Misbruker-registeret legges ned
Statens helsetilsyn vil avvikle det såkalte misbruker-registeret på grunn av økonomiske forhold. Dersom Sosial- og helsedepartementet ikke protesterer kan det avvikles omgående.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Konstituert helsedirektør Petter Øgar opplyser at Statens helsetilsyn har vurdert ulike sider ved det såkalte misbruker-registeret. Overfor Sosial- og helsedepartementet konkluderer han at det bør legges ned.
- Dersom departementet ikke protesterer, kan det avvikles ganske omgående, sier Petter Øgar.
Han sier at det hovedsakelig er den økonomiske situasjonen som har ført til at forslaget om å legge ned registeret kommer så brått.
- Vi kan ikke holde på med alt vi driver med i dag. Misbruker-registeret er ikke lovpålagt, og vi må prioritere lovpålagte oppgaver, forklarer Øgar.
Klar over nytteverdien
Helsedirektøren er klar over at misbruker-registeret har flere nyttige sider, og at mange primærleger syns det er et nyttig hjelpemiddel. Han har også merket seg at apotekerne mener registeret er nyttig fordi det hindrer misbrukere i å drive såkalt doktor-shopping. Det innebærer at de går fra lege til lege for å skaffe seg legemidler. Øgar innser at det er klare ulemper ved å legge ned misbruker-registeret. Ideelt sett ville han derfor beholdt det til det er etablert en fastlegeordning og et reseptbasert legemiddelregister. Han forstår dem som beklager en nedleggelse, og ser at primærleger og apotekere mister et redskap for å holde styr på dem som forsøker å skaffe seg medikamenter til misbruk. Øgar venter likevel ingen storm av protester. - Vi diskuterte dette på et møte med fylkeslegene senest i forrige uke, og selv om det fins ulike vurderinger blant dem, var det likevel samstemmighet om forslaget om å legge ned registeret, sier han. - Finnes smutthull
Apoteker Hans Petter Leer ved Svaneapoteket i Tromsø syns ikke det gjør noe om registeret blir lagt ned, såfremt myndighetene får på plass fastlegeordningen. Han er ikke helt fornøyd med registeret slik det fungerer i dag, og viser til at det fins flere smutthull, blant annet legevakt og sykehusleger. - Dessuten fanger ikke registeret opp personer som kommer fra andre fylker i landet. Registeret burde vært landsdekkende, slik at en ved å taste inn navn og fødselsnummer enkelt kan kontrollere om vedkommende står i registeret, mener Leer. Apotekeren ser også betenkeligheter i forbindelse med personvernet. - Legene burde vært flinkere til å luke personer ut av listen. Det skal gode grunner til for å melde noen inn på listen. Da bør man også være nøye med å vedlikeholde den, mener Leer. - Vil miste sin betydning
Kommunelege I i Balsfjord, Inger Johanne Samuelsen, synes ikke det gjør noe om registeret blir lagt ned. - Det mister sin betydning når fastlegeordningen kommer. I dagens situasjon er imidlertid registeret et godt hjelpemiddel, som bidrar til å opprettholde et positivt behandlingsopplegg for de pasientene det gjelder, mener hun. Hun understreker at det er veldig få som kommer inn i registeret. - Av mine pasienter kan det være to, sier hun. Ifølge fylkeslege Gerd Ersdal i Troms har registeret mistet mye av sin betydning i Tromsø etter at byen innførte fastlegeordningen i 1993. - Hensikten med registeret var jo blant annet å hindre at misbrukere brukte flere leger for å skaffe seg medikamenter. Med fastlegeordningen må de forholde seg kun til én lege, sier fylkeslege i Troms, Gerd Ersdal. Slik fungerer det TROMS Fylkeslege Gerd Ersdal i Troms understreker at alle som er registrert i misbruker-registeret vet om det. - Personer som er avhengige av vanedannende medisiner inngår en avtale med sin lege om at de skal føres inn i registeret, og skriver under på det, sier fylkeslegen. Ifølge Ersdal rapporterer primærlegen til fylkeslegen, som sørger for at apotekene i fylket får kopi av registeret. - Apotekene er vant med å behandle taushetsbelagte opplysninger, og oppbevarer registeret i låste arkivskap, sier Ersdal. Hun opplyser at fylkeslegen vanligvis ikke kontrollerer hvordan apotekene oppbevarer registeret. - Hva skjer dersom en person i registeret flytter over fylkesgrensen? - Da er det primærlegen og pasienten selv som må gi beskjed om dette, og samtidig underrette den nye legen, opplyser Ersdal. - Hva skjer dersom en person kommer seg ut av sitt misbruk, eller ikke lenger har behov for medisinen? - Da skal primærlegen melde fra om at forutsetningene for å stå i registeret ikke lenger er til stede, svarer hun. Kommunelege I i Balsfjord, Inger Johanne Samuelsen, viser til at legen i tillegg har flere andre sikkerhetsrutiner som hindrer at pasienter får preparater de ikke skal ha. - Dersom vi får inn en ny pasient som ber om den typen medisin det her er snakk om, undersøker vi pasienten som ved en vanlig konsultasjon, før vi eventuelt skriver ut resept. Dersom vedkommende står i registeret, vil resepten bli avvist på apoteket, sier Samuelsen, som synes det er et greit system. - Er det bare misbrukere som står i registeret? - Det er personer som har fått et vanskelig forhold til preparatet, og som ikke lenger bruker det ut fra et behandlingsopplegg. Ifølge Samuelsen blir det rapportert til fylkeslegen så snart forutsetningene for å stå i registeret ikke lenger er til stede. Opphav:
