Liten hiv-interesse

Trond Daae-Johansen, sexolog og allmennpraktiker ved Lille Grensen Legesenter i Oslo, har jobbet med hiv-positive i nærmere 20 år. Legesenteret har rundt 100 faste pasienter i denne gruppen.
Manglende interesse?
Da Daae-Johansen satt i programkomiteen for en stor hiv-konferanse som nylig ble arrangert i Oslo, oppdaget han at interessen for å lære om hiv er liten blant allmennpraktikerne.*
- Vi jobbet veldig hardt med å prøve å få allmennpraktikere til konferansen, og det kom veldig få, sier han.
Frykter homsestempel?
Årsakene til at mange allmennpraktikere ikke ser ut til å interessere seg nevneverdig for å lære om hiv, kan være mange, mener Daae.
- Jeg har også hørt det nevnt at noen leger er redde for å bli stemplet som homofile eller lesbiske dersom de deltar på kurs om hiv, lesbisk eller homofil helse. For de aller fleste fastleger er ikke hiv noen aktuell problemstilling. Men vi har mye tilflytting til Norge: Dette er en stor gruppe, som for eksempel inneholder gravide kvinner som har blitt smittet før eller etter ankomst, minner han om.
- Vi har med andre ord mye å lære og mye å forholde oss til, minner han om.
Vekk med fobiene!
Daae-Johansen har følgende råd til legen som møter en hiv-positiv pasient, kanskje for første gang:
- Først og fremst er det viktig å huske at det ikke bare er menn som har sex med menn, som får hiv. Det er viktig ikke å ha fobier i forhold til homofile og hvordan de blir smittet. Det er helt feil å angripe dette når en først skal fortelle om diagnosen.
I den siste levekårsundersøkelsen fra forskningsstiftelsen Fafo om hiv-positive, oppga mange av informantene at legen håndterer dårlig når pasienten forteller om sin hiv-diagnose. - De som er hiv-positive, har det bra i dag medisinsk sett. Den forventede levealder for hiv-positive som er smittet innenfor de siste årene, er bare et par år under den ellers forventede levealder, minner Daae-Johansen om.
- Dette bør imidlertid ikke være en sovepute - man skal drive forebyggende arbeid, sier han.
Kunnskapsplikt
- For øvrig er det viktig å snakke med pasientene - og spørre hvordan de har det. Dersom de ikke blir spurt, er det vanskelig å snakke om det. Mange tenker at dette er en del av det å være hiv-positiv. De tenker på hvordan de skal forholde seg til andre, hvem de skal fortelle dette til - og når. Ikke minst i forhold til en ny partner, sier han.
Undersøkelser har blant annet vist at mange hiv-positive dropper sex.
- Man har en fastlegeordning i Norge og fastlegen har plikt til å ha kunnskap om hiv. Han eller hun har eksempelvis plikt til å ha kjennskap til og informere om risiko for nysmitte, noe mange ikke vet. Det er for eksempel ikke slik at hiv-positive kan ha ubeskyttet sex med andre hiv-positive, sier han.

Slik kan du møte en hiv-positiv:

SKAFF DEG KUNNSKAP: Ta pasienten alvorlig og skaff deg kunnskap om de problemstillingene som kommer med en slik diagnose. Ikke oppfør deg som om det gjaldt en høy senking eller lignende!
HVOR SENDER DU PASIENTEN? Vit hvor du skal kanalisere pasienten videre.
HJERTE- OG KARSYKDOMMER: De som har hatt hiv en stund, får tilleggsykdommer, særlig hjerte- og karsykdommer. Dette er viktig å vite. Denne gruppen bør følges nøye og gis informasjon om risikofaktorene når det gjelder livsstil.
TEST PASIENTEN: Ikke minst gjelder det å huske å ta prøven. Huske å spørre - jeg har møtt pasienter som i flere år har vært hiv-positive, men som har vært til ulike utredninger der ingen har kommet på å teste for hiv.
PSYKOSOSIALT: Hiv er en alvorlig diagnose som gjør så mye psykososialt med pasienten - det er ekstremt mange spørsmål. Det viktigste er å si at dette ikke er livets undergang - det er nærmest bedre enn å få en kreftdiagnose.
Kilde: Trond Daae-Johansen

Tema: HIV/AIDS, Dagens Medisin 14/09