Lungeembolisme: Diagnostisk fantasi kan redde flere
I løpet av tre år døde 59 pasienter av lungeembolisme ved Aker sykehus. Hos 15 pasienter var det symptomer som burde ha utløst nærmere undersøkelser. Med bedre diagnostisk fantasi kan flere liv reddes, mener overlege Ulrich Abildgaard.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
I de tre årene 1993-95 ble over 1200 pasienter obdusert i forbindelse med at de døde på Aker sykehus. Resultatet viser at 59 av dem døde av lungeembolisme, bare hos ti var riktig diagnose erkjent på dødstidspunktet. Nesten halvparten hadde langtkommen kreftsykdom, en tilstand med økt risiko for emboli. De resterende 26 pasientene hadde for en stor del enten diagnosen «lungebetennelse» eller «forverrelse av hjertesykdom».
- Burde lungeembolisme vært diagnostisert hos disse?
- Vi spør oss selv om det. Undersøkelsen viser at vi overfor denne pasientgruppen har for dårlig diagnostisk fantasi. Man tenker ikke ofte nok på at en «lungebetennelse» eller en «forverrelse av hjertesykdom» kan skyldes lungeembolisme, sier overlege Ulrich Abildgaard ved Aker sykehus, som legger til at sykehuset i samme tidsrom behandlet sykehuset 385 pasienter med erkjent dyp ventrobose eller lungeembolisme. Flertallet av pasientene med lungeembolisme fikk derfor korrekt diagnose og behandling.
Blodtrykksfall vanlig symptom
Et symptom på alvorlig lungeembolisme er fallende blodtrykk, ofte besvimer pasienten. Nærmere undersøkelser vil vise pulsøkning, fall i oksygenmetning og tung pust. Et EKG kan vise at høyre hjertekammer arbeider tungt. Ødemer er ikke typisk. Ved hjelp av en spiral-CT-undersøkelse kan store lungeembolier påvises i de fleste tilfeller. Lungescintigrafi, som lenge har vært standard, er neppe like bra som spiral-CT. - Vi må oftere tenke på lungeemboli som en diagnostisk mulighet. Ser vi bort fra pasienter som hadde langtkommen kreft, hadde de fleste andre av de 59 pasientene i undersøkelsen klare symptomer. Av 15 medisinske pasienter hadde fire besvimt, 11 hadde andre tydelige symptomer. Blant de kirurgiske pasientene var det dessuten fire som ikke hadde fått tromboseprofylakse, sier Abildgaard. Nesten hver femte pasient
I undersøkelsen ved Aker sykehus var kriteriene for å angi lungeembolisme som dødsårsak strenge, og tallene derfor forholdsvis lave; de 59 pasientene tilsvarer 4,7 prosent av de obduserte. Kriteriet var at minst 60 prosent av lungearteriene på begge sider skulle være tilstoppet. Andre nordiske undersøkelser viser at lungeembolisme er en vesentlig dødsårsak hos mellom seks og 18 prosent av pasientene som dør på sykehus - med andre ord nærmere hver femte pasient. Gjennomsnittsalderen er vel 70 år. Bare vel halvparten av pasientene som dør ved Aker sykehus blir obdusert. Ingen vet hvor hyppig lungeembolier er blant dem som ikke blir obdusert. Trombolyse er effektiv behandling ved alvorlig lungeembolisme. Det viser blant annet erfaringen med en pasient som ble lagt inn med lungeembolisme den 16. mai. - Hun hadde vært operert halvannen uke tidligere. Jeg tror hun fikk et nytt emboli mens vi sto inne på sykestua. Plutselig falt blodtrykket og oksygenmetningen. Vi sto klare og skulle gjøre ekkokardiografi, i stedet ga vi henne trombolytisk korttidsbehandling. Da snudde situasjonen i løpet av en time, forteller Abildgaard, som er overbevist om at bedre diagnostisering av lungeembolisme kan redde liv. Medikamentell forebyggelse?
