NO-test fanger opp ni av ti astmapasienter
- Når vi tester for nitrogenoksid i utåndingsluften, fanger vi opp ni av ti astmapasienter. Diagnostikken blir tryggere, sier dr.med. Finn Finsnes i Stavanger. Han har ledet en ny studie som bekrefter at NO-tester har stor nytteverdi i diagnostisering av astma.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Økt mengde nitrogenoksid (NO) i utåndingsluften kan skyldes betennelse i luftveiene og være et tegn på astma. Stadig flere spesialister tar derfor i bruk utstyr for NO-måling av utåndingsluften.
3700 pasienter
I Stavanger har dr.med. Finn Finsnes foretatt NO-målinger på i alt 3700 pasienter. Alle var henvist med symptomer som hoste og tung pust og derfor mistanke om astma. Pasientene inngår i et prosjekt for å studere NO-målinger som diagnostisk verktøy.
Norges forskningsråd og Innovasjon Norge har støttet studien. Prosjektet har foregått i samarbeid med Haukeland universitetssykehus.
Finsnes driver lungemedisinsk spesialistpraksis i Stavanger.
Finner 98 prosent
Nå foreligger de foreløpige resultatene fra prosjektet. De viser blant annet at dersom legen velger enten tradisjonell provokasjonstest med metakolin eller NO-test, vil han eller hun diagnostisere astma hos 66-68 prosent av dem som virkelig har astma. De to testene vil derfor, hver for seg, ha om lag samme diagnostiske verdi. Forskjellen er at testene ikke alltid vil diagnostisere de samme pasientene.
- Når vi kombinerer og gjennomfører begge testene, finner vi 98 prosent av de pasientene som har astma, sier Finsnes, som fremholder at diagnosen astma da er satt ut fra Verdens helseorganisasjons kriterier.
Finsnes legger til at prosjektet gjør det tydeligere at det er to hovedgrupper astmapasienter: De som først og fremst har inflammasjon i luftveiene, og de som har hyperreaktiv glatt muskulatur i bronkiene. - De som først og fremst har betennelse, kan vi ikke alltid fange opp ved å provosere frem anfall med metakolin. Derimot slår NO-testen oftere ut hos disse, sier han.
Trenger begge testene
- Kan man ikke ta NO-testen først, og hvis den slår ut, la pasienten slippe å gjennomføre en ubehagelig provokasjonstest med metakolin?
- Vi praktiserer det ikke slik. Vi tar begge testene fordi de gir ulik informasjon om den underliggende sykdomstilstanden. For pasienten kan det dessuten være en fordel å fremprovosere et lett astmaanfall på legekontoret. Det har god opplæringseffekt og gir trygghet og informasjon.
Mer presist
Finsnes mener NO-testen representerer en stor forbedring i diagnostisering av astma.
- Med NO-testen får vi en mer presis diagnose. Dette innebærer at legen kan opptre med mer sikkerhet overfor pasienten og ha et vesentlig bedre grunnlag for beslutninger om terapivalg. Høy andel NO i utåndingsluften gir holdepunkter for at pasienten har en behandlingskrevende inflammasjon. Det innebærer at det som regel er behov for steroider eller leukotrienantagonister.
- Men vi må også være oppmerksomme på at enkelte med normal NO-måling kan ha en inflammasjonsaktivitet, legger han til.
Nederlandsk studie
Nylig ble en studie fra to sentre i Nederland publisert i tidsskriftet Respiratory Medicine. Formålet var å sammenligne NO-testen med dagens praksis - provokasjonstest og reversibilitetstest.
Konklusjonen er at NO-testen er et enkelt og raskt screeningverktøy, men måleverdiene skal korrigeres for allergi, bruk av inhalasjonsteroider, nylig gjennomgått infeksjon, røyking, kjønn og nitratrik mat. Dersom man korrigerte, hadde NO-testen samme prediksjonsverdi som de to tradisjonelle testene. (Litteraturreferanse: Munnik P et al, Respiratory Medicine desember 2009.)
Erfaringen til Finsnes er at en særlig må være oppmerksom overfor pasienter som røyker. Hos dem er NO-testen som regel negativ og har derfor mindre verdi i diagnostiseringen. En årsak kan være at de cellene som danner nitrogenoksid, skades av røykingen.
Overvåker behandlingen
I den økende faglitteraturen om NO-målinger hevdes det at testen også kan benyttes til å overvåke behandlingen, spesielt dosen med inhalasjonssteroider. En systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet har tatt opp spørsmålet. I en oppdatering fra februar 2009 konkluderes det med at jevnlige NO-målinger ikke er bedre enn vanlig klinisk vurdering når det gjelder å skreddersy dosen med inhalasjonssteroider. (Litteratur: http://www.cochrane.org/reviews/en/ab006340.html).
Finsnes har imidlertid god erfaring med å bruke NO-målinger i oppfølging av pasienter som i utgangspunktet har høy NO.
- I pollensesongen og i perioder med forverring øker NO, og vi kan da justere medisineringen. Vi ser også at NO-testen kan være fin for å følge behandlingen spesielt hos ungdom. Vi ser om de virkelig bruker medisiner eller ikke. Vi sier ifra på forhånd slik at de slipper å underslå om de har tatt medisiner eller ikke. Dette er bra for begge parter, sier Finsnes, som i løpet av de siste åtte årene har høstet erfaring fra imponerende 26.000 målinger.
NO-test
- NO-testen måler nitrogenoksid i utåndingsluften (ekshalert nitrogenoksid).
- En test med nitrogenoksidanalysator tar få minutter.
- Pasienten puster først fullstendig ut og trekker så inn NO-fri luft fra analysatoren. Deretter puster pasienten ut med jevnt trykk. Dette gjentas tre ganger, og utstyret oppgir gjennomsnittet av målingene.
- Betegnelsene ENO (exhaled NO) og FeNO (fractional exhaled NO) benyttes ofte i engelsk faglitteratur.
Usikre terskelverdier
Høye NO-verdier kan gi et entydig svar om at pasienten har en behandlingstrengende inflammasjonstilstand. Men hva som er unormale og normale verdier, er ellers ikke helt fastlagt.
- Er NO-målinger en enkel, fremtidig diagnostisk test?
- Økt mengde nitrogenoksid i utåndingsluften forteller at pasienten har en betennelsestilstand med økte mengder eosinofile betennelsesceller i lungevevet. Dette er tilfelle ved noen former for astma, svarer overlege Sverre Lehmann ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.
- Vi har nå begynt med slike målinger ved Haukeland, og også noen privatpraktiserende spesialister har startet med dette. Bruken av slike målinger er fortsatt på forskningsstadiet, og man bør være forsiktig med å bruke målingene i rutinemessig praksis, opplyser han.
Han legger til at det er diskusjon om hva som er unormale og normale verdier. Det kan blant annet variere med røykevaner og om pasienten har allergi eller ikke. - Men dersom pasienten har veldig høye verdier, er vurderingen enklere, sier Lehmann. Han legger til at studier vil vise om man i fremtiden kan bruke NO-målinger til å styre behandlingen bedre.
Dagens Medisin 05/10