Legevakt på randen av sammenbrudd
- Legevaktsordningen i Norge står foran et sammenbrudd dersom det ikke gjøres noe med den fra myndighetenes side. Trenden er åpenbar; allmennlegen melder seg ut av legevaktsamarbeidet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Bjørn Otterlei (43) er allmennpraktiker og arbeider med en undersøkelse med støtte fra NSAM om allmennlegers holdning til- og deltakelse i legevaktarbeid.
- Allerede i innsamlingsfasen er det så tydelige trender at man kan trekke noen helt klare konklusjoner: Allmennlegene ser ut til å melde seg ut av legevaktarbeidet.
Hans undersøkelse viser at det er stadig færre allmennleger som kjører stadig flere vakter. Trenden er sterkest i Trondheim hvor under 40 prosent av fastlegene deltar i legevaktarbeid.
Unngår legevaktarbeid
Færre enn halvparten mener legevakt er fastlegens oppgave. - Denne trenden er helt parallell med legenes holdning til legevakt: Under 50 prosent av legene i Trondheim mener at legevaktarbeidet er en del av fastlegens arbeidsoppgaver. Mens leger i praksis kan søke om fritak etter fylte 55 år, viser tallene at det i Trondheim er en klar tendens til at yngre leger unngår legevaktsarbeid: Blant de yngste legene mellom 25-34 år deltar bare 50 prosent i legevakt i Trondheim, selv om bare et fåtall i denne aldersgruppen har fått innvilget fritak fra vakt. RTVs tall stemmer ikke
Trenden holder seg også i aldersgruppene 35-44 og 45-55 og faller deretter til 5,3 prosent deltakelse for dem som har passert «aldersgrensen» på 55 år. Bjørn Otterlei påpeker at Rikstrygdeverkets styringsdata om legers deltakelse i legevakt ikke stemmer med tallmaterialet som blir fremskaffet i undersøkelsen. RTV hevder at flere leger deltar i legevakt enn det som virkelig er tilfellet. Setter bort vaktene
Otterlei mener dette blant annet skyldes at legene setter bort vaktene sine. - For Molde kommune hevder Rikstrygdeverket at 17 av 19 fastleger deltok i legevakt i første kvartal 2004. Det korrekte tallet var 11 av 20. For Trondheim kommune er Rikstrygdeverkets tall 116 leger, hvor 77 deltar i legevakt, mens undersøkelsen viser at det er 121 leger hvor 47 har fått fritak, slik at 74 formelt sett deltar i vakt. Blant dem har imidlertid 32 «satt bort» sine vakter, slik at det reelt sett bare er 42 fastleger i Trondheim som deltar i legevaktarbeidet. Frykt for å gjøre feil
Bjørn Otterlei sendte spørreskjema til 160 fastleger i fire vaktdistrikter i Norge: Molde, Trondheim, Sandnessjøen/Leirfjord og Fauske/Sørfold. Tre firedeler av legene har besvart. På spørreskjemaet kommer det frem om legene faktisk kjører vaktene sine eller ikke. Mange fastleger, som formelt står på vaktlisten, deltar likevel ikke i legevakt fordi de prøver å sette bort vaktene. I dybdeintervjuer fortalte flere av legene om dramatiske erfaringer med akutt syke, ulykker, dødsfall, påtale fra fylkeslege, trusler og møte med ustabile personer. - De oppgir likevel ikke at slike hendelser har bidratt til vaktvegring. Derimot rapporteres faktorer som stress, fort kort tid til å gjøre en god jobb, for lite kjennskap til pasienten og frykt for å gjøre feil som årsak til at man synes legevaktsarbeidet kan være belastende. Ordnet arbeidstid
