FORSTÅELSE: Uten tilgang til forskere som forstår de særegne kunnskapsbehovene og metodologiske utfordringene ved forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, vil kunnskapsløftet som nå lanseres bli vanskelig å gjennomføre, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: GettyImages

Foto:

Nye forskningsmidler fordrer tilpasset forskningskompetanse

Kunnskapsløftet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene krever kvalifiserte forskere som kan bidra til innovativ tjenesteutvikling

Publisert Sist oppdatert
Marit Kirkevold

Norges forskningsråd lyser i år ut 104 millioner kroner til forskning og innovasjon som skal styrke bærekraften i kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) skal bidra til å styrke samarbeidet mellom kommuner og etablerte forskningsmiljøer.

Det er svært gledelig at norske myndigheter følger opp rapporten fra Kommunenes strategiske forskningsorgan og en rekke politiske meldinger og nå setter av midler som skal gå til kunnskapsutvikling i de kommunale helse og omsorgstjenestene. Det er på høy tid med et kunnskapsløft i de kommunale helse og omsorgstjenestene i lys av helsepersonellkommisjonens konklusjoner som peker på at vi vil mangle fagfolk i helsesektoren om vi ikke klarer å omstille oss. Faktisk er situasjonen allerede ganske prekær i deler av de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Tilpasset forskningskompetanse

104 millioner er en god start for å intensivere forskningen i de kommunale helse og omsorgstjenestene. Men skal kunnskapsløftet lykkes må pengene brukes på en klok og effektiv måte. Det krever solid kunnskap om disse tjenestene, men også en forskningskompetanse som er tilpasset forskning i denne sektoren.

Norges forskningsråd har de siste åtte årene finansiert den tverrfaglige nasjonale Forskerskolen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene (MUNI-HEALTH-CARE), som har bidratt med forskeropplæring spesielt innrettet mot de kommunale helse og omsorgstjenestene. I denne perioden har 110 ph.d.-stipendiater med bakgrunn fra en lang rekke helseprofesjoner deltatt i en to-årig opplæring for å kunne håndtere de spesielle metodologiske og praktiske utfordringene som er knyttet til forskning i kommunal sektor. Hver og en av dem har hatt forskningsprosjekter som har utforsket relevante problemstillinger, og har utført sin forskning i samarbeid med kommunesektoren. Prosjektene har stor geografisk utbredelse og omfatter hele Norge, fra de minste til de største kommunene. Tilbudet i forskerskolen har rettet seg både til offentlig ph.d.stipendiater og stipendiater finansiert på andre måter. Felles for dem har vært behovet for et faglig fellesskap og for å utvikle metodisk ekspertise og solide prosjekter rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. 

Stipendiatenes prosjekter har stor tematisk spennvidde - fra studier for bedre oppfølging av gravide og barn og unge i jordmor/helsesykepleietjenesten til brukerdrevet tjenesteinnovasjon av kommunale tjenester for personer med demens og deres pårørende, til utprøving av «hjemmesykehus» for alvorlig syke voksne, til nye og innovative tjenester til personer med psykiske lidelser og rus og personer som trenger rehabilitering hjemme. Stipendiatenes prosjekter representerer også et metodisk mangfold - fra klassiske intervensjonsstudier og registerforskning, til feltstudier og deltagende aksjonsforskning. Alle stipendiatprosjektene i forskerskolen har bidratt med kunnskap som kan informere tjenesteutviklingen i kommunene.

Forskerskolen

Stipendiatene har gjennom forskerskolens kurs og seminarer blitt utfordret til å gjøre kunnskapen de utvikler tilgjengelig for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Forskerskolen har også lagt vekt på å støtte stipendiatenes veiledere. Denne målrettede satsingen på kapasitetsbygging for å intensivere forskning som bidrar til kunnskapsløftet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene bør fortsette med uforminsket styrke i årene som kommer. Uten tilgang til forskere som forstår de særegne kunnskapsbehovene og metodologiske utfordringene ved forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, vil kunnskapsløftet som nå lanseres bli vanskelig å gjennomføre.

Vi anbefaler derfor at det etableres en bærekraftig finansiering for en videreføring av det arbeidet som er lagt ned i forskerskolen Muni-Health-Care over en årrekke. For å understøtte den satsingen som nå lanseres bør det legges til rette for at stipendiater og deres veiledere har en tilhørighet på tvers av kommuner, regioner, profesjoner og prosjekter og med en tydelig målsetting om å styrke kvaliteten og den nasjonale relevansen av forskningen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En videreføring av det nasjonale forskernettverket som er etablert gjennom forskerskolen vil kunne gi nye stipendiater en viktig arena for relevant kompetansebygging og erfaringsutveksling og tidligere stipendiater som nå skal videre i sin forskerkarriere som veiledere et videre kompetanseløft. Disse forskerne er godt posisjonert til å bidra til kunnskapsløftet i kommunal sektor både som forskere og veiledere. En nasjonal delingsarena er viktig for å tilgjengeliggjøre kompetansen og kunnskapen for alle Norges kommuner.

Signert Arbeidsgruppen i MUNI-Health-CARE:

Marit Kirkevold, Universitet i Oslo (UiO) og OsloMet (Leder),

Bodil Hansen Blix, UiT Norges Arktiske Universitet (medlem)

Marit Graue, Høgskolen på Vestlandet (medlem)

Line Kildal Bragstad, OsloMet (medlem)

Ragnhild Hellesø, UiO (medlem)

Berit Støre Brinkmann, Nord Universitet (medlem)

Astrid K Wahl, UiO (medlem)

Linda Aasvangen, UiO (koordinator)

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS