Pfizer avviser all kritikk
Pfizers direktør Håvard Selby Ebbestad ber norske sykehus selv holde seg med lagre av de avregistrerte medikamentene de trenger. - Dette er ikke økonomisk mulig. Dessuten er det deres oppgave, ikke vår, svarer kritikerne.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
I et skriftlig tilsvar tar Pfizer AS kategorisk avstand fra professor Jens Hammerstrøms utspill i Dagens Medisin om produsentenes avregistrering av legemidler med lite kommersielt potensial.
- Når nye legemidler introduseres, erstatter de som regel eldre og mindre effektive legemidler. Etter en tid er de eldre legemidlene knapt nok i bruk, og produsenten velger å avregistrere dem. Dette er en naturlig syklus for enhver terapi: Nytt og bedre erstatter det eldre, skriver administrerende direktør Håvard Selby Ebbestad i Pfizer AS i et innlegg (side 59) i denne utgaven av Dagens Medisin.
- Andre motiver
Professor Jens Hammerstrøm peker på andre motiver når legemiddelindustrien velger å avregistrere legemidler: - Det finnes en del eldre legemidler som er veldokumenterte og svært nyttige. Men legemiddelindustrien ønsker ofte å fjerne disse og erstatte dem med nye medikamenter hvor inntjeningen er bedre, mener Hammerstrøm. - Norge er et lite marked og dette er medikamenter det selges relativt lite av. Noen slike medikamenter brukes av pasienter med alvorlige tilfeller av blodkreftsykdommer, sier Hammerstrøm. Fire ukers venting
Pfizer mener det er mulig å skaffe til veie avregistrerte preparater på en tifredsstillende måte: - Det finnes enkelte tilfeller hvor det eldre legemiddelet er å foretrekke - og norske pasienter har tilgang til det selv om det formelt sett er avregistrert i Norge. Ordningen som sikrer denne tilgangen, kalles registreringsfritak, forklarer Pfizer-direktøren i brevet. - Selvsagt kjenner norske leger til ordningen med registreringsfritak. Problemet er bare at dette er tungvint og omstendelig. Leveringstiden kan være lang, sist jeg forsøkte fikk jeg beskjed om fire uker. Det er ikke akseptabelt for en alvorlig syk pasient å vente så lenge, svarer Hammerstrøm. Uenige om lagerføring
- Men nå har du, som Pfizer påpeker, muligheten til å kjøpe inn et lager tilsvarende ett års forbruk - slik at du i hastetilfeller slipper å søke om registreringsfritak. - Å lagerføre legemidler har tradisjonelt vært en oppgave for legemiddelprodusenter og distributører. Hvorfor skal en sykehusavdeling måtte påta seg en slik økonomisk belastning som en stor legemiddelprodusent selv ikke ser seg tjent med å ta? De forsøker å kvitte seg med oppgaver som genererer utgifter, mener Hammerstrøm. Pfizer-direktøren understreker tvert imot at «det er kjent at godt fungerende onkologiavdelinger sørger for å ha et lite lager av lite brukte legemidler for å dekke behovet frem til ny forsyning er på plass». Slo alarm
Hammerstrøm fant som daværende leder av Norsk selskap for hematologi situasjonen så alarmerende at han varslet Helsetilsynet, Legemiddelverket og Helsedepartementet. Som en følge av dette ligger saken nå på Legemiddelverkets bord. I brevet til Helsetilsynet tar Hammerstrøm for seg en rekke eksempler på hvilke preparater han sikter til, omtalt i Dagens Medisin (03/2004). Ett av disse medikamentene er Zavedos fra Pharmacia, som nå ligger under Pfizer. Dette er et cytostatikum som brukes til blodkreftsykdommene myelomatose og akutt myelogen leukemi. - Hammerstrøm bommer
Håvard Selby Ebbestad i Pfizer AS mener Hammerstrøm bommer når han bruker Zavedos som eksempel, og påpeker at Pfizer søkte råd i fagmiljøet forut for avregistreringen: - Før avregistreringen konsulterte Pfizer Det norske Radiumhospital, Rikshospitalet og Haukeland sykehus. Disse sykehusene brukte legemiddelet mest. Hos sykehusene var det ingen motforestillinger til avregistrering av Zavedos kapsler - så lenge det fortsatt ville være tilgjengelig som injeksjon og at kapslene om nødvendig kunne skaffes på registreringsfritak, skriver Ebbestad i sitt svar til Hammerstrøm. - Så ikke pasientene
