Mindre angst hos ambulansefolk
Norsk ambulansepersonell har et lavt nivå av angst- og depresjonssykdommer sammenlignet med den generelle yrkesbefolkningen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Kristin Henriksen
En rekke studier internasjonalt har vist at ambulansepersonell har flere helseproblemer enn den generelle yrkesbefolkningen. Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har, sammen med Universitetet i Oslo, gjort en studie der det er sett på norsk ambulansepersonell og deres helseproblemer.
Friskere i Norge
Funnene tyder på at norske ambulansearbeidere ikke har de samme helseproblemene som sine kolleger i andre land. Resultatene viser nemlig at ansatte i ambulanse har et lavt nivå av angst- og depresjonssymptomer sammenlignet med andre yrkesgrupper. Nivået av somatiske smerter var også moderat og innenfor rammen av det man ville forvente i den generelle befolkningen, heter det i en melding fra Stami.
Angst og depresjoner
Internasjonale studier har vist en høy forekomst av posttraumatiske stressymptomer, angst og generelt psykotisk stress blant ambulansepersonell. De har også en relativ høy dødelighet, ulykkesforekomst og tidlig pensjonering. Det er også vist at ambulansepersonell har en motvilje til å søke profesjonell hjelp, spesielt ved mentale problemer.
Søker lite hjelp
Norske ambulansepersonell søker også lite hjelp sammenlignet med den generelle yrkesbefolkningen. De går sjeldnere til allmennlege (57 prosent mot 72 prosent i den generelle yrkesbefolkningen), og bedriftslege (tre prosent mot 24 prosent), men oftere til kiropraktor (12 prosent mot 4,5 prosent). To prosent har oppsøkt psykiater eller psykolog.