Menn mer deprimert enn kvinner?
Spørreskjemaet HADS kan feilaktig føre til hyppigere diagnose av depresjon hos menn enn kvinner. Norske forskere bak en ny studie mener skjemaet er diskutabelt som verktøy i epidemiologisk forskning når det gjelder kjønnsforskjeller
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Resultatene fra Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) viste at signifikant flere menn enn kvinner i 40-årsalderen var deprimert - med 29 prosent flere menn. Dette fikk vi ikke til å stemme. Vi foretok derfor en ny studie og sammenlignet HADS-D, depresjonsdelen av Hospital and Anxiety Depression Scale (HADS) med SF-12 Health Survey. Ifølge sistnevnte var det overhodet ingen overhyppighet blant menn, snarere tvert i mot, forteller førsteforfatter Monica Nortvedt.
Hun er førsteamanuensis og leder for Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.
Bør etterprøves
Forskerne bak studien, som nylig ble publisert i Journal of Psychosomatic Research, fant at to spørsmål forklarte 70 prosent av kjønnsforskjellene: Et om interesse for eget utseende og et om interesse for å se på TV, høre på radio eller lese bøker. - Resultatet var at HADS-D overestimerte depresjon hos menn, mens det var motsatt for kvinner. Vi var overrasket over funnene, og vi mener det trengs flere studier hvor man sammenligner HADS med andre depresjonsskalaer for å etterprøve våre resultater, sier Nortvedt. Tankevekkende
Medforfatter Bjarte Sanne, overlege og forsker ved Regionsenter for BUP i Helse Vest, har brukt HADS i flere sammenhenger. - HADS er et nyttig og etter hvert hyppig brukt redskap for å kartlegge depresjon. Derfor synes jeg resultatene våre er tankevekkende. Etter min mening bør en foreløpig være varsom med å konkludere om kjønnsforskjeller ut fra HADS, uttaler Sanne. Begrensninger
Psykiater og forsker Ingvar Bjelland ved Psykisk helsevern for barn og unge på Haukeland Universitetssykehus har bred erfaring med HADS. Han har gjennomført en litteraturgjennomgang av studier der HADS er brukt. - HADS-D skiller seg ikke spesielt dårlig ut fra andre tilsvarende verktøy når det gjelder sensitivitet - evnen til å fange opp de reelt deprimerte - og spesifisitet - evnen til å utelukke dem som ikke er deprimert. Men i likhet med andre instrumenter har det sine begrensninger. HADS er utviklet for å benyttes på pasienter som er innlagt på en somatisk avdeling og inneholder derfor ikke spørsmål om somatiske symptomer, noe som kan bidra til kjønnsforskjeller i forekomst. Men også ved bruk av intervjuer som sjekker ut de offisielle diagnostiske kriteriene for depresjon kan vi få skjevheter, sier Bjelland. - Dette kan delvis skyldes at menn ikke så lett som kvinner «innrømmer» i en samtale at de har vansker, delvis at kvinner generelt oftere har forstyrrelse av appetitt, vekt og søvn som ligger i depresjonskriteriene, legger han til.
Still andre spørsmål til menn! - De tradisjonelle diagnostiske verktøyene fanger ikke godt nok opp menns depresjon, hevder psykiater og forsker Anders Lund. Professor og overlege Anders Lund ved Sandviken Sykehus i Bergen oppfordrer legene til å spørre menn om aggresjon, irritabilitet og alkoholforbruk ved mistanke om depresjon. - Alle som har prøvd å finne hyppigheten av alvorlig depresjon i en befolkning, finner stort sett en stor overhyppighet av kvinner. Jeg har alltid vært forundret over den store forskjellen, og jeg mener den ikke kan forklares med at kvinner er flinkere til å sette ord på følelser - og at de i større grad enn menn oppsøker lege for psykiske plager. Jeg tror snarere det er måten vi spør på, som bidrar til en høyere forekomst av depresjon hos kvinner, sier Lund. Kjønnsforskjeller
Lund viser til egen erfaring og til forskeren bak det kjente Gotland-prosjektet, Wolfgang Rutz. - Rutz utarbeidet i sin tid et opplegg for å avdekke depresjon i allmennpraksis og forebygge selvmord blant befolkningen på Gotland. I doktorarbeidet sitt påviste han at selvmordsraten gikk ned blant kvinner, men ikke hos menn. Forklaringen skulle vise seg å være at spørsmålene som avdekket depresjon og økt selvmordsfare, egnet seg til bruk hos kvinner, men ikke hos menn. Rutz fant at særlig aggresjon og irritabilitet ofte er symptomer på depresjon hos menn, men i mindre grad hos kvinner. Senere har han arbeidet med et tillegg til Montgomery Åsberg Depression Rating Scale (MADRS). Rutz har også uttalt at dersom behandleren legger til spørsmål om alkoholforbruk, gir det et enda mer pålitelig bilde av en mulig depresjon hos menn, forteller Lund. Egen erfaring
- Hvilke råd har du til leger som vanligvis bruker for eksempel MADRS for å avdekke depresjon hos menn? - Jeg bruker min egen erfaring når jeg stiller spørsmål. For eksempel fanger ikke MADRS opp symptomer som er typiske for menn. Derfor spør jeg gjerne mine mannlige pasienter om de er irritable eller aggressive - og ofte stiller jeg spørsmål om alkoholforbruk. Jeg har også erfaring med at hvis jeg spør menn om de er nedfor eller triste, svarer de ofte nei. Et mer pålitelig svar får jeg hvis jeg spør om manglende glede - om hva de vanligvis har gjort som har gitt dem glede i hvilken grad det er noe de gjør eller har glede av i dag. Anhedoni - mangel på glede - er kjernesymptomet i en alvorlig depresjon. Går til de stuper
- Er symptomer som økt søvnbehov og økt appetitt mer vanlig hos menn enn hos kvinner? - Nei, såkalt atypisk depresjon ser ut til å ramme menn og kvinner nokså jevnt fordelt, svarer Lund. Det er en kjent problemstilling at menn i liten grad søker hjelp for psykiske plager. - Dersom de oppsøker lege, er det gjerne somatiske symptomer de klager over. En stor del av de mennene jeg har hatt til behandling, har gått til de stuper, fastslår Anders Lund. Opphav:
Forskerne bak studien, som nylig ble publisert i Journal of Psychosomatic Research, fant at to spørsmål forklarte 70 prosent av kjønnsforskjellene: Et om interesse for eget utseende og et om interesse for å se på TV, høre på radio eller lese bøker. - Resultatet var at HADS-D overestimerte depresjon hos menn, mens det var motsatt for kvinner. Vi var overrasket over funnene, og vi mener det trengs flere studier hvor man sammenligner HADS med andre depresjonsskalaer for å etterprøve våre resultater, sier Nortvedt. Tankevekkende
Medforfatter Bjarte Sanne, overlege og forsker ved Regionsenter for BUP i Helse Vest, har brukt HADS i flere sammenhenger. - HADS er et nyttig og etter hvert hyppig brukt redskap for å kartlegge depresjon. Derfor synes jeg resultatene våre er tankevekkende. Etter min mening bør en foreløpig være varsom med å konkludere om kjønnsforskjeller ut fra HADS, uttaler Sanne. Begrensninger
Psykiater og forsker Ingvar Bjelland ved Psykisk helsevern for barn og unge på Haukeland Universitetssykehus har bred erfaring med HADS. Han har gjennomført en litteraturgjennomgang av studier der HADS er brukt. - HADS-D skiller seg ikke spesielt dårlig ut fra andre tilsvarende verktøy når det gjelder sensitivitet - evnen til å fange opp de reelt deprimerte - og spesifisitet - evnen til å utelukke dem som ikke er deprimert. Men i likhet med andre instrumenter har det sine begrensninger. HADS er utviklet for å benyttes på pasienter som er innlagt på en somatisk avdeling og inneholder derfor ikke spørsmål om somatiske symptomer, noe som kan bidra til kjønnsforskjeller i forekomst. Men også ved bruk av intervjuer som sjekker ut de offisielle diagnostiske kriteriene for depresjon kan vi få skjevheter, sier Bjelland. - Dette kan delvis skyldes at menn ikke så lett som kvinner «innrømmer» i en samtale at de har vansker, delvis at kvinner generelt oftere har forstyrrelse av appetitt, vekt og søvn som ligger i depresjonskriteriene, legger han til.