- Myelomatose-pasientene kom på dette tidspunktet kun til Rikshospitalet for høydosebehandling. Til vanlig går de til kontroll ved sine lokalsykehus. Derved så ikke Rikshospitalet de pasientene vi her snakker om. Radiumhospitalet så heller ikke disse pasientene. Vi som faktisk bruker Zavedos-kapsler i denne behandlingen, ble aldri spurt, svarer Hammerstrøm. Et annet av Hammerstrøms eksempler var det injiserbare aldosteron-antagonist-diuretikumet Soldoctone, også det fra Pharmacia/Pfizer: - Legemiddelet er fortsatt tilgjengelig på registreringsfritak, og det finnes alternativer til Soldoctone, betrygger Selby Ebbestad i Pfizer. - Meg bekjent finnes det ikke noe annet injiserbart aldosteron-antagonist-diuretikum på markedet enn Soldactone, svarer Hammerstrøm. Etikk og moral?
- Legemiddelprodusentene har et moralsk og etisk ansvar, ved siden av å skulle tjene penger. Hvis legemiddelprodusentene vil oppfattes som seriøse aktører i helsevesenet, må de være villige til å hjelpe til med å skaffe viktige legemidler til sjeldne sykdommer og små pasientgrupper, selv om fortjenesten av og til i slike tilfeller er lav, sier professoren. Og legger til: - Pfizer har råd til å inviterere forballstjernen Pelé for å fortelle leger om potensforstyrrelser under kostbare arrangement på dyre hoteller. Da er det vanskelig å forstå at de ikke kan bruke litt penger på noe så viktig som dette, sier Hammerstrøm.
Full støtte til Hammerstrøm - Norske pasienter skal ikke behøve å lide fordi de bor i et lite land, sier professor Finn Wisløff. Han gir Hammerstrøm sin fulle støtte. Avdelingsoverlege ved hematologisk avdeling på Ullevål universitetssykehus, professor Finn Wisløff, mener det er uaktuelt å følge Pfizer-direktørens råd om at sykehuset selv kan holde et lager av avregistrerte medikamenter. Umulig i praksis
- I praksis er dette helt umulig. En sykehusavdeling er en liten enhet underlagt en streng økonomisk kontroll. Det ville ha blitt slått hardt ned på om jeg satt på et lager verdt hundre tusen, og som vi kanskje ikke fikk brukt, sier Wisløff. Han er heller ikke begeistret for å måtte vente på et vedtak om registreringsfritak: - Vi kan ikke bestandig vente den tiden det tar å få et slikt preparat på registreringsfritak. Av og til må vi sette inn en behandling raskere enn som så. Økonomisk motiv
Wisløff har liten tro på at løsningen ligger i å appellere til legemiddelprodusentene: - Disse medikamentene er ikke avregistrert på verdensbasis. Legemiddelprodusentene vurderer dette ut fra rent økonomiske motiv. De synes det er uforholdsmessig dyrt å ha disse medikamentene registrert i et lite land som Norge. Det er naturlig. Legemiddelprodusentene verken er, eller skal være, idealister. De tenker ene og alene inntjening. Men at helsemyndighetene også skal tenke markedsøkonomi, er straks mer problematisk. En viktig kamp
Wisløff mener løsningen ligger i å etablere faggrupper som har ansvaret overfor helsemyndighetene for å lage en behandlingsplan innen hver sykdomsgruppe. Hvor så helsemyndighetene påtar seg å opprette et sentralt lager der også medikamenter med lite kommersielt potensial finnes. - Dette bør være et nasjonalt ansvar, mener Wisløff, og legger til: - Dette er en viktig sak. Det er svært viktig for den enkelte pasient og det er prinsipielt viktig. Jeg er glad Jens Hammerstrøm tar denne kampen, og jeg støtter ham fullt ut. Opphav:
