Meningokokkvaksine til barn – en god ide?
Norge har liten beredskap hvis en ny bølge av meningokokksykdom skulle komme. I påvente av at meningokokkvaksiner inkluderes i vaksinasjonsprogrammet, er det kanskje en god ide å gi egne barn meningokokkvaksine?
Innlegg: Gunnar Hasle, overlege ved Kry Reiseklinikken
Gunnar Bjune, professor emeritus ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Jon Pedersen, tidligere forskningssjef i forskningsstiftelsen FAFO
INVASIV MENINGOKOKKSYKDOM er en av de mest alvorlige sykdommene som kan ramme barn og ungdom. Selv i gode hender er dødeligheten på cirka ti prosent, og mange av de overlevende får større eller mindre senfølger.
Det finnes vaksiner mot meningokokk ACWY og B. Meningokokk B-vaksinen er en videreutvikling av den som ble prøvd ut på norske ungdommer og gir 77 prosents beskyttelse etter tre doser.
Varigheten er ikke avklart. Vaksiner mot meningokokk ACWY er billige, og én dose gir over 90 prosents beskyttelse. Meningokokk ACWY-vaksinene gir flokkimmunitet, noe meningokokk B-vaksinene ikke synes å gjøre.
USIKKERHET. Meningokokksykdom rammer særlig barn fra 0–6 år, og fra 13–21 år. Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler vaksine mot meningokokk ACWY i god tid før russefeiringen fordi en stor andel opptrer blant russ. I Oslo får nå alle i tredje klasse på videregående skole meningokokk ACWY-vaksine. Siden Nimenrix® har ti års varighet, ville det ha gitt mer helse for pengene om vaksinen ble gitt ved 12-årsalder.
Vaksine mot alle meningokokk-serotypene bør anbefales alle spedbarn, og fra 12 års alder.
Vi ser svært få tilfeller av meningokokksykdom i Norge for tiden, men det har vært store utbrudd av meningokokk A i 1876, 1912 og 1941 med dødelighet på cirka åtte–ti ganger det normale fra sykdommen. Meningokokk-epidemien i Norge fra 1974 til 2000 var i hovedsak meningokokk B, og varte lenger enn de foregående utbruddene. Toppnivået var lavere enn i de tidligere utbruddene, men den samlede dødeligheten større. I likhet med andre komplekse biologiske systemer – som museår og kongleår – følger ikke svingningene enkle matematiske formler, og de biologiske mekanismene som styrer toppene av meningokokksykdom, er ukjente.
Det vil være uforsiktig å anta at det ikke snart kan komme en ny topp, men det er svært usikkert akkurat når den vil komme – og hvor stor den vil være.
Det vil være uforsiktig å anta at det ikke snart kan komme en ny topp, men det er svært usikkert når den kommer – og hvor stor den vil være
ET RASJONELT VALG. Meningokokk B er den vanligste meningokokk-serotypen i rike land. Ved en ny meningokokk B-epidemi i Norge vil det ta lang tid å skaffe vaksiner nok til å dekke alle de utsatte aldersgruppene. Mange kommer til å dø, og enda flere får varige mén etter sykdommen. Vi ville ha vært mye bedre rustet om alle spedbarn og alle ungdommer fra 12 til 21 år allerede hadde fått meningokokk B-vaksine, i tillegg til ACWY. Italia, Spania, Irland, UK og New Zealand har allerede meningokokk B i sine vaksinasjonsprogram.
Det er en lang prosess å få noe inn i et barnevaksinasjonsprogram. I mellomtiden mener vi det er et rasjonelt valg å bruke noen tusen kroner på å få egne barn og barnebarn vaksinert mot meningokokk ACWY og B. Begrepet kostnadseffektivt er problematisk når man snakker om ting vi ikke vet om vil hende. Det er ikke kostnadseffektivt å forsikre et hus som ikke brenner, og å ha fulle kornsiloer i fredstid. Beredskap koster penger.
Oppgitte interessekonflikter: Gunnar Hasle oppgir at han arbeider ved et vaksinasjonskontor i en virksomhet som leverer private helsetjenester. Gunnar Bjune ledet det norske meningokokk B-vaksineforsøket.
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 06-utgaven.
