– Mer fastlegetid et helsegode

Are Helseth har vært politisk aktiv i Bærum og Akershus Arbeiderparti siden 2001. Han debuterte på Stortinget i høst som fast vararepresentant for kulturminister Anniken Huitfeldt – og ble plukket ut til å lede arbeidet med det mange håper skal bli en ny helsereform.
Først skal statsbudsjettet vedtas, og så begynner det omfattende arbeidet med samhandlingsreformen.
En inkluderende melding
– Dette er spennende fordi meldingen setter ord på våre langsiktige utfordringer, og fordi den drøfter virkemidler og insentiver som kan øke interessen for og resultatene av mer forebyggende arbeid og bedre samarbeid, sier Are Helseth til Dagens Medisin.
Hans første utfordring er å få medlemmene i helse- og omsorgskomiteen til å bli enige om hvor omfattende målene skal være, og dette vil han bruke tid på.
– Vi vil at behandlingen av denne viktige meldingen skal være inkluderende, og vi vil lytte til flest mulig innspill, sier han.
Generasjonspolitikk
– Utgangspunktet for oss er at startsporet er preget av mye samarbeid som mulig, sier Helseth.

Han presiserer: – Det er to grunner til dette. En av hovedretningene i stortingsmeldingen er mer forebygging. Dette er arbeid som skal pågå i mange år, det jeg kaller generasjonspolitikk. Det vi bestemmer nå, settes ut i livet av skiftende politiske flertall gjennom årene.
– Dessuten skal mange av resultatene innføres og utføres i kommunene, og der er det variable politiske flertall. Mest mulig enighet fra starten av vil prege arbeidet ut i kommunene. For å få iver og entusiasme i arbeidet, må vi ha evnen til å lytte.
Ferdig før sommeren?
Are Helseth har så vidt rukket å bli saksordfører for Stortingsmelding 47, men han kjenner allerede svært godt til innholdet. Helse- og omsorgskomiteen har ikke startet behandlingen ennå. Aller først skal det legges en fremdriftsplan, noe som skjer i løpet av de nærmeste dagene.
Endepunktet på fremdriftsplanen er dato for avgivelse, noe Helseth håper kan skje før sommeren 2010. I mellomtiden skal det arrangeres åpne høringer og møter. Så skal Helseth sette seg ved pc-en og skrive saksordførermerknader.
– Jeg regner med at veldig mange vil presentere sine synspunkter for komiteen. Vi vil møte mange i de muntlige høringene, og jeg tror det kommer inn mange skriftlige høringssvar.
Forebygging og nærhet
Helseth er forsiktig med å forskuttere noe som helst konkret om det endelige resultatet, men trekker gjerne frem de overordnede målene:
– Hovedtrekkene er litt forenklet, forebygging og at flere må få behandling på et omsorgsnivå nærmere der de bor. Det overordnede målet er ikke at vi skal spare penger på helsesektoren. Vi skal fortsette å bruke en stor del av fellesskapets ressurser på helse, men vi kan ikke la utgiftene til helsevesenet fortsette å stige like mye.
– Er ikke «forebygging» litt lite konkret å diskutere i månedsvis?
– Den viktigste grunnen til forebygging er at vi ønsker å leve lengre, og at mange skal få flere gode leveår. Jeg mener noen aktører er unødvendig pessimistiske med tanke på forebygging. Det trenger ikke å ta så lang tid før vi ser effektene. Tenk bare på hjerte- og karlidelser. Det blir færre hjertesyke – og færre trenger hjerteoperasjon blant annet fordi færre røyker. Det blir færre syke selv om ikke alle har sluttet å røyke.
Et nasjonalt anliggende?
Are Helseth mener at det første helse- og omsorgskomiteen må gjøre, er å bestemme seg for enkelte veivalg for samhandlingsreformen, og at forebygging kan ses i en større sammenheng – på tvers av samfunnsområder og departementer.
– Vi må diskutere om vi vil se på forebygging som et nasjonalt anliggende, eller om vi skal se hva vi kan gjøre kun i helsevesenet. Det er mulig å se stort på det: Da må vi trekke inn andre samfunnssektorer enn helse, og det blir et ansvar for alle politikerne på Stortinget.
Helseth konkretiserer: – Det er ikke helsetjenesten som bestemmer for eksempel økonomiske insentiver, som at det skal bli billigere med frukt eller grønt. Det er heller ikke helse- og omsorgskomiteens politikere som kan bestemme mer gym på skolen, erkjenner han.
Bare en liten forflytting…
– Kan ikke dette ende i et «bør og kan»-dokument som havner i en skuff?
– Nei, men vi må være enige på forhånd om hva slags rammer vi skal ha for diskusjonene.
Are Helseth er lojal mot Bjarne-Håkon Hanssens idé om at mer behandling bør skje nærmere der pasienten bor, og mindre i spesialisthelsetjenesten. – Seks milliarder kroner brukes hos fastlegene, 100 milliarder i sykehusvesenet. Det er klart at bare en liten forflytting av midlene til førstelinjetjenesten vil styrke den vesentlig.