Professor Jens Hammerstrøm peker på andre motiver når legemiddelindustrien velger å avregistrere legemidler: - Det finnes en del eldre legemidler som er veldokumenterte og svært nyttige. Men legemiddelindustrien ønsker ofte å fjerne disse og erstatte dem med nye medikamenter hvor inntjeningen er bedre, mener Hammerstrøm. - Norge er et lite marked og dette er medikamenter det selges relativt lite av. Noen slike medikamenter brukes av pasienter med alvorlige tilfeller av blodkreftsykdommer, sier Hammerstrøm. Fire ukers venting
Pfizer mener det er mulig å skaffe til veie avregistrerte preparater på en tifredsstillende måte: - Det finnes enkelte tilfeller hvor det eldre legemiddelet er å foretrekke - og norske pasienter har tilgang til det selv om det formelt sett er avregistrert i Norge. Ordningen som sikrer denne tilgangen, kalles registreringsfritak, forklarer Pfizer-direktøren i brevet. - Selvsagt kjenner norske leger til ordningen med registreringsfritak. Problemet er bare at dette er tungvint og omstendelig. Leveringstiden kan være lang, sist jeg forsøkte fikk jeg beskjed om fire uker. Det er ikke akseptabelt for en alvorlig syk pasient å vente så lenge, svarer Hammerstrøm. Uenige om lagerføring
- Men nå har du, som Pfizer påpeker, muligheten til å kjøpe inn et lager tilsvarende ett års forbruk - slik at du i hastetilfeller slipper å søke om registreringsfritak. - Å lagerføre legemidler har tradisjonelt vært en oppgave for legemiddelprodusenter og distributører. Hvorfor skal en sykehusavdeling måtte påta seg en slik økonomisk belastning som en stor legemiddelprodusent selv ikke ser seg tjent med å ta? De forsøker å kvitte seg med oppgaver som genererer utgifter, mener Hammerstrøm. Pfizer-direktøren understreker tvert imot at «det er kjent at godt fungerende onkologiavdelinger sørger for å ha et lite lager av lite brukte legemidler for å dekke behovet frem til ny forsyning er på plass». Slo alarm
Hammerstrøm fant som daværende leder av Norsk selskap for hematologi situasjonen så alarmerende at han varslet Helsetilsynet, Legemiddelverket og Helsedepartementet. Som en følge av dette ligger saken nå på Legemiddelverkets bord. I brevet til Helsetilsynet tar Hammerstrøm for seg en rekke eksempler på hvilke preparater han sikter til, omtalt i Dagens Medisin (03/2004). Ett av disse medikamentene er Zavedos fra Pharmacia, som nå ligger under Pfizer. Dette er et cytostatikum som brukes til blodkreftsykdommene myelomatose og akutt myelogen leukemi. - Hammerstrøm bommer
Håvard Selby Ebbestad i Pfizer AS mener Hammerstrøm bommer når han bruker Zavedos som eksempel, og påpeker at Pfizer søkte råd i fagmiljøet forut for avregistreringen: - Før avregistreringen konsulterte Pfizer Det norske Radiumhospital, Rikshospitalet og Haukeland sykehus. Disse sykehusene brukte legemiddelet mest. Hos sykehusene var det ingen motforestillinger til avregistrering av Zavedos kapsler - så lenge det fortsatt ville være tilgjengelig som injeksjon og at kapslene om nødvendig kunne skaffes på registreringsfritak, skriver Ebbestad i sitt svar til Hammerstrøm. - Så ikke pasientene
- Myelomatose-pasientene kom på dette tidspunktet kun til Rikshospitalet for høydosebehandling. Til vanlig går de til kontroll ved sine lokalsykehus. Derved så ikke Rikshospitalet de pasientene vi her snakker om. Radiumhospitalet så heller ikke disse pasientene. Vi som faktisk bruker Zavedos-kapsler i denne behandlingen, ble aldri spurt, svarer Hammerstrøm. Et annet av Hammerstrøms eksempler var det injiserbare aldosteron-antagonist-diuretikumet Soldoctone, også det fra Pharmacia/Pfizer: - Legemiddelet er fortsatt tilgjengelig på registreringsfritak, og det finnes alternativer til Soldoctone, betrygger Selby Ebbestad i Pfizer. - Meg bekjent finnes det ikke noe annet injiserbart aldosteron-antagonist-diuretikum på markedet enn Soldactone, svarer Hammerstrøm. Etikk og moral?
