Ny kur for hepatitt C
Et nytt, proteasehemmende legemiddel for behandling av kronisk hepatitt C blir snart godkjent i Norge. - Vi gleder oss til å ta det i bruk, sier dr.med. Zbigniew Konopski ved Oslo universitetssykehus.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Den nye medisinen boceprevir skal først og fremst gi en langt bedre behandling for den vanskeligste gruppen pasienter med hepatitt C-viruset (HCV), dem som har genotype 1.
- Pasientene med genotype 1 har hatt en så dårlig respons på behandlingen som i dag er tilgjengelig, at de stort sett har valgt ikke å bli behandlet det siste året i påvente av de nye medikamentene. De har ventet lenge på en bedre medisin, og jeg regner med at de vil ringe oss med en gang den kan tas i bruk, sier Zbigniew Konopski til Dagens Medisin.
Konopski er leder for Hepatologisk seksjon ved Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS).
Tilleggsmedisin
Det nye medikamentet produseres av det amerikanske selskapet Merck under navnet Victrelis. - Det er allerede godkjent for markedsføring i USA og er i ferd med å bli godkjent i EU. I Norge er det ventet på markedet rett over sommeren, opplyser MSD Norge AS.
Standard behandling for HCV er pegylert interferon i kombinasjon med ribavirin. Fire av fem pasienter med genotype 2 og 3 blir virusfrie etter behandling, mens bare om lag 45-50 prosent av pasientene med genotype 1 blir virusfrie. Når boceprevir benyttes i tillegg til interferon og ribavirin, skal sannsynligheten for å kurere genotype 1-pasientene øke til nærmere 70 prosent.
Økende gruppe
Genotype 1 har vært den dominerende typen blant pasientene med HCV i USA. - I Norge har genotype 3 dominert, opplyser Zbigniew Konopski.
- En studie fra 1996 viste at 35 prosent av hepatitt C-pasientene i Norge hadde genotype 1. Vi har nylig gjennomgått vårt pasientmateriale de siste ti årene og funnet at denne gruppen har økt til 42 prosent. Hva som er årsaken, er vanskelig å si sikkert. Det kan ha betydning at betydelig flere av de nye hepatitt C-tilfellene i Norge de siste fem årene skyldes smitte fra i utlandet, sier Konopski.
Lang historie
Spesialistene på lever- og infeksjonssykdommer i Norge har fulgt utviklingen av ny hepatitt C-medisin over lang tid.
- Den første rapporten om boceprevir ble lagt frem på en konferanse for ti år siden. Parallelt arbeides det med flere andre ?medikamenter med proteasehemmere. Ett av dem er telaprevir, som også har vist lovende resultater og snart vil bli godkjent. Vi har deltatt i studier av et tredje medikament blant proteasehemmere. En felles medisinsk betegnelse på disse er DAA - Direct Acting Agents, sier Konopski.
I startgropen
- Hvilke pasientgrupper kan ikke behandles med denne nye medisinen?
- Det vil vise seg. Med 70 prosent respons vil det fortsatt være 30 prosent som ikke blir kurert. Mange med hepatitt C utvikler alvorlig leversykdom, med skrumplever og i noen tilfeller leverkreft som konsekvens. Vi håper å kunne oppnå en større respons også hos dem med alvorlig leversykdom.
Konopski forteller at Hepatologisk seksjon ved OUS er klar til å ta i bruk boceprevir, siden de har deltatt i studier med DAA. - Vi er kjent med bivirkningene og kan takle dem. Muligheten for at pasienter skal utvikle residens, blir betraktelig mindre ved bruk av det nye medikamentet i tillegg til to som i dag brukes, sier han.
Viktig med henvisning og vurdering
- Mange fastleger har hepatitt C-pasienter. Det er viktig at disse blir henvist og vurdert, sier medisinsk rådgiver Henning Høyte i MSD Norge AS.
Boceprevir, med merkenavnet Victrelis, er det første legemiddelet i en ny klasse medikamenter som har fått godkjenning fra USAs Food and Drug Administration. Virkningen er at boceprevir binder seg til hepatitt C-viruset og hindrer det i å formere seg.
Legemiddelet er beregnet på hepatitt C-pasienter som fortsatt har en fungerende lever og tidligere ikke har gjennomgått medikamentell behandling, eller som har forsøkt behandling uten å bli virusfri.
Kortere behandling
- Victrelis vil tredoble andelen vellykket behandling for genotype 1-pasienter som tidligere har forsøkt behandling, sier Høyte til Dagens Medisin.
Medikamentene som i dag brukes for hepatitt C, pegylert interferon og ribavirin, kan gi alvorlige bivirkninger. Boceprevir skal tas i tillegg til disse to.
- Vil pasientene få mindre bivirkninger med den nye medisinen?
- Når man legger til et nytt legemiddel til tidligere behandling, vil man ikke få færre bivirkninger mens legemiddelet tas. Men bivirkningene reduseres fordi behandlingstiden blir kortere når man tar Victrelis. Over halvparten av pasientene kan få et halvt års behandling mot ett års behandling i dag, altså en betydelig kortere periode med bivirkninger.
Unngå transplantasjon
Ifølge MSD Norge kan så mange som 20.000-30.000 personer i Norge være smittet med hepatitt C-viruset, mange uten at de selv er klar over det. Av 70-80 levertransplantasjoner årlig i Norge er hepatitt C årsak til om lag halvparten.
- Vi har store forventninger til at Victrelis vil føre til at flere blir kvitt sin infeksjon og kan unngå å utvikle alvorlig leversykdom, sier Henning Høyte.
Hepatitt C
- De fleste som smittes av hepatitt C-virus (HCV), kan få et kronisk forløp med risiko for levercirrhose og senere hepatocellulært karsinom.
- HCV utgjør størstedelen av antall meldte hepatitt-tilfeller i Norge og forekommer i dag i all hovedsak blant injiserende misbrukere.
- Verdens helseorganisasjon har estimert at cirka 3 prosent av verdens befolkning er smittet av HCV, det vil si mer enn 170 millioner kroniske bærere.
- Sykdommen behandles med interferon i kombinasjon med ribavirin. Mens cirka 80 prosent av pasienter med genotype 2 og 3 blir varig virusfrie etter behandling, er responsen vesentlig dårligere for pasienter med genotype 1.
- Den nye medisinen, boceprevir, skal tas i tillegg til interferon og ribavirin.
Dagens Medisin 10/2011