Som positive faktorer trekker vaktlegene frem behovet for ordnet arbeidstid, rimelig belastning og mulighet for å få hvile under lange vakter med lite pågang. Negative faktorer er høyt tempo, stress og manglende kontroll over egen arbeidssituasjon. Nattarbeidet oppleves som en spesiell belastning, og flere sier at det er urealistisk å få hvile ut to timer like etter nattevakt. Det kan ta flere dager før søvnunderskuddet er innhentet. - Det er tydelig at organiseringen av legevakten er en nøkkelfaktor. Bevisstheten om at plikten til å delta i legevakt er et felles ansvar for allmennlegene, kompromitteres av uroen blant legene som deltar i legevakt om at det stadig blir færre leger som må dele på flere vakter. Enkelte distrikter har løst det problemet med å organisere større vaktdistrikter som gir flere leger i poolen, sier Otterlei. Fritiden dyrebar
Blant de yngste legene er det en klar holdning til at fritiden er dyrebar. Man er ikke innstilt på at legevaktøktene skal komme på toppen av en full arbeidsuke på dagtid. Det å være i beredskap betraktes ikke som å ha fri, og det at legevakt krever tid om kvelden og i helgene som man heller ville ha brukt sammen med familie og venner er et signal om at tid synes å være den mest dyrebare ressursen for de yngste legene. «Midt imellom»-legene
Midt mellom de eldste legene og de yngste står en gruppe igjen som består av stadig færre fastleger som må ta stadig flere legevakter fordi antall leger som reelt sett deltar i legevakt, stadig avtar. Bjørn Otterlei er bekymret for at tabellen viser at økningen av leger som passerer «aldergrensen» for deltakelse i legevakt på 55, og som nærmer seg denne aldersgrensen i perioden 2001-2003, ikke blir etterfulgt av en tilsvarende økning i rekrutteringsgruppene. Det er faktisk en klar nedgang fra et toppnivå høsten 2001 til 30. juni 2003 for fastleger mellom 20 og 40 år. Dette bekreftes av fastlegerapporten som ble lagt frem av helseministeren i forrige uke. Derfor mener Otterlei at det er svært viktig å rette søkelyset mot legevaktarbeidet. Døgnservice
- Det finnes et legekorps som gjør en utrettelig jobb for at man også utenfor kontortid skal ha en allmennlegeservice overfor befolkningen. Legene har arbeidsøkter som varierer fra åtte timer til 32 timer - helt regelmessig! I 2004 er det lovlig at allmennleger har så lange arbeidsøkter. På sykehus er det blitt slik at ansvarsforsikringen bortfaller dersom legen arbeider ut over 16 timer uten at det er søkt om dispensasjon. I den gjeldende særavtalen mellom KS og DNLF heter det i paragraf 4,2 at partene er blitt enige om at arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, herunder maksimal arbeidstid, ikke skal gjelde for leger på legevakt. Telefontjeneste
I alle distriktene går det frem at mange kunne ønske seg en annen telefontjeneste enn dagens system med siling gjennom AMK-sentraler, som er betjent med en sykepleier som har akuttmedisinsk kompetanse og følger Norsk Medisinsk Indeks. En lege med 25 års erfaring fra legevakt sier det så sterkt til Otterlei: «Bruken av Norsk Medisinsk Indeks på AMK-sentraler er det største tilbakeslaget for kvalitet på legevaktsarbeid. Ni av ti hasteturer er feil prioritert på grunn av frykt for å glippe den ene». En annen erfaren lege har følgende forklaring på at pågangen til legevakt har økt: - Det er fokus på at «mye er farlig». Folk kommer for å få bekreftet at ting ikke er farlig.
