STRAMT: De fire regionale helsedirektørene må se frem mot et stramt 2023, skulle regjeringens forslag til statsbudsjett bli vedtatt som det står. Fv. Terje Rootwelt, Helse Sør-Øst, Inger Cathrine Bryne, Helse Vest, Cecilie Daae, Helse Nord og Stig Slørdahl, Helse Vest. 

Foto: Vidar Sandnes

2,4 milliarder mer til sykehusene: – Et stramt budsjett som forventet

To milliarder kroner skal gå til økt aktivitetsvekst, mens 700 millioner kroner går til økt grunnfinansiering. Men sykehusene må også effektivisere med 263 millioner kroner. – 2023 blir et krevende år for helseforetakene våre, sier direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge. 

Publisert

Kommentarer fra de fire regionale helsedirektørene nederst i saken

Korrigert for effektiviseringskravet foreslås derfor driftsbevillingene økt med 2.437 millioner kroner i 2023, skriver regjeringen i en pressemelding. 

– I et stramt budsjett er det viktig å prioritere sykehusene. Regjeringen sikrer mer penger til sykehusene og døgnbehandling i psykisk helsevern, med en økning i driftsbudsjettet som ligger over snittet i årlig vekst fra år til år enn under forrige regjering, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i meldingen. 

Les også: Blodrøde tall i helseregionene

Dette skal gi en vekst i pasientbehandlingen på cirka 1,5 prosent. Den demografiske utviklingen tilsier isolert sett en aktivitetsvekst på 1,3 prosent.

Det økte driftstilskuddet skal gi rom for vedlikehold, investeringer, beredskapsarbeid og bedre intensivkapasitet. Den skal også sørge for økt døgnkapasitet i psykisk helsevern for barn, unge og voksne.

Reduserer andelen ISF

Regjeringen forslår også å gi de fire RHF-ene større strategisk handlingsrom gjennom økt rammefinansiering, og foreslår derfor å redusere andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) av somatiske helsetjenester fra 50 til 40 prosent, dette tilsvarer 8,5 milliarder kroner.

– Det er viktig for oss at sykehusene får rom til å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom innsatsstyrt finansiering. Vi ønsker at det skal være enkelt for sykehusene og fagfolkene å prioritere rett. Denne endringen kan også gjøre det enklere å prioritere opp psykisk helse i forhold til somatikken, sier Ingvild Kjerkol.

Blir ikke kompensert for kostandsvekst

Kostnadssveksten i norske sykehus blir ikke kompensert i 2023 og regjeringen advarer om at det høye kostandsnivået vil påvirke sykehusøkonomien også i året som kommer.

For å tilpasse seg den økonomiske situasjonen må helseforetakene sette i verk omstillingstilstak. HF-ene må også vurdere om investeringsprosjekter som ikke ennå er vedtatt bør utsette.

Regjeringens mål om fødeavdeling i Kristiansund står ved lag

Helseministeren konstaterer at Helse Midt-Norge har fulgt opp stortingets anmodningsvedtak, men har ikke lykkes med å rekruttere tilstrekkelig med fagpersonell for å sikre stabil drift på en faglig forsvarlig fødeavdeling i Kristiansund.

Avdelingen vil bli gjenåpnet dersom et faglig forsvarlig tilbud kommer på plass, men helseministeren vil ikke instruere helseforetaket til en gjenåpning uten at grunnlaget for faglig forsvarlig drift er til stede, heter det i en pressemelding. 

Her er reaksjonene fra RHF-ene

Helse Midt-Norge, administrerende direktør Stig Slørdahl: 

– Vi har forståelse for at det er lagt fram et stramt forslag til statsbudsjett som betyr at 2023 blir et krevende år for helseforetakene våre. Samtidig er vi tilfredse med at det er kommet avklaringer knyttet til fødetilbudet for Nordmøre og Romsdal og at investering i ny helikopterlandingsplass ved Sykehuset Namsos er på plass. Vi vil i tillegg kunne fortsette planlegging for nye investeringer blant annet ved sykehuset i Ålesund.

Helse Sør-Øst, administrerende direktør Terje Rootwelt: 

– Vi skal nå bruke tid på å gå nøye gjennom forslaget til budsjett, og har ingen umiddelbar kommentar til det nå. 

– Helse Sør-Øst følger nøye med på den økonomiske utviklingen i helseforetakene med sikte på å normalisere den driftsøkonomiske situasjonen så raskt som mulig. Det er blant annet i den forbindelse opprettet innsatsteam som skal jobbe på tvers av helseforetak for å bidra til å finne forbedringsområder som raskt kan bedre driftssituasjonen.

Helse Vest, adm.dir Inger Cathrine Bryne:

– Nå skal vi først gå grundig gjennom budsjettet som er lagt frem, og få oversikt over hvordan de ulike elementene påvirker hele foretaksgruppen. Det er en krevende økonomisk situasjon i sykehusene, og det pågår allerede et betydelig arbeid for å redusere utfordringsbildet. Dette arbeidet vil fortsette fremover, samtidig som det er vesentlig for spesialisthelsetjenesten på Vestlandet å fortsatt kunne prioritere psykisk helsevern og rus, digitalisering og fremdrift i pågående og planlagte investeringer i årene fremover.

Helse Nord, adm.dir Cecilie Daae: 

– Vi jobber med å sette oss godt inn i forslag til statsbudsjett. Statsbudsjettet for 2023 ser så langt ut som et stramt budsjett som forventet, og det blir krevende, også for våre helseforetak. Helse Nord har allerede store omstillingsutfordringer, og disse må løses inn i 2023.

Powered by Labrador CMS