MS-pasienter får for lite psykiatrisk hjelp

Mari Rian Hanger
Angst og depresjon er langt mer vanlig hos MS-pasienter enn hos normalbefolkningen
– Livskvaliteten hos pasientene ble mer påvirket av smerter, angst og depresjon, enn av de motoriske følgene av sykdommen, som at de har gangvansker, sier Giæver Beiske, som har skrevet en doktoravhandling om MS-pasienters ikke-motoriske symptomer.
Hun mener behandlingen av pasienter med multippel sklerose ikke er god nok når det gjelder de usynlige symptomene, som depresjon.
God behandlingseffekt
– Disse symptomene er underdiagnostisert. Mange leger mener det er naturlig at en MS-pasient er deprimert. Men uansett har disse pasientene like god effekt av behandling for sin depresjon som andre pasienter, sier Giæver Beiske.
Det er usikkert om depresjonen kommer som en del av sykdommen, eller som en følge av den.
– MS-pasientene blir ikke prioritert så høyt som jeg skulle ønske. 18 prosent av pasientene sa at de gjerne ville ha psykiatrisk behandling, men de hadde ikke fått tilbud om det. De trenger både samtaleterapi og medisiner, sier legen. 
Til sammen har 577 MS-pasienter deltatt i de fire studiene som ligger til grunn for doktoravhandlingen.

Hyppigere selvmord
Selvmord forekommer mye hyppigere hos MS-pasienter enn hos normalbefolkningen.
– En utenlandsk studie viser selvmordsforekomst på 7,5 ganger så ofte som i normalbefolkningen, andre viser dobbelt så høy forekomst. Tallene er usikre, sier Giæver Beiske.
Hun jobber med MS-pasienter på Akershus universitetssykehus, og har selv forsøkt å skaffe psykiatrisk hjelp til sine pasienter.
– Det er vanskelig å skaffe hjelp, til og med når man ber om det. Jeg har selv opplevd tre-fire selvmord bare blant mine pasienter, og det gir både oss og pårørende en følelse av at vi har sviktet. Hvis pasienten hadde fått behandling for sin depresjon gjennom den tunge fasen, kunne det gått bedre, sier hun.
Ingen spesialister
Hun påpeker at ingen har spesialisert seg innen psykiatri og MS i Norge.
– Jeg savner et samarbeid med en psykiater som vet hva MS er, og hvilke psykiske problemer denne gruppen sliter med. Vi forsøker å hjelpe dem på klinikken, men det er nødvendig med en spesialist for å følge dem opp godt nok. Det er viktig med en langvarig oppfølging av pasientene, sier hun.
De av pasientene som har depresjon, har også en større grad av fatigue – en sterk tretthet som over to tredjedeler av pasientene sliter med.
– Det vil kunne bli en positiv spin-off for flere av pasientens lidelser dersom depresjonen behandles, sier Giæver Beiske.
Mindre depresjon med alderen
Det viser seg også at de fleste MS-pasientene får mindre grad av depresjon når de blir eldre.
– Dette kan komme av utvikling av mestringsstrategier, og at man i større grad greier å tilpasse seg sin situasjon. Faktisk ser man også at det er flere pasienter som er bitre før de havner i rullestol, enn etterpå. Da har på en måte det de fryktet mest allerede skjedd, sier Giæver Beiske.
Rehabilitering
De fleste nydiagnostiserte MS-pasienter tilbringer to uker på MS-senteret i Hakadal. Her lærer de blant annet mestring og kostvaner ved sykdommen.
Det er stor pågang, og Giæver Beiske mener det også bør opprettes et lignende tilbud i utlandet, slik at flere har muligheten til å dra på behandlingsopphold oftere.
– Vi undersøkte om pasientene hadde like stort utbytte av behandlingsopphold på Tenerife, og det viste det seg at de hadde. Dette er billigere enn å ha det i Norge, og vi mener at begge deler bør gjøres. Svenske og danske MS-pasienter har tilbud om behandlingsopphold i utlandet hvert andre år, sier hun.
Viktige vennskap
Oppholdene har stor betydning for pasientenes livskvalitet, blant annet fordi de møter andre i samme situasjon.
– Noen holder kontakten for alltid, og vi ser at disse vennskapene har stor betydning for livskvaliteten, sier hun.
Les også at unge røykere har økt risiko for MS.