- Må få interkommunale legevakter President Hans Kristian Bakke i Legeforeningen er ikke overrasket over funnene til Bjørn Otterlei, og er enig i at dette er dekkende for en trend. - Likevel tror jeg ikke alt er representativt for alle norske allmennleger. Jeg tror blant annet at langt flere enn 44 prosent mener at legevakt er en oppgave for fastlegen, sier president Hans Kristian Bakke i Legeforeningen Bakke mener flere må ta til seg at unge leger har en helt annen holdning til hvor lang arbeidsuke de ønsker, og at myndighetene må ta hensyn til dette når organisering av legevakt skal vurderes. - Disse signalene understreker at myndighetene må redusere på vaktbelastningen, skape større grad av sikkerhet for pasientene og større grad av trygghet for legen. Det handler blant annet om å få undersøkt akutt og alvorlig syke på en velutrustet legevaktsentral, og ikke i halvmørket hjemme på soveværelset. På denne måten er vi sikret en best mulig diagnostikk og innledende behandling. Dette er best for pasienten, og gir legen en følelse av å gjøre en brukbar jobb. Deler bekymringen
- Deler du Bjørn Otterleis bekymring? - Ja, det gjør jeg helt klart. Dersom man har hyppige legevakter organisert på en gammeldags måte, går dette i negativ grad utover rekrutteringen. Dette er ett av hovedproblemene med rekruttering og stabilitet i fastlegeordningen. I tillegg kommer legenes engstelse for å gjøre feil med påfølgende reaksjoner fra tilsynsmyndighetene. Mye kan gjøres
Hans Kristian Bakke mener mye kan gjøres for å møte den negative trenden, beskrevet i Bjørn Otterleis undersøkelse. - Når vi nå har fått ny helseminister, håper jeg at én av de tingene han tar fatt i er at staten må bidra til å opprettholde, men ikke minst opprette nye interkommunale legevakter. Det vil heve kvaliteten for pasientene, bidra til at flere opplever at de får fast lege fordi rekrutteringen vil styrkes, og dette vil igjen medføre at samfunnet sparer penger, sier Bakke. Det har ikke lykkes Dagens Medisin å få kommentar fra Helsedepartementet. Opphav:
Færre enn halvparten mener legevakt er fastlegens oppgave. - Denne trenden er helt parallell med legenes holdning til legevakt: Under 50 prosent av legene i Trondheim mener at legevaktarbeidet er en del av fastlegens arbeidsoppgaver. Mens leger i praksis kan søke om fritak etter fylte 55 år, viser tallene at det i Trondheim er en klar tendens til at yngre leger unngår legevaktsarbeid: Blant de yngste legene mellom 25-34 år deltar bare 50 prosent i legevakt i Trondheim, selv om bare et fåtall i denne aldersgruppen har fått innvilget fritak fra vakt. RTVs tall stemmer ikke
Trenden holder seg også i aldersgruppene 35-44 og 45-55 og faller deretter til 5,3 prosent deltakelse for dem som har passert «aldersgrensen» på 55 år. Bjørn Otterlei påpeker at Rikstrygdeverkets styringsdata om legers deltakelse i legevakt ikke stemmer med tallmaterialet som blir fremskaffet i undersøkelsen. RTV hevder at flere leger deltar i legevakt enn det som virkelig er tilfellet. Setter bort vaktene
Otterlei mener dette blant annet skyldes at legene setter bort vaktene sine. - For Molde kommune hevder Rikstrygdeverket at 17 av 19 fastleger deltok i legevakt i første kvartal 2004. Det korrekte tallet var 11 av 20. For Trondheim kommune er Rikstrygdeverkets tall 116 leger, hvor 77 deltar i legevakt, mens undersøkelsen viser at det er 121 leger hvor 47 har fått fritak, slik at 74 formelt sett deltar i vakt. Blant dem har imidlertid 32 «satt bort» sine vakter, slik at det reelt sett bare er 42 fastleger i Trondheim som deltar i legevaktarbeidet. Frykt for å gjøre feil
Bjørn Otterlei sendte spørreskjema til 160 fastleger i fire vaktdistrikter i Norge: Molde, Trondheim, Sandnessjøen/Leirfjord og Fauske/Sørfold. Tre firedeler av legene har besvart. På spørreskjemaet kommer det frem om legene faktisk kjører vaktene sine eller ikke. Mange fastleger, som formelt står på vaktlisten, deltar likevel ikke i legevakt fordi de prøver å sette bort vaktene. I dybdeintervjuer fortalte flere av legene om dramatiske erfaringer med akutt syke, ulykker, dødsfall, påtale fra fylkeslege, trusler og møte med ustabile personer. - De oppgir likevel ikke at slike hendelser har bidratt til vaktvegring. Derimot rapporteres faktorer som stress, fort kort tid til å gjøre en god jobb, for lite kjennskap til pasienten og frykt for å gjøre feil som årsak til at man synes legevaktsarbeidet kan være belastende. Ordnet arbeidstid