De siste årene har dødsfall som følge av lungeembolier gått betydelig ned i forbindelse med kirurgiske inngrep. Bakgrunnen er profylaktisk behandling, som i dag gis i form av lavmolekylært heparin. Internasjonalt diskuteres det om medikamentell profylakse også kan forebygge embolier hos pasienter under medisinsk behandling. - Dessverre sa etisk komite nei til vår søknad om deltakelse i en større europeisk studie. Her skulle lavmolekylært heparin prøves ut i forebyggende øyemed. Vi trenger mer kunnskap om hvilken rolle slik behandling kan spille, sier Abildgaard. Fakta/ Lungeemboli I årene 1993, 1994 og 1995 døde 2239 pasienter på Aker sykehus. Av disse ble 1256 obdusert fordi dødsårsaken var uklar. Hos 59 (4,7 prosent) ble lungeembolisme fastsatt som dødsårsak eller vesentlig medvirkende dødsårsak. Pasientene fordelte seg med 40, 15 og fire pasienter på henholdsvis medisinsk, kirurgisk og gynekologisk avdeling. Hos ti var lungeembolisme erkjent diagnose før dødstidspunktet. 25 hadde langtkommen kreft, en tilstand med økt risiko for embolier. Blant de resternde pasientene var det 15 ved medisinsk og ni ved kirurgisk avdeling. Undersøkelsen er gjennomført av overlege Anne Mette Johansen og lege Ellen Charlotte Børnick Tveit. Opphav:
Et symptom på alvorlig lungeembolisme er fallende blodtrykk, ofte besvimer pasienten. Nærmere undersøkelser vil vise pulsøkning, fall i oksygenmetning og tung pust. Et EKG kan vise at høyre hjertekammer arbeider tungt. Ødemer er ikke typisk. Ved hjelp av en spiral-CT-undersøkelse kan store lungeembolier påvises i de fleste tilfeller. Lungescintigrafi, som lenge har vært standard, er neppe like bra som spiral-CT. - Vi må oftere tenke på lungeemboli som en diagnostisk mulighet. Ser vi bort fra pasienter som hadde langtkommen kreft, hadde de fleste andre av de 59 pasientene i undersøkelsen klare symptomer. Av 15 medisinske pasienter hadde fire besvimt, 11 hadde andre tydelige symptomer. Blant de kirurgiske pasientene var det dessuten fire som ikke hadde fått tromboseprofylakse, sier Abildgaard. Nesten hver femte pasient
I undersøkelsen ved Aker sykehus var kriteriene for å angi lungeembolisme som dødsårsak strenge, og tallene derfor forholdsvis lave; de 59 pasientene tilsvarer 4,7 prosent av de obduserte. Kriteriet var at minst 60 prosent av lungearteriene på begge sider skulle være tilstoppet. Andre nordiske undersøkelser viser at lungeembolisme er en vesentlig dødsårsak hos mellom seks og 18 prosent av pasientene som dør på sykehus - med andre ord nærmere hver femte pasient. Gjennomsnittsalderen er vel 70 år. Bare vel halvparten av pasientene som dør ved Aker sykehus blir obdusert. Ingen vet hvor hyppig lungeembolier er blant dem som ikke blir obdusert. Trombolyse er effektiv behandling ved alvorlig lungeembolisme. Det viser blant annet erfaringen med en pasient som ble lagt inn med lungeembolisme den 16. mai. - Hun hadde vært operert halvannen uke tidligere. Jeg tror hun fikk et nytt emboli mens vi sto inne på sykestua. Plutselig falt blodtrykket og oksygenmetningen. Vi sto klare og skulle gjøre ekkokardiografi, i stedet ga vi henne trombolytisk korttidsbehandling. Da snudde situasjonen i løpet av en time, forteller Abildgaard, som er overbevist om at bedre diagnostisering av lungeembolisme kan redde liv. Medikamentell forebyggelse?
De siste årene har dødsfall som følge av lungeembolier gått betydelig ned i forbindelse med kirurgiske inngrep. Bakgrunnen er profylaktisk behandling, som i dag gis i form av lavmolekylært heparin. Internasjonalt diskuteres det om medikamentell profylakse også kan forebygge embolier hos pasienter under medisinsk behandling. - Dessverre sa etisk komite nei til vår søknad om deltakelse i en større europeisk studie. Her skulle lavmolekylært heparin prøves ut i forebyggende øyemed. Vi trenger mer kunnskap om hvilken rolle slik behandling kan spille, sier Abildgaard. Fakta/ Lungeemboli I årene 1993, 1994 og 1995 døde 2239 pasienter på Aker sykehus. Av disse ble 1256 obdusert fordi dødsårsaken var uklar. Hos 59 (4,7 prosent) ble lungeembolisme fastsatt som dødsårsak eller vesentlig medvirkende dødsårsak. Pasientene fordelte seg med 40, 15 og fire pasienter på henholdsvis medisinsk, kirurgisk og gynekologisk avdeling. Hos ti var lungeembolisme erkjent diagnose før dødstidspunktet. 25 hadde langtkommen kreft, en tilstand med økt risiko for embolier. Blant de resternde pasientene var det 15 ved medisinsk og ni ved kirurgisk avdeling. Undersøkelsen er gjennomført av overlege Anne Mette Johansen og lege Ellen Charlotte Børnick Tveit. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 10/99
Hanna Hånes
