Mangelfulle retningslinjer:Mange E-koli-barn ble feilbehandlet
Retningslinjene for behandling av E.coli-pasienter er for dårlige, og kan ha ført til avvik fra anbefalt behandling, sier utvalget som har gjennomgått E.coli-saken. Helseminister Sylvia Brustad vil be Helsetilsynet se på saken.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Hemolytisk uremisk syndrom (HUS) er en klinisk diagnose som fører til abnorm destruksjon av de røde blodlegemene. HUS kan komme av mage- og tarminfeksjon med colibakterier, og det var E.coli 103 som forårsaket utbruddet i begynnelsen av 2006, der 10 barn ble syke. Ett av barna døde.
Ved dette utbruddet ble de fleste barna alvorlig syke. Det er en mulighet for at dette kan komme av at behandlingen ikke var helt adekvat.
Utvalget setter spørsmålstegn ved om pasientbehandlingen har vært god nok, og har påpekt en del forhold som ser ut til å avvike fra anbefalt behandling.
For dårlige retningslinjer
Man savner en utførlig tekst om hvordan et barn med HUS skal utredes og behandles. Den teksten som finnes i boken om akutt pediatri som Norsk Barnelegeforening har gitt ut, er ifølge utvalget altfor kortfattet og ikke adekvat. I denne boken står det for eksempel ikke noe om hvilken hemoglobinverdi barnet skal ha før det får blodoverføring. I litteraturen ellers står det at hemoglobin skal være mindre enn 6 g/dl før dette gjøres. Tilførsel av blodceller gir nemlig mer hemolyse, noe som påvirker nyrefunksjonen negativt. Norsk praksis ved E.coli-utbruddet skilte seg fra anbefalingene: Alle barn fikk blodoverføring, selv om nesten alle hadde hemoglobin på over 6 g/dl. Ga antibiotika
Dessuten sier utvalget at antibiotikabehandling bør unngås om mulig - på grunn av risiko for toxinfrisetting. Syv barn ble behandlet med antibiotika, seks av dem med systemisk intravenøs behandling. To av barna fikk også trombocyttransfusjon. Dette er kontraindisert ved HUS, og dette må gå fram av retningslinjer, sier utvalget. Trombocyttransfusjon øker risikoen for akutt forverring av HUS. Begrenset kunnskap
Flere av de pårørende har dessuten følt at det har vært begrenset kunnskap om sykdommen hos allmennpraktiserende leger og lokale sykehus. Utvalgsleder Stuart Slorach har anbefalt at de sentrale helsemyndigheter må gjennomføre en bredere evaluering av behandlingen av HUS-pasienter. - Man må øke kunnskapen om diagnostisering og behandling av HUS, sier Storach. Sylvia Brustad fastslår at mulig uforsvarlig behandling er en sak som vil bli fulgt opp av Helsetilsynet. Utvalget peker dessuten på at tarminfeksjon med enterohemorrhagiske E.coli (EHEC) kan smitte fra person til person. Det er uklart fra journalene om barna ble håndtert etter adekvate prinsipper om hygiene og isolering, og noen barn var ikke isolert. Man ser heller ikke ut fra journalene hvor mye væske barna har fått. Barn med nyresvikt må ikke overhydreres. Dessuten må samarbeidet mellom kommunelege, sykehus og Mattilsynet bli bedre. Det må være meldeplikt for HUS assosiert med gastrointestinale symptomer, noe det ikke er i dag. Må være raske
Ut fra journalene er det uklart når personellet tok kontakt med myndighetene. Rapporten understreker at rask diagnostikk er viktig. Blodig diaré med eller uten magesmerter skal føre til innsendelse av minst tre avføringsprøver til analyse for toxinproduserende E.coli. Hvis avføringsprøvene sendes inn for sent, kan man risikere at man ikke kan påvise colitypen. Opphav:
Man savner en utførlig tekst om hvordan et barn med HUS skal utredes og behandles. Den teksten som finnes i boken om akutt pediatri som Norsk Barnelegeforening har gitt ut, er ifølge utvalget altfor kortfattet og ikke adekvat. I denne boken står det for eksempel ikke noe om hvilken hemoglobinverdi barnet skal ha før det får blodoverføring. I litteraturen ellers står det at hemoglobin skal være mindre enn 6 g/dl før dette gjøres. Tilførsel av blodceller gir nemlig mer hemolyse, noe som påvirker nyrefunksjonen negativt. Norsk praksis ved E.coli-utbruddet skilte seg fra anbefalingene: Alle barn fikk blodoverføring, selv om nesten alle hadde hemoglobin på over 6 g/dl. Ga antibiotika
Dessuten sier utvalget at antibiotikabehandling bør unngås om mulig - på grunn av risiko for toxinfrisetting. Syv barn ble behandlet med antibiotika, seks av dem med systemisk intravenøs behandling. To av barna fikk også trombocyttransfusjon. Dette er kontraindisert ved HUS, og dette må gå fram av retningslinjer, sier utvalget. Trombocyttransfusjon øker risikoen for akutt forverring av HUS. Begrenset kunnskap
Flere av de pårørende har dessuten følt at det har vært begrenset kunnskap om sykdommen hos allmennpraktiserende leger og lokale sykehus. Utvalgsleder Stuart Slorach har anbefalt at de sentrale helsemyndigheter må gjennomføre en bredere evaluering av behandlingen av HUS-pasienter. - Man må øke kunnskapen om diagnostisering og behandling av HUS, sier Storach. Sylvia Brustad fastslår at mulig uforsvarlig behandling er en sak som vil bli fulgt opp av Helsetilsynet. Utvalget peker dessuten på at tarminfeksjon med enterohemorrhagiske E.coli (EHEC) kan smitte fra person til person. Det er uklart fra journalene om barna ble håndtert etter adekvate prinsipper om hygiene og isolering, og noen barn var ikke isolert. Man ser heller ikke ut fra journalene hvor mye væske barna har fått. Barn med nyresvikt må ikke overhydreres. Dessuten må samarbeidet mellom kommunelege, sykehus og Mattilsynet bli bedre. Det må være meldeplikt for HUS assosiert med gastrointestinale symptomer, noe det ikke er i dag. Må være raske
Ut fra journalene er det uklart når personellet tok kontakt med myndighetene. Rapporten understreker at rask diagnostikk er viktig. Blodig diaré med eller uten magesmerter skal føre til innsendelse av minst tre avføringsprøver til analyse for toxinproduserende E.coli. Hvis avføringsprøvene sendes inn for sent, kan man risikere at man ikke kan påvise colitypen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Om utvalget - Utvalget er nedsatt av regjeringen. - Det har i hovedsak bestått av leger fra utlandet. - Leder var dr. Stuart A. Slorach fra Sverige. |
Dagens Medisin 22/06
Mari Rian Hanger
