Nå skal kunnskapen tøyes

Arild Bjørndal
Mange mosjonister tøyer ut etter fysisk aktivitet. Hvorfor gjør vi det? Fordi noen fortalte oss at det var bra? Kanskje også fordi vi synes det hjelper og gir velvære?
Men hva betyr det at tøyning hjelper? Blir du mindre støl, eller er du opptatt av skadeforebygging? Er det en slående effekt, eller lurer vi oss selv?
Så langt tyder forskningen på at vi kanskje er ofre for selvbedrag.
Stølhet
Ballettdansere tøyer for å øke bevegeligheten. Da er det en god teknikk, men for de fleste er formålet med tøyning å forebygge sårhet og stølhet.

Stølhet er opplevelsen av stivhet, sårhet og smerte i muskulatur dagen etter trening. Det melder seg typisk dagen etter en økt med uvant eller hard trening. Dernest kan det være at man tøyer for å redusere risiko for skade og øke yteevnen.
Patofysiologien er bare delvis forstått. Det er et godt eksempel på at medisinen ofte mangler et teorigrunnlag som gjør det mulig å avlede sannsynlige effekter av forebygging og behandling. Man kan ikke ut fra fysiologisk kunnskap dedusere om det å dra i hver ende av de kontraktile enhetene i muskelfiberen, har noe for seg.
Før eller etter, lenge eller kort?
Den opprinnelige teorien; at man måtte strekke ut for å gjenopprette blodtilførsel til en iskemisk muskel med krampe, er helt forlatt.
Noen tøyer før, andre etter fysisk aktivitet. Varigheten er fra cirka 15 sekunder til to minutter, én eller flere ganger. Noen anbefaler langsom utstrekning, andre at muskelen bør trekkes kraftig sammen før man tøyer.
Kunnskapsstatus
En nylig oppdatert Cochrane-oversikt har inkludert ti studier om effekten på stølhet (1). Én av dem inkluderte fotballspillere; alle de andre er gjennomført i en kunstig setting, stort sett med unge friske mennesker som deltakere. I de forskjellige studiene omfattet tøyningene ulike muskelgrupper i bena; median varighet var på syv minutter.
De ti studiene viste sammenfallende resultater, nemlig at det var liten eller ingen effekt av tøyning på opplevelsen av sårhet og stølhet i dagene etter trening. Alle forsøkene hadde imidlertid tydelige metodesvakheter.
En egen oversikt har vurdert tøyning for å forebygge skader hos folk som løper mye (2). Ett forsøk viste en viss forebyggende effekt på bløtdelsskader i leggen, men samlet sett var bildet uklart.
Randomiser bena
I noen studier ble deltakerne bedt om tilfeldig å fordele ett av sine to ben til tøyning etter fysisk aktivitet.
Dette kan du prøve selv: Nøy deg med å tøye ett ben, og se om du greier å kjenne forskjell dagen etter. Kanskje du ikke husker hvilket ben det var du tøyde, eller kanskje du må vandre på jobben med et stivt bein.
Delta i Tøyningsstudien?
Frem til nå har altså forskningen ikke gitt klart svar på om vi bør tøye. Studiene har vært små og typisk testet tøyning i laboratoriet.
Ingen har undersøkt tøyning over en lengre periode, og det kan være at nytten bygger seg opp over tid. Vi trenger derfor å gjennomføre en god undersøkelse blant folk som trener regelmessig for å finne ut om tøyning. I et spennende samarbeid med forskere og medier - i Norge og Australia - lanseres nå en studie som forhåpentlig vil inkludere flere tusen deltakere (se www.toyningsstudien.kunnskapssenteret.no ).
For hvem?
Man ser etter voksne mennesker som allerede trener minst én gang i uken og har en epostadresse. Straks man har funnet deltakerne, blir de tilfeldig delt inn i to grupper. Noen skal tøye ut før eller etter trening, og noen skal ikke tøye ut. Hvis man blir med i studien, er det nødvendig å være villig til å begynne eller slutte med å tøye, og følge programmet til gruppen man blir fordelt til.
Alle som deltar, vil bli bedt om å fortsette med å trene regelmessig. De må rapportere hver uke hvordan det går - om man blir støl eller får noen skader.
Undersøkelsen skal vare i tolv uker.
Kilder:
1. Stretching to prevent or reduce muscle soreness after exercise. Cochrane Library 2007.
2. Interventions for preventing lower limb soft-tissue injuries in runners. Cochrane Library 2007.

Kommentar: Vi trenger ny viten

Av Christina Engebretsen, utdanningsansvarlig, Friskis&Svettis Norge

SIDEN SLUTTEN AV 1970-tallet har Friskis&Svettis tilbudt lystbetont og lett tilgjengelig trening av høy kvalitet til alle. Da, som nå, handlet det om å få folk flest til å oppleve bevegelsesglede - uten konkurranse og prestasjonskrav.
Alle som ønsker et mer aktivt liv, kan være med i denne ideelle organisasjonen, som helt fra starten har vært bygd opp som et vanlig idrettslag. Nærmere en halv million svensker og nordmenn er aktive medlemmer, fordelt på 153 ulike foreninger.
Statisk metode
Å trene bevegelighet i muskler og ledd, er en selvfølge for god funksjon, bra prestasjon og en smertefri tilværelse. På 1970-tallet ble stretching den mest brukte metoden for å øke og vedlikeholde bevegelighet i muskler og ledd. Stretching - eller tøyning - er en statisk metode hvor man drar muskelen ut i ytterstilling og holder med et visst trykk over en viss tid, ofte med hjelp av egen kroppstyngde.
Det ble påstått at stretching forebygget skader og stølhet i tillegg til å gi økt bevegelighet.
Skal tøye kunnskapen
Mot slutten av 1990-tallet ble det satt spørsmålstegn ved effekten av stretching. Det finnes i dag ikke belegg for å si at stretching minsker skader, stølhet eller øker bevegelighet. Men det trengs mer forskning. Derfor har Friskis&Svettis invitert sine medlemmer til å være med i «Tøyningsstudien», som nå skal gjennomføres i Norge og Australia. Da kan vi få ny viten og kunnskap innenfor et fagfelt som mange er interessert i og har nytte av.
Bevegelighetstrening er imidlertid mer enn bare statisk tøyning. Bevegelighetstrening kan gjøres både aktivt og passivt, dynamisk og statisk. Vi er opptatt av både den mer aktive, funksjonelle bevegelighetstreningen og den statiske tøyningsmetoden.
Harmoni?
Vi fortsetter å tøye til tross for at vi ikke er sikre på hva metoden gir i forhold til skader, stølhet og bevegelighet. Tøyningen er en del av vår bevegelighetstrening og kommer i avslutningsdelen av treningsøktene. Rent psykologisk skaper en avsluttende rolig sekvens større harmoni i treningsopplevelsen. Man får naturlig trappet ned de funksjonene i kroppen som vært belastet, både i kropp og sjel.
Vi tror også at stretching sannsynligvis bidrar til økt kroppsbevissthet, i tillegg til at man ved tøyning får sjekket sin bevegelighet i muskler og ledd.  

Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 10/08