Øker kompetansen på affektive lidelser

Om lag halvparten av alle som søker hjelp for alvorlig eller tilbakevendende depresjon har i virkeligheten en bipolar lidelse.
Fagmiljøene merker nå økt interesse for bipolare lidelser. I Agder-fylkene er Sørlandet sykehus i Arendal i full gang med å heve regionens kompetanse når det gjelder diagnostisering og behandling av bipolar lidelser og andre affektive lidelser. Det bygges et regionalt kompetansesenter, og neste år vil post C ved Psykiatrisk avdeling ta imot pasienter med affektive lidelser fra begge Agder-fylkene.
Pasientgruppen skal i hovedsak omfatte personer med bipolare lidelser, depresjon og spiseforstyrrelser. Posten skal tilføres kompetanse slik at det kan gjennomføres forskningsprosjekter.
Voksenpsykiatri for allmennleger
Det regionale kompetansesenteret er under oppbygging og skal ansette flere fagpersoner.
– Vi har valgt å starte med å utvikle kurs for primærhelsetjenesten. I tillegg utvikles det et kurs for andre yrkesgrupper, og et kurs om affektive lidelser blant barn og unge er under planlegging, forteller overlege og fagsjef Hans Løvdahl ved Sykehuset Sørlandet HF.
Overlege Olaf Bakke leder kursene i voksenpsykiatri for allmennleger. Kurset legger hovedvekten på depresjoner.
– Vi tilbyr seks kurskvelder etter arbeidstid og legger det opp slik at reiseveien blir kort. Til våren regner vi med å ha dekket hele Aust-Agder, og vi vil starte et tilbud for allmennleger i Vest-Agder, sier Bakke.
Veiledningstelefon
Han holdt kurs også i 1994–95. Siden da har mye skjedd når det gjelder diagnostisering og behandling. Angst og bipolare lidelser har kommet inn som en del av depresjonsbildet. Dagens kurs er derfor kraftig oppdatert og utvidet. Når ressursgruppen er på plass, stilles kurset til rådighet for de øvrige fylkene i Helse Sør-Øst.
Neste år skal en veiledningstelefon komme i drift. Den får to linjer, en for voksenpsykiatri og en for barne- og ungdomspsykiatri. Både allmennleger og leger og psykologer som arbeider i psykiatrien, kan benytte denne tjenesten.
Pasientene får også tilbud.
– I Arendal har den første gruppen pasienter med bipolar I-lidelse hatt sin første samling med psykoedukativ behandling. Dette skjer etter mønster fra Trondheim, forteller Bakke.
Vanskelig å skille
Diagnostisering og behandling av bipolare lidelser er sentralt i den nye kurspakken. Ved bipolar lidelse II er problemet ofte å stille en korrekt diagnose. Pasienten søker som regel lege for å få hjelp for en tyngende depresjon. Ofte har pasienten også mange angstsymptomer eller andre plager. Da er det lett å lande på diagnosen unipolar depresjon. For å unngå denne fallgruven, er det avgjørende at legen finner ut om pasienten tidligere har hatt en tydelig tendens til periodisk forløp, ofte mye svingninger med oppstemte eller hypomane episoder.
– Men pasienten vil ofte ikke forstå hva legen mener med «oppstemthet» eller «hypomani». Hvordan skal en stille spørsmål for å få informative svar?
– Vi anbefaler her en 32-punkts spørsmålsliste (HCL-32), som kan avdekke bipolar II-lidelse. Pasienten kan fylle ut spørsmålene hjemme og ta listen med til legen ved neste besøk, sier Løvdahl.

Litteratur: Sachs GS m.fl. NEJM 2007; 356: 1711. Rush AJ. Limitations in efficacy of antidepressant monotherapy. J Clin Psychiatry 2007; 68 Suppl 10:8-10.

Avslutter inklusjon i bipolarstudie

Ved Avdeling Østmarka på St. Olavs Hospital i Trondheim avsluttes nå inklusjonen av pasienter i en større studie vedrørende såkalt psykoedukativ behandling ved bipolar lidelse.
– I dag er ønsket om 80 pasienter oppfylt, sier psykolog Elin Wullum.
Pasientene skal nå følges i minst to år for å se hvor godt den psykoedukative behandlingen i grupper hjelper. Halvparten har fått ti slike undervisningssamlinger i gruppe, og den andre halvparten har fått tre timer individuell opplæring.
Ser seg tilbake
I gruppene undervises det om lidelsen, og pasientene lager sitt eget personlige program for å forebygge tilbakefall og krisesituasjoner. De første resultatene fra Trondheim er ventet i 2009.
En del av pasientkurset i Trondheim er å se seg tilbake i livet og finne sykdomsutløsende faktorer, det kan for eksempel være stress, søvnmangel eller rusbruk.
Verktøykasse
I løpet av ti kvelder utarbeider alle deltakerne sin egen forebyggingsplan og sin verktøykasse med tiltak som skal settes i verk hvis de merker at de blir syke.
Studier fra andre land viser at med psykoedukativ behandling får pasientene færre sykdomsperioder, og periodene er mildere. 
– Pasienter med bipolar lidelse bør kurses på samme måte som diabetikere og astmatikere, sier Wullum. 
 

Bipolare lidelser

• Ved bipolar I-lidelse får pasienten episoder med både mani og depresjon.
  
• Ved bipolar II-lidelse får ikke pasienten mani, men hypomane episoder.  Disse episodene er vanligvis ikke noe problem. Problemet er depresjonene, som stjeler tid og krefter. 
  
•  Bipolare lidelser omtales også som bipolare spektrumlidelser, hvor pasienten kan ha ulike mønstre i sine svingninger. 
  
•  Alkoholisme er hyppigere hos personer med bipolar lidelse enn i den generelle befolkningen. En kan også forveksle bipolar lidelse med ADHD og personlighetsforstyrrelse.

Temanummer Psykiatri, Dagens Medisin 30/07