Ønsker nordisk forskningssamarbeid

- Når det gjelder kliniske studier generelt, ønsker vi blant annet å se om det er mulig å få til et større nordisk samarbeid. I mange sammenhenger er det hensiktsmessig å samarbeide på nordisk nivå, uttaler statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Bedre infrastruktur
I forrige utgave omtalte Dagens Medisin (05/2010) den store nedgangen i klinisk legemiddelforskning i Norge de siste årene, både fra kommersielle og ikke-kommersielle aktører. Flere uttrykte bekymring over utviklingen.
- Fra departementets side har vi hatt fokus på å styrke antallet kliniske studier generelt. Vi er kjent med nedgangen i antallet kliniske studier på legemidler, særlig kliniske studier med kommersielle aktører, og i denne forbindelsen har vi bedt helseforetakene om å redegjøre for den infrastrukturen som foretakene kan tilby for kliniske studier. I tillegg er det også viktig at fagmiljøene får informasjon om aktuelle studier, sier Mathisen.
I tvil om øremerking
- Er det behov for å øremerke egne midler til uavhengig forskning pålegemidler?
- I utgangspunktet vet jeg ikke om det er veien å gå. Det er viktigere å legge til rette for studier rent infrastrukturmessig. Vi kan oppfordre til flere legemiddelstudier i helseforetakene, men først når vi får rapportene fra foretakene, vet vi mer om hvor skoen trykker.
- Hvilken tidsfrist har foretakene fått på å melde tilbake til dere?
- Vi har akkurat nå fått tilbakemelding fra de regionale helseforetakene om at dette arbeidet vil være klart i løpet av et par uker, svarer Ragnhild Mathisen.
Liten andel via Forskningsrådet
Omtrent en tidel av alle midler som går til offentlig finansiert medisinsk forskning, fordeles gjennom Forskningsrådet. I budsjettet for i år har Forskningsrådet 250 millioner kroner til rådighet fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til helseforskning.
- Av disse går 24 millioner til Program for klinisk forskning, som bruker om lag halvparten til kliniske randomiserte studier av ulike slag, opplyser direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.
Han legger til at Forskningsrådet har en rolle innenfor kliniske studier, først og fremst for å finansiere større nasjonale eller fler-regionale studier, men at helsefore-takene til sammen har betydelige mer midler til klinisk forskning.
- Forskningsrådet har, i tillegg til Program for klinisk forskning, midler fra HOD til anvendte forskningsprogrammer. I tillegg har vi en rolle i basalforskningen, hovedsakelig finansiert av Kunnskapsdepartementet, sier Hallén.
Overrasket
Han er overrasket over nedgangen i kliniske legemiddelstudier til tross for en betydelig vekst i klinisk forskning i helseforetakene.
- Gjennom direkte bevilgninger til helseforetakene har det skjedd en svært stor vekst i klinisk forskning. Her har helseforetakene selv et stort ansvar for prioritering av midlene, mener Hallén.
- Kan man tenke seg at midler til uavhengige kliniske legemiddelstudier i større grad bør bevilges gjennom for eksempel Forskningsrådet og ikke direkte til foretakene?
- Det er en relevant problemstilling, og i tråd med internasjonale diskusjoner. Vi har sett at andre land, blant andre USA, diskuterer om det bør være et større innslag av offentlige finansiering av legemiddelforskning. Men jeg er usikker på om det er riktig å legge en større del av midlene til for eksempel Forskningsrådet.
Mulige flaskehalser
- Vi bør kanskje diskutere denne problemstillingen med helseforetakene og andre aktører for å komme til bunns i hvilke prioriteringer som er gjort, hva som er flaskehalsen og hva som er beste løsning. Hvis det er hensiktsmessig med en nasjonal konkurransearena for forskningsmidler til uavhengige legemiddelstudier, bør Forskningsrådet inn - og da må det en betydelig budsjettøkning til, konstaterer han.
- Uansett er denne typen studier en viktig del av den medisinske forsknings- og utviklingsaktiviteten i Norge, fastslår Hallén.
Dagens Medisin 06/10