Pillebyen Kragerø
I den idylliske kystbyen Kragerø - med i underkant av 11.000 innbyggere - trilles piller i både stor og liten målestokk. Her er Weifa med sine 160 ansatte og 320 millioner kroner i omsetning, og her holder Kragerø Tablettproduksjon til. Firmaet sysselsetter ni personer og omsetter for syv millioner kroner.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Kom inn, kom inn! Kåre Storeheier geleider oss gjennom apoteklokaler fra 1925 midt i sentrum av idylliske Kragerø. Det gamle trehuset er betydelig modernisert siden det ble bygd, blant annet for å tilfredsstille kravene som myndighetene stiller til produksjon av legemidler.
Likevel er Kragerø Tablettproduksjon AS en stor kontrast til storebror Weifa AS litt lengre oppe i byen.
- Vi holder på med noe ombygging, unnskylder Storeheier mens han snirkler oss inn på et kombinert kontor og møterom i etasjen over ærverdige Kragerø apotek.
Apoteket ble opprettet i 1770 og har siden 1925 vært drevet av to generasjoner Hopstock. Produksjon av legemidler har hele tiden vært en del av driften.
I 1990 overtok Storeheier, sammen med kona Anne Hopstock, apoteket, men solgte det til Vitus-kjeden da apotekloven ble liberalisert i 2002. Tablettproduksjonen holder Storeheier og Hopstock fortsatt fast ved.
Reklameforbudet
- Jeg har alltid vært opptatt av produksjon, og jeg startet min yrkesaktive karriere i Norges Apotekerforenings (NAF) laboratorier på Elverum etter farmasiutdanningen, forklarer Storeheier. Laboratoriet ble etablert som en farmasøytisk industribedrift mot slutten av 1970-tallet, da apotekene sluttet å produsere legemidler selv. Ikke alle kjenner til at det finnes produksjon av legemidler utenom de store legemiddelindustriene. En av grunnene er at apotekproduksjonsenhetene ikke kan markedsføre produktene sine. Apotekproduksjonen foregår nemlig etter apotek-lovgivingen, og produktene selges via norske apotek uten markedsføringstillatelse. I Norge kreves det en markedsføringstillatelse for å kunne markedsføre legemidler. Legemiddelindustrien reklamerer for registrerte produkter med strenge krav til dokumentasjon for å få markedsføringstillatelse. Smått og stort
- Apotekproduserte legemidler skal kun lages på etterspørsel. Apotek kan ikke skape en etterspørsel - det vil si at de ikke kan reklamere for produktene sine, sier legemiddelinspektør Jørgen Huse i Statens legemiddelverk. Leger i Norge har en fri forskrivingsrett og kan forskrive legemidler som ikke er industrifremstilt. Apotekene i Norge har leveringsplikt og må følgelig levere de legemidlene legene forskriver, også i de tilfellene industrien ikke produserer dem. Da må apotekene enten selv lage legemidlene, noe de etter den nye loven ikke lenger er forpliktet til, eller kjøpe fra produksjonsenheter lik Kragerø Tablettproduksjon. Denne bedriften lager 26 preparater som selges til apotek over hele landet. I tillegg hender det at leger ønsker å få produsert spesialprodukter. Størrelsen på de ulike produktene kan variere - fra noen hundre til flere millioner tabletter i året. De største produktene er folsyre, natron og natriumklorid. Vokser sakte
Kragerø Tablettproduksjon har vokst langsomt - fra et par-tre ansatte og produksjon av 20.000 enheter/pakker i starten til 150.000 enheter i 2005 og en omsetning på sju millioner kroner. Etter at Storeheier solgte apoteket og konsentrerte seg om tablettproduksjonen, har bemanningen økt med to personer, noe som mottas godt i en by som sliter med for få arbeidsplasser. - Vi driver med en god del kryssubsidiering, sier Storeheier, som vet dette ikke klinger godt i en økonoms ører. - Noen produkter tjener vi godt på, mens enkelte produkter, eksempelvis atropin, burde ha kostet tre ganger den prisen vi tar om det skulle ha vært lønnsomt å lage den. Men hovedpoenget er at vi innen vår tilvirkingstillatelse har både rettigheter og plikter. Og produkter som ikke selges i stor skala, må fremskaffes til en fornuftig pris så lenge pasienter har behov for dem, forklarer Storeheier.