Helsedirektøren er klar over at misbruker-registeret har flere nyttige sider, og at mange primærleger syns det er et nyttig hjelpemiddel. Han har også merket seg at apotekerne mener registeret er nyttig fordi det hindrer misbrukere i å drive såkalt doktor-shopping. Det innebærer at de går fra lege til lege for å skaffe seg legemidler. Øgar innser at det er klare ulemper ved å legge ned misbruker-registeret. Ideelt sett ville han derfor beholdt det til det er etablert en fastlegeordning og et reseptbasert legemiddelregister. Han forstår dem som beklager en nedleggelse, og ser at primærleger og apotekere mister et redskap for å holde styr på dem som forsøker å skaffe seg medikamenter til misbruk. Øgar venter likevel ingen storm av protester. - Vi diskuterte dette på et møte med fylkeslegene senest i forrige uke, og selv om det fins ulike vurderinger blant dem, var det likevel samstemmighet om forslaget om å legge ned registeret, sier han. - Finnes smutthull
Apoteker Hans Petter Leer ved Svaneapoteket i Tromsø syns ikke det gjør noe om registeret blir lagt ned, såfremt myndighetene får på plass fastlegeordningen. Han er ikke helt fornøyd med registeret slik det fungerer i dag, og viser til at det fins flere smutthull, blant annet legevakt og sykehusleger. - Dessuten fanger ikke registeret opp personer som kommer fra andre fylker i landet. Registeret burde vært landsdekkende, slik at en ved å taste inn navn og fødselsnummer enkelt kan kontrollere om vedkommende står i registeret, mener Leer. Apotekeren ser også betenkeligheter i forbindelse med personvernet. - Legene burde vært flinkere til å luke personer ut av listen. Det skal gode grunner til for å melde noen inn på listen. Da bør man også være nøye med å vedlikeholde den, mener Leer. - Vil miste sin betydning
Kommunelege I i Balsfjord, Inger Johanne Samuelsen, synes ikke det gjør noe om registeret blir lagt ned. - Det mister sin betydning når fastlegeordningen kommer. I dagens situasjon er imidlertid registeret et godt hjelpemiddel, som bidrar til å opprettholde et positivt behandlingsopplegg for de pasientene det gjelder, mener hun. Hun understreker at det er veldig få som kommer inn i registeret. - Av mine pasienter kan det være to, sier hun. Ifølge fylkeslege Gerd Ersdal i Troms har registeret mistet mye av sin betydning i Tromsø etter at byen innførte fastlegeordningen i 1993. - Hensikten med registeret var jo blant annet å hindre at misbrukere brukte flere leger for å skaffe seg medikamenter. Med fastlegeordningen må de forholde seg kun til én lege, sier fylkeslege i Troms, Gerd Ersdal. Slik fungerer det TROMS Fylkeslege Gerd Ersdal i Troms understreker at alle som er registrert i misbruker-registeret vet om det. - Personer som er avhengige av vanedannende medisiner inngår en avtale med sin lege om at de skal føres inn i registeret, og skriver under på det, sier fylkeslegen. Ifølge Ersdal rapporterer primærlegen til fylkeslegen, som sørger for at apotekene i fylket får kopi av registeret. - Apotekene er vant med å behandle taushetsbelagte opplysninger, og oppbevarer registeret i låste arkivskap, sier Ersdal. Hun opplyser at fylkeslegen vanligvis ikke kontrollerer hvordan apotekene oppbevarer registeret. - Hva skjer dersom en person i registeret flytter over fylkesgrensen? - Da er det primærlegen og pasienten selv som må gi beskjed om dette, og samtidig underrette den nye legen, opplyser Ersdal. - Hva skjer dersom en person kommer seg ut av sitt misbruk, eller ikke lenger har behov for medisinen? - Da skal primærlegen melde fra om at forutsetningene for å stå i registeret ikke lenger er til stede, svarer hun. Kommunelege I i Balsfjord, Inger Johanne Samuelsen, viser til at legen i tillegg har flere andre sikkerhetsrutiner som hindrer at pasienter får preparater de ikke skal ha. - Dersom vi får inn en ny pasient som ber om den typen medisin det her er snakk om, undersøker vi pasienten som ved en vanlig konsultasjon, før vi eventuelt skriver ut resept. Dersom vedkommende står i registeret, vil resepten bli avvist på apoteket, sier Samuelsen, som synes det er et greit system. - Er det bare misbrukere som står i registeret? - Det er personer som har fått et vanskelig forhold til preparatet, og som ikke lenger bruker det ut fra et behandlingsopplegg. Ifølge Samuelsen blir det rapportert til fylkeslegen så snart forutsetningene for å stå i registeret ikke lenger er til stede. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Misbruker-registeret - Offisielt navn: Register over pasienter som er avhengige av vanedannende legemidler. - Konsesjon: Fra Datatilsynet 9. desember 1991. - Formål: Blant annet å forhindre at pasienter utvikler avhengighet til vanedannende legemidler. - Kriterier for registrering: Erkjennelse og samtykke fra pasienten, eller langvarig bruk (mer enn to mnd) av ett eller flere vanedannende legemidler. - Pasienten skal ha en fast lege og et fast apotek. - Ingen kan stå i registeret lenger enn fem år uten nytt vedtak av fylkeslegen. |
Dagens Medisin på nett
Tore Figenschau
