Nyttårsforsett: - Ikke surmule
«Ullevål-leger mot nedleggelse». «Ullevål trues med dagsbøter». «Personellkrise på Ullevål». Dette er sitater i pressen om Ullevål sykehus, men de ansatte er lei av å klage.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
«Norsk helsevesen er i bakevja», ifølge en kronikk i Dagens Medisin før jul. Kronikken var skrevet av den svenske legen Åke Andrén Sandberg, som jobber ved kirurgisk avdeling på Haukeland sykehus i Bergen.
En av dem som reagerte på artikkelen, var overlege Odd Spandow ved øre-nese-halsavdelingen (ØNH) på Ullevål sykehus og professor ved Universitetet i Oslo (UiO).
Slett velkomst
Spandow kom til Norge etter klinisk utdanning og 30 yrkesaktive år i Sverige, men ble ønsket velkommen til et skittent og umøblert kontor. På et lager fant overlegen utrangerte bord og stoler han fikk sette sammen til et noenlunde tilfredsstillende kontor. - For meg var dette et bevis på en slett holdning til nye medarbeidere, påpeker Spandow. Dette var likevel bare begynnelsen. I dag kan han med hånden på hjertet si at han er skuffet over norsk helsevesen, men orker nesten ikke klage mer. - Hos oss har vi et nyttårsforsett om ikke å klage, sier professoren og overlegen. Økonomisk avhengighet
Spandow får bekreftende nikk fra kolleger som er samlet til en uhøytidelig prat om situasjonen. Likevel klarer de ikke holde munn når diskusjonen dreier seg om hvordan helsevesenet generelt, og Ullevål sykehus spesielt, har fallert. De synes ikke det er greit å se at antall senger på avdelingen halveres, at avdelingssjefer og andre høykompetente og forskningsinrettede kolleger slutter i protest. Og at mange melder overgang til det private der utfordringen er minimal, i alle fall i forhold til et sykehus som Ullevål. - Det oppleves frustrerende når arbeidsforholdene er tunge og utstyre umoderne, svikter eller savnes. Det er trist at muligheten til å følge nye medisinske trender og forskningsfronter ved deltakelse på kongresser utenfor Oslo er avhengig av legemiddelfirmaers økonomiske bidrag. At selv oppdatert informasjonsmateriale til pasienter skal bekostes av firmaer, og ikke av sykehuset, er uforståelig, sier Spandow. Feil bruk av leger
Pleiepersonellet på Ullevål er redusert til et minimum. Dette fører til at legene selv leter etter bortkomne journaler, papirskjemaer, pasientmerkelapper, ICD10-diagnoser og DRG-poeng. - Det er neppe den beste ressursbruken, opplyser legene. Årsaken til at det er blitt slik, er etter legenes syn helt opplagt, feil bruk av penger. - De kan jo bare begynne med å bruke oss til det vi skal gjøre, sier Spandow og de andre 12 kollegene. Blide svensker
Åke Andrén Sandberg påstår at han, av de landene han har jobbet i; England, Sveits, Sverige og Norge, aldri har sett så dårlig avkastning på pengene som i Norge. Legekollega Spandow har tidligere erfaring fra Sveits, Tyskland, USA og Sverige og er enig i flere av synspunktene til Sandberg. - Helsevesenet i Sverige er mer strømlinjeformet - med kortere vei fra ansatt til beslutningstaker. I Norge skal alle beslutninger skje etter korrekt byråkratiske tjenestevei. Etter min mening gjør dette det svenske helsevesenet mer effektivt. Svenskene har en god organisasjon, godt skolert personale og moderne instrumenter i tidsriktige lokaler som gjør dem i stand til å behandle flere pasienter hver dag enn hva tilfellet er i Norge, sier den norske legen. En viktig betraktning som kanskje er symptomatisk for situasjonen, er ifølge Spandow at helsearbeidere i Sverige er i et positivt og oppmuntrende miljø, er mer servicevennlige, gladere - og kanskje også mer ydmyke enn tilfellet er i Norge. At det er store forskjeller når det gjelder muligheter for utvikling og forskning i andre land, er kanskje én av årsakene til at rekruttering til høye profesjoner skjer av personer som kommer fra utlandet, tror Ullevål-legen. «Ingen kommentar» Den nye direktøren ved Ullevål sykehus, Helge Johan Kjersem, ønsker ikke å kommentere synspunktene til legene ved ØNH. Etter å ha fakset sakene til ham, fikk vi følgende svar fra en av hans medarbeidere: «Direktøren har lest det du fakset til ham, men han har lagt saken på is og vil vente med å gi en kommentar». Direktøren ga ingen begrunnelse for hvorfor han ikke vil si noe, og vedkommende vi pratet med kunne ikke opplyse når Kjersem mener at han kan si noe. President Hans Petter Aarseth i Legeforeningen vil kommentere saken på generell grunnlag: - Det svenske Läkarförbundet har gjort en spørreundersøkelse blant svenske leger som jobber i Norge. Den viser at det er to ting de er fornøyde med i Norge; lønn og arbeidsmiljø. Så synet på det norske helsevesenet kan nok være litt varierende. Spesialistudanningen er derimot bedre i Sverige enn i Norge. Ellers kjenner jeg meg igjen i beskrivelsene av norske sykehus, sier Aarseth. Opphav:
Spandow kom til Norge etter klinisk utdanning og 30 yrkesaktive år i Sverige, men ble ønsket velkommen til et skittent og umøblert kontor. På et lager fant overlegen utrangerte bord og stoler han fikk sette sammen til et noenlunde tilfredsstillende kontor. - For meg var dette et bevis på en slett holdning til nye medarbeidere, påpeker Spandow. Dette var likevel bare begynnelsen. I dag kan han med hånden på hjertet si at han er skuffet over norsk helsevesen, men orker nesten ikke klage mer. - Hos oss har vi et nyttårsforsett om ikke å klage, sier professoren og overlegen. Økonomisk avhengighet
Spandow får bekreftende nikk fra kolleger som er samlet til en uhøytidelig prat om situasjonen. Likevel klarer de ikke holde munn når diskusjonen dreier seg om hvordan helsevesenet generelt, og Ullevål sykehus spesielt, har fallert. De synes ikke det er greit å se at antall senger på avdelingen halveres, at avdelingssjefer og andre høykompetente og forskningsinrettede kolleger slutter i protest. Og at mange melder overgang til det private der utfordringen er minimal, i alle fall i forhold til et sykehus som Ullevål. - Det oppleves frustrerende når arbeidsforholdene er tunge og utstyre umoderne, svikter eller savnes. Det er trist at muligheten til å følge nye medisinske trender og forskningsfronter ved deltakelse på kongresser utenfor Oslo er avhengig av legemiddelfirmaers økonomiske bidrag. At selv oppdatert informasjonsmateriale til pasienter skal bekostes av firmaer, og ikke av sykehuset, er uforståelig, sier Spandow. Feil bruk av leger
Pleiepersonellet på Ullevål er redusert til et minimum. Dette fører til at legene selv leter etter bortkomne journaler, papirskjemaer, pasientmerkelapper, ICD10-diagnoser og DRG-poeng. - Det er neppe den beste ressursbruken, opplyser legene. Årsaken til at det er blitt slik, er etter legenes syn helt opplagt, feil bruk av penger. - De kan jo bare begynne med å bruke oss til det vi skal gjøre, sier Spandow og de andre 12 kollegene. Blide svensker
Åke Andrén Sandberg påstår at han, av de landene han har jobbet i; England, Sveits, Sverige og Norge, aldri har sett så dårlig avkastning på pengene som i Norge. Legekollega Spandow har tidligere erfaring fra Sveits, Tyskland, USA og Sverige og er enig i flere av synspunktene til Sandberg. - Helsevesenet i Sverige er mer strømlinjeformet - med kortere vei fra ansatt til beslutningstaker. I Norge skal alle beslutninger skje etter korrekt byråkratiske tjenestevei. Etter min mening gjør dette det svenske helsevesenet mer effektivt. Svenskene har en god organisasjon, godt skolert personale og moderne instrumenter i tidsriktige lokaler som gjør dem i stand til å behandle flere pasienter hver dag enn hva tilfellet er i Norge, sier den norske legen. En viktig betraktning som kanskje er symptomatisk for situasjonen, er ifølge Spandow at helsearbeidere i Sverige er i et positivt og oppmuntrende miljø, er mer servicevennlige, gladere - og kanskje også mer ydmyke enn tilfellet er i Norge. At det er store forskjeller når det gjelder muligheter for utvikling og forskning i andre land, er kanskje én av årsakene til at rekruttering til høye profesjoner skjer av personer som kommer fra utlandet, tror Ullevål-legen. «Ingen kommentar» Den nye direktøren ved Ullevål sykehus, Helge Johan Kjersem, ønsker ikke å kommentere synspunktene til legene ved ØNH. Etter å ha fakset sakene til ham, fikk vi følgende svar fra en av hans medarbeidere: «Direktøren har lest det du fakset til ham, men han har lagt saken på is og vil vente med å gi en kommentar». Direktøren ga ingen begrunnelse for hvorfor han ikke vil si noe, og vedkommende vi pratet med kunne ikke opplyse når Kjersem mener at han kan si noe. President Hans Petter Aarseth i Legeforeningen vil kommentere saken på generell grunnlag: - Det svenske Läkarförbundet har gjort en spørreundersøkelse blant svenske leger som jobber i Norge. Den viser at det er to ting de er fornøyde med i Norge; lønn og arbeidsmiljø. Så synet på det norske helsevesenet kan nok være litt varierende. Spesialistudanningen er derimot bedre i Sverige enn i Norge. Ellers kjenner jeg meg igjen i beskrivelsene av norske sykehus, sier Aarseth. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 07/01
Kristin A. Henriksen