Still andre spørsmål til menn! - De tradisjonelle diagnostiske verktøyene fanger ikke godt nok opp menns depresjon, hevder psykiater og forsker Anders Lund. Professor og overlege Anders Lund ved Sandviken Sykehus i Bergen oppfordrer legene til å spørre menn om aggresjon, irritabilitet og alkoholforbruk ved mistanke om depresjon. - Alle som har prøvd å finne hyppigheten av alvorlig depresjon i en befolkning, finner stort sett en stor overhyppighet av kvinner. Jeg har alltid vært forundret over den store forskjellen, og jeg mener den ikke kan forklares med at kvinner er flinkere til å sette ord på følelser - og at de i større grad enn menn oppsøker lege for psykiske plager. Jeg tror snarere det er måten vi spør på, som bidrar til en høyere forekomst av depresjon hos kvinner, sier Lund. Kjønnsforskjeller
Lund viser til egen erfaring og til forskeren bak det kjente Gotland-prosjektet, Wolfgang Rutz. - Rutz utarbeidet i sin tid et opplegg for å avdekke depresjon i allmennpraksis og forebygge selvmord blant befolkningen på Gotland. I doktorarbeidet sitt påviste han at selvmordsraten gikk ned blant kvinner, men ikke hos menn. Forklaringen skulle vise seg å være at spørsmålene som avdekket depresjon og økt selvmordsfare, egnet seg til bruk hos kvinner, men ikke hos menn. Rutz fant at særlig aggresjon og irritabilitet ofte er symptomer på depresjon hos menn, men i mindre grad hos kvinner. Senere har han arbeidet med et tillegg til Montgomery Åsberg Depression Rating Scale (MADRS). Rutz har også uttalt at dersom behandleren legger til spørsmål om alkoholforbruk, gir det et enda mer pålitelig bilde av en mulig depresjon hos menn, forteller Lund. Egen erfaring
- Hvilke råd har du til leger som vanligvis bruker for eksempel MADRS for å avdekke depresjon hos menn? - Jeg bruker min egen erfaring når jeg stiller spørsmål. For eksempel fanger ikke MADRS opp symptomer som er typiske for menn. Derfor spør jeg gjerne mine mannlige pasienter om de er irritable eller aggressive - og ofte stiller jeg spørsmål om alkoholforbruk. Jeg har også erfaring med at hvis jeg spør menn om de er nedfor eller triste, svarer de ofte nei. Et mer pålitelig svar får jeg hvis jeg spør om manglende glede - om hva de vanligvis har gjort som har gitt dem glede i hvilken grad det er noe de gjør eller har glede av i dag. Anhedoni - mangel på glede - er kjernesymptomet i en alvorlig depresjon. Går til de stuper
- Er symptomer som økt søvnbehov og økt appetitt mer vanlig hos menn enn hos kvinner? - Nei, såkalt atypisk depresjon ser ut til å ramme menn og kvinner nokså jevnt fordelt, svarer Lund. Det er en kjent problemstilling at menn i liten grad søker hjelp for psykiske plager. - Dersom de oppsøker lege, er det gjerne somatiske symptomer de klager over. En stor del av de mennene jeg har hatt til behandling, har gått til de stuper, fastslår Anders Lund. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Mannehelse, Dagens Medisin 09/06
Lisbeth Nilsen