Trenger mer fastlegetid
Are Helseth er gift med Grete Sandberg, som er fastlege med over 20 års erfaring fra allmennlegetjenesten. På direkte spørsmål om fastlegeordningen er god nok, svarer han smilende at han kanskje er litt inhabil, men at undersøkelser viser at folk er mer fornøyd nå enn tidligere, særlig med tilgjengelighet.
– Likevel kan det gjennomføres forbedringer med fastlegeordningen. Jeg tror fastlegene med fordel kan bruke litt mer tid på hver pasient, ikke minst på å bruke mer tid til å samhandle med andre etater, som NAV. En del pasientgrupper, som kronikere og andre som er syke over en lengre periode, trenger mer tid hos fastlegen sin enn det de får i dag. Dette er noe vi må følge opp i arbeidet med samhandlingsreformen.
Et folkehelsegode
Som et eksempel på en pasientgruppe som vil ha fordel av tettere oppfølging hos fastlegen, trekker Are Helset frem diabetikerne.
– Vi vet at mange har forhøyet blodsukker uten å vite om det. Dersom disse menneskene kommer til behandling, vil det forebygge eller utsette sykdommen lenge. Jeg mener at mer fastlegetid er et folkehelsegode. Kanskje har vi et system der de som trenger lege lite, er mer fornøyd enn dem som trenger mer kontakt over tid, sier han.

Samhandlingsreformen

Stortingsmelding nummer 47 – Samhandlingsreformen – ble lagt frem av daværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen like før sommeren i år. Hovedmålet var å bremse utgiftene til helsevesenet.
 

• Finansieringen av helsevesenet foreslås endret slik at det skal overføres 20 prosent fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. På denne måten håper Arbeiderpartiet å kunne friste kommunene til å finne billigere alternativ for behandling, nærmere der pasientene bor.
   
• Denne ordningen medfører et tettere samarbeid mellom små kommuner. Mange mener det er her samhandlingsreformen kan strande.
   
• Hanssen antydet i sitt forarbeid med stortingsmeldingen at man burde se på helsekommuner. Dette avviste Senterpartiet tvert tidlig i prosessen.
   
• Den nye helse- og omsorgskomiteen skal behandle meldingen frem til sommeren. Dette blir den viktigste jobben for helsepolitikerne på Stortinget.

Kirurg, sjeflege og politiker

• Stortingsrepresentant Are Helseth har blant annet jobbet som kirurg og sjeflege ved Bærum sykehus.
• Han møter på Stortinget for statsråd Anniken Huitfeldt.
• Are Helseth har vært forskningsstipendiat for Kreftforeningen ved Radiumhospitalet og Universitetet i North Carolina.
• Frem til han kom inn på Stortinget i høst, var han administrerende direktør for Fürst Medisinske Laboratorium på Furuset i Oslo.
• Helseth var helse- og sosialdirektør i Akershus fylkekommune frem til sykehusreformen, viseadministrerende direktør i Helse Øst og administrerende direktør for Akershus universitetssykehus HF. I 2006 var Are Helseth prosjektdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet for arbeidet med Nasjonal helseplan 2007–2010; oppfølgingen av Soria Moria-erklæringen.

Dagens Medisin 19/09