Norsk pionér Weifa AS var det første selskapet i Norge som markedsførte fenoxymetylpenicilliner - og det første i verden som produserte og markedsførte L-dopa-tabletter mot Parkinson. Han valgte nok ikke tidspunktet med omhu, farmasøyt Olaf Weider, da han i februar 1940 grunnla Weiders Farmasøytiske A/S i Oslo - forkortet til Weifa. Den 8. april samme år kom fabrikkens første tablettmaskin til byen, og Weider fikk den i hus like før tyskerne kom. Krigen medførte en rasjonalisering av råvarer, og Weider ble nødt til å se seg om etter naturlige råvarer til produksjonen. Dette la grunnlaget for et av firmaets mest kjente produkter, Weifa-C nypeekstrakt, som fortsatt finnes i Weifas sortiment. Weifa har fortsatt familien Weider som sin største eier, i dag med grunnleggerens sønn, Halvor Weider, som administrerende direktør. Malaysia
Etter krigen tok produksjonen seg opp og lokalene i Oslo ble for trange. Firmaet fikk bygd en fabrikk i Kragerø på gamle tyskerbunkere. Siden 1964 har all produksjon foregått i Kragerø. I dag sysselsetter selskapet nærmere 200 personer ved hovedkontoret i Oslo, to produksjonsenheter i Kragerø og en fabrikk i Kuala Lumpur i Malaysia, som produserer Weifas legemidler for det asiatiske markedet. Selskapet omsatte i fjor for 320 millioner kroner og er Kragerøs største private arbeidsplass med sine 160 ansatte i byen. Paracet stor
- Sammenlignet med andre legemiddelfirmaer er vi små, og vi må jobbe hardt for å eksistere. Mange av våre konkurrenter produserer i lavkostland, noe som er utfordrende for oss. Selv om vi har en fabrikk i utlandet, er målet å beholde produksjonen i Norge fordi vi mener det er viktig for bedriften, sier fabrikkdirektør Torgeir Heen til Dagens Medisin. I dag er Pyrisept, Ibux og Paracet firmaets mest kjente produkter, med det sist nevnte som det klart mestselgende legemidlet i firmaets historie.
Åtte små medisinfabrikker Myndighetene har bestemt at det skal være produksjon av enkelte viktige legemidler - som industrien ikke vil produsere fordi det er ulønnsomt. I samarbeid med myndighetene etablerte Norges Apotekerforening (NAF) en ordning kalt Serviceproduksjonsordningen i 1987. Dette resulterte i at man fikk små, spesialiserte «medisinfabrikker» i noen utvalgte apotek, med tillatelse fra Legemiddelverket til å produsere for lagerhold og salg til andre apotek. I dag er det åtte produksjonsenheter som sikrer tilgjengeligheten for legemidler med lave salgsvolum - som den farmasøytiske industrien ikke ønsker å tilby ettersom omsetningen blir for liten. Dette er de åtte produksjonsenhetene: AS Den norske Eterfabrikk, Frogner apotek, Kragerø Tablettproduksjon AS, Ås produksjonslab AS, Haukeland sykehusapotek, Sykehusapoteket i Trondheim, Sykehusapoteket ved Rikshospitalet og Ullevål sykehusapotek. I dag omfatter ordningen 140 ulike legemidler , og de skal ikke konkurrere med industrien. Kilde: www.serviceproduksjon.no Opphav:
- Jeg har alltid vært opptatt av produksjon, og jeg startet min yrkesaktive karriere i Norges Apotekerforenings (NAF) laboratorier på Elverum etter farmasiutdanningen, forklarer Storeheier. Laboratoriet ble etablert som en farmasøytisk industribedrift mot slutten av 1970-tallet, da apotekene sluttet å produsere legemidler selv. Ikke alle kjenner til at det finnes produksjon av legemidler utenom de store legemiddelindustriene. En av grunnene er at apotekproduksjonsenhetene ikke kan markedsføre produktene sine. Apotekproduksjonen foregår nemlig etter apotek-lovgivingen, og produktene selges via norske apotek uten markedsføringstillatelse. I Norge kreves det en markedsføringstillatelse for å kunne markedsføre legemidler. Legemiddelindustrien reklamerer for registrerte produkter med strenge krav til dokumentasjon for å få markedsføringstillatelse. Smått og stort
- Apotekproduserte legemidler skal kun lages på etterspørsel. Apotek kan ikke skape en etterspørsel - det vil si at de ikke kan reklamere for produktene sine, sier legemiddelinspektør Jørgen Huse i Statens legemiddelverk. Leger i Norge har en fri forskrivingsrett og kan forskrive legemidler som ikke er industrifremstilt. Apotekene i Norge har leveringsplikt og må følgelig levere de legemidlene legene forskriver, også i de tilfellene industrien ikke produserer dem. Da må apotekene enten selv lage legemidlene, noe de etter den nye loven ikke lenger er forpliktet til, eller kjøpe fra produksjonsenheter lik Kragerø Tablettproduksjon. Denne bedriften lager 26 preparater som selges til apotek over hele landet. I tillegg hender det at leger ønsker å få produsert spesialprodukter. Størrelsen på de ulike produktene kan variere - fra noen hundre til flere millioner tabletter i året. De største produktene er folsyre, natron og natriumklorid. Vokser sakte
Kragerø Tablettproduksjon har vokst langsomt - fra et par-tre ansatte og produksjon av 20.000 enheter/pakker i starten til 150.000 enheter i 2005 og en omsetning på sju millioner kroner. Etter at Storeheier solgte apoteket og konsentrerte seg om tablettproduksjonen, har bemanningen økt med to personer, noe som mottas godt i en by som sliter med for få arbeidsplasser. - Vi driver med en god del kryssubsidiering, sier Storeheier, som vet dette ikke klinger godt i en økonoms ører. - Noen produkter tjener vi godt på, mens enkelte produkter, eksempelvis atropin, burde ha kostet tre ganger den prisen vi tar om det skulle ha vært lønnsomt å lage den. Men hovedpoenget er at vi innen vår tilvirkingstillatelse har både rettigheter og plikter. Og produkter som ikke selges i stor skala, må fremskaffes til en fornuftig pris så lenge pasienter har behov for dem, forklarer Storeheier.
