Nye hofteproteser gir flere reoperasjoner
Pasienter som har fått nye, usementerte hofteimplantater, har opptil 3,5 ganger større risiko for å bli reoperert enn pasienter med eldre, godt sementerte proteser. - Nye proteser er for dårlig dokumentert, og i dag er det ingen gode grunner for å velge disse fremfor eldre proteser, hevder overlege Ove Furnes ved Haukeland sykehus.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
BERGEN: Årsrapporten fra Nasjonalt register for leddproteser viser at 14 år etter implantering av hofteprotese, må langt flere pasienter med nyere, usementerte proteser opereres på nytt. 40 prosent av de nye implantatene må byttes, mot kun ti prosent av eldre, sementerte proteser.
Dataene fra registeret viser at i overkant av hver sjette pasient med hofteprotese har fått usementert implantat. Opplysningene er hentet fra 1987-2001.
- For glade i å eksperimentere
- Også antatt gode usementerte proteser viser seg ikke å være bedre - mye taler for at de snarere er dårligere enn sementerte proteser, uttaler overlege og dr. med Ove Furnes ved ortopedisk klinikk ved Haukeland sykehus og ved Nasjonalt register for leddproteser. Overlegen mener at norske kirurger har vært for ivrige til å eksperimentere: - Selv om det er nødvendig å prøve ut nye proteser, kunne dette ha vært gjort i langt mindre omfang - og hvis det skal gjøres; i klinisk randomiserte forsøk hvor nye proteser sammenlignes med de veletablerte. Dårligere prognose ved reoperasjon
I overkant av 800 pasienter får hvert år satt inn usementerte proteser ved første gangs operasjon. Det er særlig pasienter under 60 år som har fått de nyeste hofteimplantatene. I løpet av en fjorten års periode vil over 300 av de vel 800 være reoperert. Og reoperasjon forverrer prognosen. For mens åtte av ti førstegangsinngrep er vellykket, får bare seks av ti pasienter et godt resultat ved reoperasjon. - Konsekvensene er alvorlige for disse pasientene, som ofte har flere år igjen i arbeidslivet, konstaterer Furnes. Bruker ikke nye
Ved Haukeland sykehus har ortopedene for lengst sluttet å bruke nye proteser. - En protese bør ha vært prøvd ut i minst ti år før det kan dokumenteres effekt, uttaler Furnes. Han konstaterer at det er flere sykehus som foretrekker usementerte proteser. Doktorarbeidet til Furnes viste at flere sementer; Boneloc og CMW3, hadde dårlige resultater allerede tre til fem år etter implantering og CMW1 etter ti års oppfølging. Studien viste også at sykdommen som resulterte i protese, hadde mindre betydning for det endelige behandlingsresultatet enn alderen til pasienten, protesetype, sementtype og festemetode. - Selv om yngre mennesker også sliter mer på protesene enn eldre, forklarer ikke dette alene de mange reoperasjonene ved usementerte proteser, sier Furnes. For dårlig dokumentasjon Omkring én av tre proteser som benyttes i Norge, mangler vitenskapelig dokumentasjon om kliniske resultater. Det fastslås i en fersk rapport fra Senter for medisinsk metodevurdering (SMM). SMM har i disse dager avsluttet rapportenSystematisk vurdering av vitenskapelig grunnlag for valg av implantater ved innsetting av total hofteleddsprotese i Norge. Her kommer det frem at hver tredje protese som er i bruk, eller tas i bruk, ikke kan vise til god nok dokumentasjon. Ekspertgruppen som står bak rapporten, oppfordrer helsemyndighetene til å klargjøre kravene til faktisk bruk. Ser poenget
Hans Petter Aarseth, leder i avdeling for spesialisthelsetjeneste i Sosial- og helsedirektoratet, sier til Dagens Medisin at han er åpen for en debatt. - I motsetning til medikamenter er ikke hofteproteser noe man bare slutter med. Å veie risiko opp mot sannsynlig god effekt, vil alltid være en utfordring i medisinen - men jeg ser poenget med å tydeliggjøre hva som bør være utprøvende behandling, ikke minst med tanke på pasientens rettigheter, sier Aarseth. For kort oppfølging
Rapporten konkluderer også med at usementerte hofteproteser foreløpig har for kort oppfølgingstid - og derfor er for dårlig dokumentert til å kunne anbefales som klinisk praksis. - Imidlertid er det viktig å huske at de usementerte protesene bare representerer omkring 15 prosent av alle proteser som benyttes her i landet, kommenterer direktør Berit Mørland i SMM, Sintef Unimed. De fleste artiklene som prosjektgruppen har gjennomgått, viser at usementerte proteser har en oppfølgingstid på under ti år. For bare tre av de usementerte protesene som ble brukt i Norge i 2000, var oppfølgingstiden på maksimum 12 år.
