Ny retning for å hastebehandle hiv

Hurtigbehandling med hiv-medisiner, såkalt PEP-behandling, har lenge vært brukt hos pasienter som har blitt utsatt for smitte gjennom seksuell kontakt.
I 1997 ble det utgitt retningslinjer for profylaktisk behandling - såkalt PEP-behandling - men da bare for helsepersonell som hadde vært utsatt for risiko for hiv-smitte. Disse retningslinjene blir nå revidert.
Ferdig i år
Foreløpig har Norge ingen klare retningslinjer for profylakse etter seksuell eksponering, men et utkast til nasjonale retningslinjer som vil omfatte alle typer eksponering både i og utenfor helsevesenet, vil i nær fremtid oversendes Helsedirektoratet.
- Retningslinjene vil forhåpentligvis foreligge i år, ifølge assisterende avdelingsdirektør Hans Blystad ved Folkehelseinstituttet.
Reduserer smitterisikoen
Fagfolk mener det er tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å anta at hastebehandling med hiv-medisiner ved såkalt PEP-behandling - post eksposisjonsprofylakse - vil redusere smitterisikoen for hiv. Behandlingen gis ved alle sykehus i Norge i tilfeller der man anser smitterisikoen for stor.
- Tidligere var denne aktuell når helsepersonell ble utsatt for smitterisiko ved stikk og liknende, men nå behandles de som er blitt utsatt for seksuell smitte, dersom en anser risikoen for stor, sier seksjonsoverlege Arild Mæland ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål universitetssykehus.
Voldtektssaker
- Behandlingen er tilgjengelig og vurderes i hvert enkelt tilfelle. Den er mest aktuell ved voldtektssaker, men har også blitt brukt i andre tilfeller der det er stor smitterisiko, sier han.
Behandlingen er vanlige hiv-medisiner som blir gitt i en måned.
- Det er relativt sjelden vi gir denne behandlingen, og det er veldig sjelden at noen blir smittet i Norge, sier Mæland.
Må gis innen 72 timer
- Det fins ingen randomiserte forsøk som viser effekten av slik behandling, men oppfølgingsstudier fra USA tyder på at behandlingen reduserer risikoen for smitte - dersom den gis innen 72 timer, sier Blystad til Dagens Medisin.
Målet med retningslinjene er at helsepersonell og publikum skal vite når slik behandling er aktuell. Tilbudet og behandlingsapparatet rundt dette skal være likt i hele landet.
Skeptisk helsepersonell
Blystad forteller at helsepersonell tidligere har vært skeptisk til å behandle personer som har vært eksponert for smitte gjennom seksuell kontakt, fordi de har fryktet at behandlingen skulle brukes som «nødprevensjon» der det i utgangspunktet ikke er grunn til å frykte at en person er smittet.
 - I de kommende nasjonale retningslinjene er anbefalingene at behandlingen skal gis, foruten i voldtektssaker, i tilfeller der det er en kjent hiv-positiv kilde - eller dersom personene har vært eksponert for smitte i miljøer der en vet at risikoen er stor, eksempelvis i homoseksuelle miljøer i Oslo, forklarer Blystad.
Legen bestemmer
Denne behandlingen er i utgangspunktet ikke tilgjengelig for personer som frykter de er smittet, men som i utgangspunktet ikke synes å ha vært utsatt for smitterisiko, forklarer Blystad.
- I vårt utkast til retningslinjer har vi understreket betydningen av at avgjørelsen om å starte PEP-behandling tas av legen i nært samarbeid med pasienten. De ter til syvende og sist legen som er ansvarlig for behandlingen, slik at legen kan, hvis han/hun mener at det ikke er indikasjon for behandlingen, nekte behandling.
Legevaktens ansvar
I utkastet til retningslinjene går det frem at legevaktsentraler skal få ansvaret for behandlingen ettersom det korte handlingsrommet en har for behandling, krever at medisinene er tilgjengelige på kort tid. 

Dagens Medisin 22/08