Norsk forening for palliativ behandling
En forening for palliativ behandling vil kunne uttale seg i saker som den vi har opplevd i Bærum. Men det viktigste er å delta i den offentlige debatten og bidra til at et utdanningstilbud innen palliativ medisin kommer i gang.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
FORENING Anestesilege Per Engstrand som har ledet interimsstyret er ikke i tvil om at en egen norsk forening kan være samlende på helsepersonell som pleier alvorlig syke og døende.
- Det er viktig at vi er synlige i diskusjonen, sier han.
Stiftelsesmøtet ble holdt under den 6. Nordiske Kongressen for Palliativ Vård i Trondheim forrige uke, og Engstrand håper den vil favne alle faggruppene inne helsevesenet.
- Det viktigste nå er å få i gang en utdanning. Palliativ pleie må få en mye større plass i undervisningen på grunnutdanningsnivået. I neste omgang må vi få en bedre organisering av tilbudet. Den forrige regjeringen hadde dette som satsingsområde og lovet penger til smertelindrende enheter ved flere regionsykehus. Disse pengene venter vi fortsatt på, sier Engstrand og frykter at entusiasmen som er blitt skapt ikke holder stort lengre om det ikke skjer noe.
En forening skal bidra med åpenhet rundt debatten om for eksempel terminal sedering.
- Vi må nok gå noen runder for å få bort mystikken rundt dette. Men i foreningen skal det være høyt under taket, og det er viktig å stå samlet, forsetter Engstrand.
De norske legene er ikke alene om å ønske seg et bedre utdanningstilbud innen palliativ behandling. Tiden er inne til å samle seg om felles nordiske utdanningskrav innenfor palliativ behandling.
- Vi kan ikke lenger støtte oss på ildsjelene som har stått på de siste 15 årene. Til det har vi kommet for langt, sier overlege Lise Pedersen fra Danmark. Hun har sittet i en gruppe som har utredet mulighetene. Området er i rivende utvikling, og i en rekke land, som for eksempel England, Canada og New Zeland, er palliativ behandling en medisinsk spesialitet. Her i Norden har det ikke eksistert noen krav til den viten legen skal ha.
- Vi ønsker å bygge på de planene som eksisterer, men de må tilpasses den nordiske kulturen, sier Pedersen.
- En utdannelse vil også fungere som en kvalitetssikring på behandlingen som pasienten får, sier Per-Anders Heedman fra Sverige.
- Retningslinjene for utdannelsen må favne vidt. Det må stilles krav på alle områder; de fysiske, psykososiale, etiske og organisasjonsmessige sider ved behandlingen, forklarer lege Valgerdur Sigurdardottir fra Island.
Kravet om en utdanning kommer fra dem som jobber med palliativ behandling til daglig. At de vil møte motargumenter er de sikre på.
- Noen vil nok si at vi ikke trenger flere spesialister blant legene. EU jobber blant annet for å få færre spesialister innenfor medisin. Jobben fremover blir å skape allianser slik at utdanningen kan være på trappene om ikke alt forlenge, sier Heedman.
Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Opiater til døende doblet på 20 år |
| - Uthengt som mordere |
Dagens Medisin 11/00
Anne-Lise Aakervik
