Opererer for få med gallesten
- Altfor mange pasienter med gallesten blir ikke operert, hevder lege ved Haukeland Universitetssykehus.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
BERGEN: Bakgrunnen for denne konklusjonen er en nylig publisert studie i European Journal of Surgery 2002;168(8-9):464-9.
Forfatterne konkluderer med at Norge har den laveste andelen gallestensoperasjoner i hele Vest-Europa og at det er store nasjonale geografiske forskjeller. Det ser for eksempel ut til at fire ganger så mange opereres i Østfold som i Oslo.
- Vi har fått styrket vår mistanke om at flere bør få fjernet galleblæren ved gallesten, men i fagmiljøet er det nok ingen ens oppfatning om at for få opereres, sier Gustav Pedersen. Han er assistentlege ved kirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus i Bergen og førsteforfatter av registerstudien.
Dyre komplikasjoner
Ifølge Pedersen er operasjonsraten lavere i Norge enn i noe annet land i Vest-Europa, selv om forekomsten av gallestenssykdom er omtrent på nivå med andre europeiske land. - Et interessant funn var at jo flere gastrokirurger et fylke har, desto færre operasjoner utføres. En mulig forklaring kan være at gallesten er en godartet lidelse, og ved sykehus med mange spesialister prioriteres kanskje andre, mer alvorlige sykdommer, antyder Pedersen. Han viser også til en amerikansk studie (Glasgow, 2000) som har sett på det helseøkonomiske aspektet ved å operere for gallesten, kontra konservativ behandling med kostveiledning og smertestillende medikamenter. Konklusjonen er at det lønner seg å operere. De mulige komplikasjonene, som betennelse i galleblære, bukspyttkjertel og i dype galleganger, koster helseøkonomisk mer enn tidlig operasjon. For uopererte gallestenspasienter er risikoen for å pådra seg én av disse komplikasjonene på tre prosent årlig, ifølge en svensk studie (Persson, 1996). Maner til moderasjon
- Jeg vil ikke oppfordre til større aggressivitet når det gjelder fjerning av galleblæren ved gallesten. Økt operasjonsrate vil selvfølgelig føre til at flere blir kvitt plagene, men samtidig øker også antallet komplikasjoner som følge av operasjon. Ved akutt betennelse i galleblæren tyder imidlertid mye på at flere bør opereres akutt innen tre til fire dager etter betennelsesutbrudd, sier overlege Tom Glomsaker ved Sykehuset Innlandet Gjøvik. Glomsaker er leder for Norsk gastroenterologisk forening. Han kjenner ikke studien, men vil tro at situasjonen er noe annerledes i 2003 sammenlignet med 1990-tallet; ved flere dagkirurgiske inngrep, fritt sykehusvalg og flere inngrep ved private klinikker. Ser reinnleggelser
Den samme kommentaren har også konstituert seksjonsoverlege Andreas Brudvik på gastrokirurgisk seksjon ved Sykehuset Østfold. - Jeg antar at indikasjonen for operasjon varierer noe fra lege til lege og fra sykehus til sykehus. Kan hende er de større sykehusene mer presset på akutt- og intensivbehandling. Man kan tenke seg at gallestenoperasjoner kanskje ikke prioriteres i like stor grad alle steder. Brudvik forteller at svært mange med galleblærebetennelse som behandles med antibiotika, blir reinnlagt - opptil flere ganger. - Noen blir sykmeldt, ikke få må bruke smertestillende medisin. Flere av dem kunne med fordel ha vært operert akutt, sier Andreas Brudvik til Dagens Medisin. - Feil datagrunnlag - Registerstudien har ikke tatt høyde for mulige feilkilder - og gir et galt datagrunnlag, hevder gastrokirurg Odd Mjåland. - Det er prisverdig at kollegene ved Haukeland forsøker å belyse behandlingen av gallesten i Norge. Dessverre er studien heftet med flere betydelige feil, påpeker Odd Mjåland, for tiden overlege ved Radiumhospitalet. Han var i flere år tilknyttet gastrokirurgisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus. For tre år siden disputerte han med avhandling om behandling av gallesten i Norge. Betydelige feil
Mjåland nevner et par eksempler: Manglende hensyntagen til polikliniske behandlinger og/eller interne overflyttinger mellom avdelinger kan ha ført til at antall papillotomier er underestimert med cirka fire ganger på landsbasis. Sykehusenes rapportering kan ha vært dårlig. For Oslo er summen av operasjoner og papillotomier oppgitt til cirka 200 for 1999. Bare operasjoner ved Ullevål, Aker og Diakonhjemmet utgjorde det året nesten 400, i tillegg til 300 papillotomier, ifølge Mjåland. - Med så pass betydelige feil i datagrunnlaget blir det ikke mulig å forholde seg til konklusjonene i artikkelen, sier Odd Mjåland. Ikke enig
- Vi har forholdt oss til data som Sintef Unimed har fremskaffet fra hvert enkelt sykehus, sier førsteforfatteren av registerstudien, assistentlege Gustav Pedersen ved kirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. - Dataene er basert på DRG-koding, og det er mulig at sykehusene kan ha kodet feil. Mønsteret i de fylkesvise forskjellene er imidlertid noenlunde det samme gjennom hele perioden. Alle typer av operasjoner på galleveiene er registrert, men det er bare operasjoner for gallesten som er sett på i denne studien. Dagkirurgiske operasjoner er tatt med, og er gjengitt i artikkelen. Konklusjonene blir derfor de samme. Når det gjelder underestimeringen av papillotomier, sier Pedersen at de fleste endoskopiske inngrepene er utført på de store sykehusene, og at praksisen ved de største sykehusene ikke er representativ for landsgjennomsnittet. Opphav:
Ifølge Pedersen er operasjonsraten lavere i Norge enn i noe annet land i Vest-Europa, selv om forekomsten av gallestenssykdom er omtrent på nivå med andre europeiske land. - Et interessant funn var at jo flere gastrokirurger et fylke har, desto færre operasjoner utføres. En mulig forklaring kan være at gallesten er en godartet lidelse, og ved sykehus med mange spesialister prioriteres kanskje andre, mer alvorlige sykdommer, antyder Pedersen. Han viser også til en amerikansk studie (Glasgow, 2000) som har sett på det helseøkonomiske aspektet ved å operere for gallesten, kontra konservativ behandling med kostveiledning og smertestillende medikamenter. Konklusjonen er at det lønner seg å operere. De mulige komplikasjonene, som betennelse i galleblære, bukspyttkjertel og i dype galleganger, koster helseøkonomisk mer enn tidlig operasjon. For uopererte gallestenspasienter er risikoen for å pådra seg én av disse komplikasjonene på tre prosent årlig, ifølge en svensk studie (Persson, 1996). Maner til moderasjon
- Jeg vil ikke oppfordre til større aggressivitet når det gjelder fjerning av galleblæren ved gallesten. Økt operasjonsrate vil selvfølgelig føre til at flere blir kvitt plagene, men samtidig øker også antallet komplikasjoner som følge av operasjon. Ved akutt betennelse i galleblæren tyder imidlertid mye på at flere bør opereres akutt innen tre til fire dager etter betennelsesutbrudd, sier overlege Tom Glomsaker ved Sykehuset Innlandet Gjøvik. Glomsaker er leder for Norsk gastroenterologisk forening. Han kjenner ikke studien, men vil tro at situasjonen er noe annerledes i 2003 sammenlignet med 1990-tallet; ved flere dagkirurgiske inngrep, fritt sykehusvalg og flere inngrep ved private klinikker. Ser reinnleggelser
Den samme kommentaren har også konstituert seksjonsoverlege Andreas Brudvik på gastrokirurgisk seksjon ved Sykehuset Østfold. - Jeg antar at indikasjonen for operasjon varierer noe fra lege til lege og fra sykehus til sykehus. Kan hende er de større sykehusene mer presset på akutt- og intensivbehandling. Man kan tenke seg at gallestenoperasjoner kanskje ikke prioriteres i like stor grad alle steder. Brudvik forteller at svært mange med galleblærebetennelse som behandles med antibiotika, blir reinnlagt - opptil flere ganger. - Noen blir sykmeldt, ikke få må bruke smertestillende medisin. Flere av dem kunne med fordel ha vært operert akutt, sier Andreas Brudvik til Dagens Medisin. - Feil datagrunnlag - Registerstudien har ikke tatt høyde for mulige feilkilder - og gir et galt datagrunnlag, hevder gastrokirurg Odd Mjåland. - Det er prisverdig at kollegene ved Haukeland forsøker å belyse behandlingen av gallesten i Norge. Dessverre er studien heftet med flere betydelige feil, påpeker Odd Mjåland, for tiden overlege ved Radiumhospitalet. Han var i flere år tilknyttet gastrokirurgisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus. For tre år siden disputerte han med avhandling om behandling av gallesten i Norge. Betydelige feil
Mjåland nevner et par eksempler: Manglende hensyntagen til polikliniske behandlinger og/eller interne overflyttinger mellom avdelinger kan ha ført til at antall papillotomier er underestimert med cirka fire ganger på landsbasis. Sykehusenes rapportering kan ha vært dårlig. For Oslo er summen av operasjoner og papillotomier oppgitt til cirka 200 for 1999. Bare operasjoner ved Ullevål, Aker og Diakonhjemmet utgjorde det året nesten 400, i tillegg til 300 papillotomier, ifølge Mjåland. - Med så pass betydelige feil i datagrunnlaget blir det ikke mulig å forholde seg til konklusjonene i artikkelen, sier Odd Mjåland. Ikke enig
- Vi har forholdt oss til data som Sintef Unimed har fremskaffet fra hvert enkelt sykehus, sier førsteforfatteren av registerstudien, assistentlege Gustav Pedersen ved kirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. - Dataene er basert på DRG-koding, og det er mulig at sykehusene kan ha kodet feil. Mønsteret i de fylkesvise forskjellene er imidlertid noenlunde det samme gjennom hele perioden. Alle typer av operasjoner på galleveiene er registrert, men det er bare operasjoner for gallesten som er sett på i denne studien. Dagkirurgiske operasjoner er tatt med, og er gjengitt i artikkelen. Konklusjonene blir derfor de samme. Når det gjelder underestimeringen av papillotomier, sier Pedersen at de fleste endoskopiske inngrepene er utført på de store sykehusene, og at praksisen ved de største sykehusene ikke er representativ for landsgjennomsnittet. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Studie om gallestenoperasjoner Studien er basert på data fra 28.048 gallestenoperasjoner og 55.622 sykehusinnleggelser fra 1992-99, nært opptil 100 prosent av alle operasjoner/innleggelser i perioden. - I 1999 ble det gjennomført 2887 laparoskopiske fjerninger av galleblæren, 548 åpne operasjoner og 790 endoskopiske prosedyrer, som spalting av gallegangene. - Laparoskopier utgjør nå 84 prosent av alle kolecystektomier (fjerning av galleblæren). Kilde: Gustav Pedersen, Haukeland universitetssykehus |
Dagens Medisin 07/03
Lisbeth Nilsen
