemiddel for egen vinning?

 –  Det kan selvsagt være saker der dette skjer. Men mitt engasjement kommer av at jeg selv har sett så mange skremte leger som forteller om ting jeg ikke trodde at var mulig i norsk helsevesen. Men det er så mange saker fra troverdige leger som forteller historier, så man kan ikke tro at dette ikke finner sted. Det betyr ikke at en slik kultur dominerer overalt. Vi må kunne påpeke et problem, slik at vi kan løse det, sier Toppe.

– Ytringsfrihet gjelder like mye for helsepersonell
– Men det er et poeng at vi ikke bare skal høre én stemme. Da kan pasientene få feil inntrykk. Men igjen – ytringsfrihet gjelder like mye for helsepersonell, og desto viktigere er det dersom man er bekymret for pasientsikkerheten. Da er det feil å ikke si fra, selv om man kommer til å skremme noen. Alternativet er verre.

 – På et sånt område må vi være ydmyk for de signalene som kommer og ha tillit til at folk ikke hyler opp om fryktkultur uten at det er hold i påstandene, mener Toppe.

– Men nå får vi stadig mer dokumentasjon, som Pasientsikkerhetsprogrammets tall og senere Fafos undersøkelse, sier Toppe, og viser til at Fafo skal spørre leger og sykepleiere på OUS om ytringskultur.

 – Og mye er umulig å dokumentere – for eksempel at en blir forbigått ved ansettelser. Noe kan dokumenteres, for eksempel om man blir kalt inn på teppet eller får skriftlige reprimander. Men mange er så vettskremte at de ikke orker å gå videre, å dokumentere, sier hun.

Powered by Labrador CMS