Løsningen er et vaksinasjonsprogram for voksne
Vi håper regjeringen ser at vi har en gyllen mulighet til å bruke lærdommen fra koronapandemien samt erfaringene med både korona-, influensa- og barnevaksinasjonsprogrammet til å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne nå. For hva venter vi på?
Kronikk: Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund
Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen
Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)
VI STÅR MIDT oppi en rekke kriser hvor én av løsningene er en lavthengende frukt. Vi er glade for at regjeringen har sett frukten, men håper den snart også plukker frukten. Det haster.
Løsningen vi snakker om, er vaksinasjonsprogram for voksne. Krisene vi snakker om, er
• mangel på helsepersonell,
• økt behov for helsetjenester på grunn av en økende andel av eldre,
• lavere andel av befolkningen i arbeid, økende sosial ulikhet i helse – og økende trussel om antibiotikaresistens.
Alt dette belaster den enkelte, samfunnet – og et allerede hardt presset helsevesen.
UTEN FORPLIKTELSE. Nylig la regjeringen frem en ny folkehelsemelding, med hovedvekt på utjevning av sosiale helseforskjeller. Vi er fornøyde med at voksenvaksinasjon er nevnt i meldingen, og vi deler regjeringens begrunnelser for å innføre et slik program. Her understrekes det at et voksenvaksinasjonsprogram vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller innen helse ved at flere følger vaksineanbefalingene – uavhengig av den enkeltes kunnskap, sosioøkonomiske status eller hvor i landet man bor.
Vi har ikke tid til å vente, eller råd til å la være.
Vi mener regjeringens ambisjon om å «arbeide med å etablere eit vaksinasjonsprogram for vaksne og risikogrupper», er en uforpliktende formulering, som ikke konkretiserer regjeringens ambisjoner. Når skal dette innføres? Hva skal til?
Vi har ikke tid til å vente, eller råd til å la være. Det må utarbeides en konkret plan på nettopp når – og hvordan.
VAKSINER SOM VERKTØY. Vi blir stadig flere eldre i Norge, og i 2033 kommer det for første gang til å være flere av oss som er i alderen 60–69 år enn dem som er i alderen 20–29 år. Dette vil på sikt skape behov for flere helsetjenester. Helsepersonellkommisjonens utredning beskriver at det frem mot 2040 vil bli færre ansatte per pasient i helsetjenestene. Vi er derfor nødt til å bruke flere verktøy for å løse utfordringene. Vaksiner er et slik verktøy.
Vi håper inderlig på at regjeringen ikke starter en ny utredning og overlater konkretisering og etablering til neste regjering
Vaksiner forebygger sykdom, og bidrar dermed til å redusere presset på helsetjenesten. Flere kan holde seg friske lenger, og flere kan jobbe lenger. Dette er av betydning for alle samfunnsfunksjoner. Både å oppfriske vaksinene fra barnevaksinasjonsprogrammet, som difteri, tetanus, kikhoste og polio samt å gi spesifikke vaksiner til risikogrupper, vil bidra til å holde den voksne befolkningen friske. Yrkesvaksinasjon, særlig for helsepersonell, er viktig med tanke på å redusere sykefravær og opprettholde kapasitet og beredskap i helsetjenestene.
Ved å forebygge infeksjoner, vil voksenvaksinasjonsprogrammet føre til redusert antibiotikabruk. Dette er viktig i kampen mot den største av alle helsekrisene; antibiotikaresistens. Infeksjoner kan øke risikoen for hjerte- og kar lidelser, og mange eldre som gjennomgår infeksjoner, kommer aldri tilbake på samme funksjonsnivå som før infeksjonen. Vaksiner kan forebygge mange av disse infeksjonene.
Regjeringens ambisjon om å «arbeide med å etablere eit vaksinasjonsprogram for vaksne og risikogrupper», er en uforpliktende formulering som ikke konkretiserer regjeringens ambisjoner. Når skal dette innføres?
SYSTEMATISERING. Det er på tide med et system for voksenvaksinasjon. I dag er det opp til den enkelte av oss å holde oss informert om hvilke vaksiner som finnes, og hvilke vi er anbefalt å ta. I snart ti år har det blitt snakket om og utredet hvordan dette bør løses, slik at flere følger anbefalingene. I 2018 kom Folkehelseinstituttet med en grundig rapport, som anbefalte å innføre et voksenvaksinasjonsprogram.
Det utvikles stadig nye vaksiner som spesifikt er laget for å beskytte voksne og eldre, og 80 prosent av vaksinene som er under utvikling, er beregnet til voksne. Det er derfor viktig at det etableres gode systemer som sikrer at disse innovasjonene raskt kan tas i bruk i Norge. Gjennom vaksinasjonsprogram kan også Norge ha avtaler med vaksineleverandører som sikrer tilgang til vaksiner – også ved en fremtidig pandemi.
EN GYLLEN MULIGHET. Stortinget ba i 2021 «regjeringen utrede om hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan innføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte». Vi håper regjeringen ser at vi har en gyllen mulighet til å bruke lærdommen fra koronapandemien og erfaringene med både korona-, influensa- og barnevaksinasjonsprogrammet til å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne nå. For hva venter vi på? Det er politisk enighet, og vi håper inderlig på at regjeringen ikke starter en ny utredning – og overlater konkretisering og etablering til neste regjering.
Gjennom infeksjons-forebygging vil et voksen-vaksinasjonsprogram føre til redusert antibiotika-bruk
På vegne av den voksende aldrende befolkningen og helsepersonell som skal ta seg av dem som blir syke, knytter vi store forventninger til behandlingen av Folkehelsemeldingen i Stortinget – og at stortingspolitikerne setter høye krav til regjeringen slik at vi får på plass en konkretisert plan om vaksineambisjonene.
Vi må gå fra ord til handling. De ovennevnte krisene tilsier at vaksiner til voksne bør være en folkehelseprioritet.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 06-utgaven.