Etterlyser strengere krav - Jeg setter spørsmålstegn ved om det bør være en form for regulering, sier overlege dr. med. Arild Aamodt ved St. Olavs hospital. TRONDHEIM: Aamodt, som er spesialist i ortopedisk kirurgi, har vært med i SMMs ekspertgruppe og vurdert dokumentasjonen av hofteimplantater. Han mener det er tankevekkende at det ikke er strengere krav til dokumentasjon ved utvikling av nye proteser. Foreløpig er det bare EU-godkjenning av protesen som er nødvendig for at norske kirurger kan sette inn nye hofteproteser på pasientene sine. - Denne godkjenningen betyr egentlig ikke noe annet enn at produktet i seg selv ikke gjør skade på pasienten. Det er oppsiktsvekkende at det ikke er krav til klinisk nytte ved bruk av hofteproteser, sier Arild Aamodt. Opphav:
- Også antatt gode usementerte proteser viser seg ikke å være bedre - mye taler for at de snarere er dårligere enn sementerte proteser, uttaler overlege og dr. med Ove Furnes ved ortopedisk klinikk ved Haukeland sykehus og ved Nasjonalt register for leddproteser. Overlegen mener at norske kirurger har vært for ivrige til å eksperimentere: - Selv om det er nødvendig å prøve ut nye proteser, kunne dette ha vært gjort i langt mindre omfang - og hvis det skal gjøres; i klinisk randomiserte forsøk hvor nye proteser sammenlignes med de veletablerte. Dårligere prognose ved reoperasjon
I overkant av 800 pasienter får hvert år satt inn usementerte proteser ved første gangs operasjon. Det er særlig pasienter under 60 år som har fått de nyeste hofteimplantatene. I løpet av en fjorten års periode vil over 300 av de vel 800 være reoperert. Og reoperasjon forverrer prognosen. For mens åtte av ti førstegangsinngrep er vellykket, får bare seks av ti pasienter et godt resultat ved reoperasjon. - Konsekvensene er alvorlige for disse pasientene, som ofte har flere år igjen i arbeidslivet, konstaterer Furnes. Bruker ikke nye
Ved Haukeland sykehus har ortopedene for lengst sluttet å bruke nye proteser. - En protese bør ha vært prøvd ut i minst ti år før det kan dokumenteres effekt, uttaler Furnes. Han konstaterer at det er flere sykehus som foretrekker usementerte proteser. Doktorarbeidet til Furnes viste at flere sementer; Boneloc og CMW3, hadde dårlige resultater allerede tre til fem år etter implantering og CMW1 etter ti års oppfølging. Studien viste også at sykdommen som resulterte i protese, hadde mindre betydning for det endelige behandlingsresultatet enn alderen til pasienten, protesetype, sementtype og festemetode. - Selv om yngre mennesker også sliter mer på protesene enn eldre, forklarer ikke dette alene de mange reoperasjonene ved usementerte proteser, sier Furnes. For dårlig dokumentasjon Omkring én av tre proteser som benyttes i Norge, mangler vitenskapelig dokumentasjon om kliniske resultater. Det fastslås i en fersk rapport fra Senter for medisinsk metodevurdering (SMM). SMM har i disse dager avsluttet rapportenSystematisk vurdering av vitenskapelig grunnlag for valg av implantater ved innsetting av total hofteleddsprotese i Norge. Her kommer det frem at hver tredje protese som er i bruk, eller tas i bruk, ikke kan vise til god nok dokumentasjon. Ekspertgruppen som står bak rapporten, oppfordrer helsemyndighetene til å klargjøre kravene til faktisk bruk. Ser poenget
Hans Petter Aarseth, leder i avdeling for spesialisthelsetjeneste i Sosial- og helsedirektoratet, sier til Dagens Medisin at han er åpen for en debatt. - I motsetning til medikamenter er ikke hofteproteser noe man bare slutter med. Å veie risiko opp mot sannsynlig god effekt, vil alltid være en utfordring i medisinen - men jeg ser poenget med å tydeliggjøre hva som bør være utprøvende behandling, ikke minst med tanke på pasientens rettigheter, sier Aarseth. For kort oppfølging
Rapporten konkluderer også med at usementerte hofteproteser foreløpig har for kort oppfølgingstid - og derfor er for dårlig dokumentert til å kunne anbefales som klinisk praksis. - Imidlertid er det viktig å huske at de usementerte protesene bare representerer omkring 15 prosent av alle proteser som benyttes her i landet, kommenterer direktør Berit Mørland i SMM, Sintef Unimed. De fleste artiklene som prosjektgruppen har gjennomgått, viser at usementerte proteser har en oppfølgingstid på under ti år. For bare tre av de usementerte protesene som ble brukt i Norge i 2000, var oppfølgingstiden på maksimum 12 år.
Etterlyser strengere krav - Jeg setter spørsmålstegn ved om det bør være en form for regulering, sier overlege dr. med. Arild Aamodt ved St. Olavs hospital. TRONDHEIM: Aamodt, som er spesialist i ortopedisk kirurgi, har vært med i SMMs ekspertgruppe og vurdert dokumentasjonen av hofteimplantater. Han mener det er tankevekkende at det ikke er strengere krav til dokumentasjon ved utvikling av nye proteser. Foreløpig er det bare EU-godkjenning av protesen som er nødvendig for at norske kirurger kan sette inn nye hofteproteser på pasientene sine. - Denne godkjenningen betyr egentlig ikke noe annet enn at produktet i seg selv ikke gjør skade på pasienten. Det er oppsiktsvekkende at det ikke er krav til klinisk nytte ved bruk av hofteproteser, sier Arild Aamodt. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Hofteleddsproteser Årlig opereres cirka 6500 hofteproteser i Norge, hvorav omkring 5500 førstegangsoperasjoner. - Omkring hver tredje protese som ble brukt i Norge i år 2000 manglet vitenskapelig dokumentasjon om kliniske resultater. - Gjennomsnittsalder ved innsetting av hofteprotese i Norge er knappe 70 år. Kilde: Senter for medisinsk metodevurdering/Arild Aamodt |
Temabilag: Muskler og skjelett, Dagens Medisin 15/02
Lisbeth Nilsen
