ANERKJENNELSE: Når vi anerkjenner at hjelp kan gis på ulike måter, åpner vi for et system som møter flere – og samtidig hjelper dem som trenger det mest, skriver Anne Karin Mullally, Mari Langmyr og Trond Morten Nejad Trondsen.

Slik snudde vi ventetiden i SiO psykisk helse

Ventetid til psykiske helsetjenester skaper utfordringer i hele Norge. For tre år siden opplevde vi ventetider på nesten fem måneder til lavterskel-samtaletilbudet i SiO Helse. Det har vi klart å snu til under 20 dager. Erfaringene vi har gjort kan være nyttige.

Publisert Sist oppdatert

SiO Helse er Studentsamskipnaden SiO sin helsetjeneste for studenter, og har blant annet tilbud innen psykisk helse og veiledning. Ventetiden var problematisk på mange måter. Vi var bekymret for at studenter skulle oppleve forverrede symptomer i løpet av ventetiden. Vi var også bekymret for at den lange ventetiden kunne føre til frustrasjon og håpløshet, og påvirke studentenes motivasjon for å søke hjelp. Størst bekymring var likevel knyttet til at vi ikke hadde innsikt i problemomfanget til studentene på venteliste.

Fra 2015 til 2022 økte vi antall konsultasjoner i psykisk helse med 67 prosent, fra 15.000 til nær 25.000. Likevel økte ventetiden. Handlingsrommet vårt for å snu situasjonen var begrenset. Rammene våre ble redusert i statsbudsjettet etter pandemien. Vi måtte rett og slett tenke på en annen måte.

Ressursstyring ble løsningen 

Vi gjennomførte tre store prosjekt i klinikken med overordnet mål om at alle skal få hjelp raskt, og at vi skal prioritere dem som trenger det mest. Prosjektene ble ledet av ansatte i fagmiljøet, noe som sikret en sterk forankring i klinikken.

Prosjekt 1 handlet om å skape en ny organisering av inntak. For å sikre at en-til-en-samtaler med terapeut ble brukt på de studentene som trengte det mest, måtte vi skaffe oss snarlig innsikt i symptomomfanget til søkerne. Vi innførte et digitalt søknadsskjema på Helsenorge, med faste inntaksteam hver formiddag hele uken. Studentene får vanligvis svar i løpet av 1-2 dager. Dette gir oss innsikt i problemomfang og hjelper oss å finne rett tilbud ut fra behov.

Prosjekt 2 handlet om å synliggjøre nettilbudet vårt. Vi gjorde nettsidene våre enklere å navigere og fremhevet mestringskurs og selvhjelp på nettsiden.

Prosjekt 3 handlet om å utvikle alternative tilbud til individuell oppfølging. Med kunnskap fra forskning som viser at helsefremmende tiltak kan ha god effekt, utviklet vi to kurs som adresserer de vanligste utfordringene blant studentene. Kursene fokuserte på bekymring, nedstemthet, tvil over valg, overtenking, konsentrasjon og prokrastinering.

Mestringskurs normaliserer 

Mestringskurs representerer mer enn bare formidling av selvhjelpsverktøy – de gir også en strukturert arena for å oppleve validering og normalisering i møte med personlige utfordringer. Erfaringene våre fra kursene viser at mange opplever stor verdi i å høre andres perspektiver og utfordringer. Tilbakemeldingene peker på at det å bli validert av jevnaldrende gir en opplevelse av gjenkjennelse og støtte som individuell terapi alene ikke alltid kan tilby.

Samtidig er vårt system utformet slik at dersom kursdeltakelse ikke er tilstrekkelig, er veien videre til individuell oppfølging både tydelig og kort.

Overraskende sterke resultater

Tiltakene ble lansert fra august 2023. Etter fire semestre med ny inntaksordning har resultatene overgått forventningene: 

  • Antall henvendelser gikk kraftig opp og økte med 52 prosent, fordi med digitalt mottak kom alle igjennom. Terskelen for å søke hjelp har også blitt lavere.
  • Ventetiden til individualterapi har i perioden vært i snitt på 16 dager, en nedgang på 82 prosent etter innføring av ny inntaksordning, og godt innenfor målet om maks 20 dager.
  • Inntaksprosessen oppleves som mindre belastende for studentene enn tidligere, da studentene som “kom gjennom nåløyet” først skulle til en vurderingssamtale.
  • Antallet konsultasjoner i klinikk har gått ned fra nesten 25.500 til 18.500 per år, en nedgang på 26 prosent, fordi vi var nødt til å redusere kapasiteten i tilbudet og kjøp av konsultasjoner eksternt. Dette var en konsekvens av at rammen med ekstern finansiering og tilskudd ble redusert med 21 prosent.

Overraskende nok gikk klager fra studenter ned med over 50 prosent. Tidligere handlet klagene i hovedsak om ventetid. Nå handler de om at studenten ønsker individuell oppfølging heller enn kurs. Vår erfaring er at ved mange vanlige helseplager kan studentene få god hjelp gjennom helsefremmende tiltak som kurs, og gjennom svar og i artikler på nettsiden Studenter spør. Gjennom kartlegging etter alle våre kurs ser vi at mange studenter ser ut til å være fornøyde med lavterskeltiltak.

Antallet kursdeltakere har økt med over 40 prosent

Lavterskeltiltak ble nøkkelen for å sikre et tilgjengelig helsetilbud for våre studenter. Når vi anerkjenner at hjelp kan gis på ulike måter, åpner vi for et system som møter flere – og samtidig hjelper dem som trenger det mest.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Powered by Labrador CMS