- Legemiddelprodusentene har et moralsk og etisk ansvar, ved siden av å skulle tjene penger. Hvis legemiddelprodusentene vil oppfattes som seriøse aktører i helsevesenet, må de være villige til å hjelpe til med å skaffe viktige legemidler til sjeldne sykdommer og små pasientgrupper, selv om fortjenesten av og til i slike tilfeller er lav, sier professoren. Og legger til: - Pfizer har råd til å inviterere forballstjernen Pelé for å fortelle leger om potensforstyrrelser under kostbare arrangement på dyre hoteller. Da er det vanskelig å forstå at de ikke kan bruke litt penger på noe så viktig som dette, sier Hammerstrøm.
Full støtte til Hammerstrøm - Norske pasienter skal ikke behøve å lide fordi de bor i et lite land, sier professor Finn Wisløff. Han gir Hammerstrøm sin fulle støtte. Avdelingsoverlege ved hematologisk avdeling på Ullevål universitetssykehus, professor Finn Wisløff, mener det er uaktuelt å følge Pfizer-direktørens råd om at sykehuset selv kan holde et lager av avregistrerte medikamenter. Umulig i praksis
- I praksis er dette helt umulig. En sykehusavdeling er en liten enhet underlagt en streng økonomisk kontroll. Det ville ha blitt slått hardt ned på om jeg satt på et lager verdt hundre tusen, og som vi kanskje ikke fikk brukt, sier Wisløff. Han er heller ikke begeistret for å måtte vente på et vedtak om registreringsfritak: - Vi kan ikke bestandig vente den tiden det tar å få et slikt preparat på registreringsfritak. Av og til må vi sette inn en behandling raskere enn som så. Økonomisk motiv
Wisløff har liten tro på at løsningen ligger i å appellere til legemiddelprodusentene: - Disse medikamentene er ikke avregistrert på verdensbasis. Legemiddelprodusentene vurderer dette ut fra rent økonomiske motiv. De synes det er uforholdsmessig dyrt å ha disse medikamentene registrert i et lite land som Norge. Det er naturlig. Legemiddelprodusentene verken er, eller skal være, idealister. De tenker ene og alene inntjening. Men at helsemyndighetene også skal tenke markedsøkonomi, er straks mer problematisk. En viktig kamp
Wisløff mener løsningen ligger i å etablere faggrupper som har ansvaret overfor helsemyndighetene for å lage en behandlingsplan innen hver sykdomsgruppe. Hvor så helsemyndighetene påtar seg å opprette et sentralt lager der også medikamenter med lite kommersielt potensial finnes. - Dette bør være et nasjonalt ansvar, mener Wisløff, og legger til: - Dette er en viktig sak. Det er svært viktig for den enkelte pasient og det er prinsipielt viktig. Jeg er glad Jens Hammerstrøm tar denne kampen, og jeg støtter ham fullt ut. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 05/04
Tor A. Godal