Norsk pionér Weifa AS var det første selskapet i Norge som markedsførte fenoxymetylpenicilliner - og det første i verden som produserte og markedsførte L-dopa-tabletter mot Parkinson. Han valgte nok ikke tidspunktet med omhu, farmasøyt Olaf Weider, da han i februar 1940 grunnla Weiders Farmasøytiske A/S i Oslo - forkortet til Weifa. Den 8. april samme år kom fabrikkens første tablettmaskin til byen, og Weider fikk den i hus like før tyskerne kom. Krigen medførte en rasjonalisering av råvarer, og Weider ble nødt til å se seg om etter naturlige råvarer til produksjonen. Dette la grunnlaget for et av firmaets mest kjente produkter, Weifa-C nypeekstrakt, som fortsatt finnes i Weifas sortiment. Weifa har fortsatt familien Weider som sin største eier, i dag med grunnleggerens sønn, Halvor Weider, som administrerende direktør. Malaysia
Etter krigen tok produksjonen seg opp og lokalene i Oslo ble for trange. Firmaet fikk bygd en fabrikk i Kragerø på gamle tyskerbunkere. Siden 1964 har all produksjon foregått i Kragerø. I dag sysselsetter selskapet nærmere 200 personer ved hovedkontoret i Oslo, to produksjonsenheter i Kragerø og en fabrikk i Kuala Lumpur i Malaysia, som produserer Weifas legemidler for det asiatiske markedet. Selskapet omsatte i fjor for 320 millioner kroner og er Kragerøs største private arbeidsplass med sine 160 ansatte i byen. Paracet stor
- Sammenlignet med andre legemiddelfirmaer er vi små, og vi må jobbe hardt for å eksistere. Mange av våre konkurrenter produserer i lavkostland, noe som er utfordrende for oss. Selv om vi har en fabrikk i utlandet, er målet å beholde produksjonen i Norge fordi vi mener det er viktig for bedriften, sier fabrikkdirektør Torgeir Heen til Dagens Medisin. I dag er Pyrisept, Ibux og Paracet firmaets mest kjente produkter, med det sist nevnte som det klart mestselgende legemidlet i firmaets historie.
Åtte små medisinfabrikker Myndighetene har bestemt at det skal være produksjon av enkelte viktige legemidler - som industrien ikke vil produsere fordi det er ulønnsomt. I samarbeid med myndighetene etablerte Norges Apotekerforening (NAF) en ordning kalt Serviceproduksjonsordningen i 1987. Dette resulterte i at man fikk små, spesialiserte «medisinfabrikker» i noen utvalgte apotek, med tillatelse fra Legemiddelverket til å produsere for lagerhold og salg til andre apotek. I dag er det åtte produksjonsenheter som sikrer tilgjengeligheten for legemidler med lave salgsvolum - som den farmasøytiske industrien ikke ønsker å tilby ettersom omsetningen blir for liten. Dette er de åtte produksjonsenhetene: AS Den norske Eterfabrikk, Frogner apotek, Kragerø Tablettproduksjon AS, Ås produksjonslab AS, Haukeland sykehusapotek, Sykehusapoteket i Trondheim, Sykehusapoteket ved Rikshospitalet og Ullevål sykehusapotek. I dag omfatter ordningen 140 ulike legemidler , og de skal ikke konkurrere med industrien. Kilde: www.serviceproduksjon.no Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 10/06
Kristin Henriksen