Som positive faktorer trekker vaktlegene frem behovet for ordnet arbeidstid, rimelig belastning og mulighet for å få hvile under lange vakter med lite pågang. Negative faktorer er høyt tempo, stress og manglende kontroll over egen arbeidssituasjon. Nattarbeidet oppleves som en spesiell belastning, og flere sier at det er urealistisk å få hvile ut to timer like etter nattevakt. Det kan ta flere dager før søvnunderskuddet er innhentet. - Det er tydelig at organiseringen av legevakten er en nøkkelfaktor. Bevisstheten om at plikten til å delta i legevakt er et felles ansvar for allmennlegene, kompromitteres av uroen blant legene som deltar i legevakt om at det stadig blir færre leger som må dele på flere vakter. Enkelte distrikter har løst det problemet med å organisere større vaktdistrikter som gir flere leger i poolen, sier Otterlei. Fritiden dyrebar
Blant de yngste legene er det en klar holdning til at fritiden er dyrebar. Man er ikke innstilt på at legevaktøktene skal komme på toppen av en full arbeidsuke på dagtid. Det å være i beredskap betraktes ikke som å ha fri, og det at legevakt krever tid om kvelden og i helgene som man heller ville ha brukt sammen med familie og venner er et signal om at tid synes å være den mest dyrebare ressursen for de yngste legene. «Midt imellom»-legene
Midt mellom de eldste legene og de yngste står en gruppe igjen som består av stadig færre fastleger som må ta stadig flere legevakter fordi antall leger som reelt sett deltar i legevakt, stadig avtar. Bjørn Otterlei er bekymret for at tabellen viser at økningen av leger som passerer «aldergrensen» for deltakelse i legevakt på 55, og som nærmer seg denne aldersgrensen i perioden 2001-2003, ikke blir etterfulgt av en tilsvarende økning i rekrutteringsgruppene. Det er faktisk en klar nedgang fra et toppnivå høsten 2001 til 30. juni 2003 for fastleger mellom 20 og 40 år. Dette bekreftes av fastlegerapporten som ble lagt frem av helseministeren i forrige uke. Derfor mener Otterlei at det er svært viktig å rette søkelyset mot legevaktarbeidet. Døgnservice
- Det finnes et legekorps som gjør en utrettelig jobb for at man også utenfor kontortid skal ha en allmennlegeservice overfor befolkningen. Legene har arbeidsøkter som varierer fra åtte timer til 32 timer - helt regelmessig! I 2004 er det lovlig at allmennleger har så lange arbeidsøkter. På sykehus er det blitt slik at ansvarsforsikringen bortfaller dersom legen arbeider ut over 16 timer uten at det er søkt om dispensasjon. I den gjeldende særavtalen mellom KS og DNLF heter det i paragraf 4,2 at partene er blitt enige om at arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, herunder maksimal arbeidstid, ikke skal gjelde for leger på legevakt. Telefontjeneste
I alle distriktene går det frem at mange kunne ønske seg en annen telefontjeneste enn dagens system med siling gjennom AMK-sentraler, som er betjent med en sykepleier som har akuttmedisinsk kompetanse og følger Norsk Medisinsk Indeks. En lege med 25 års erfaring fra legevakt sier det så sterkt til Otterlei: «Bruken av Norsk Medisinsk Indeks på AMK-sentraler er det største tilbakeslaget for kvalitet på legevaktsarbeid. Ni av ti hasteturer er feil prioritert på grunn av frykt for å glippe den ene». En annen erfaren lege har følgende forklaring på at pågangen til legevakt har økt: - Det er fokus på at «mye er farlig». Folk kommer for å få bekreftet at ting ikke er farlig.
- Må få interkommunale legevakter President Hans Kristian Bakke i Legeforeningen er ikke overrasket over funnene til Bjørn Otterlei, og er enig i at dette er dekkende for en trend. - Likevel tror jeg ikke alt er representativt for alle norske allmennleger. Jeg tror blant annet at langt flere enn 44 prosent mener at legevakt er en oppgave for fastlegen, sier president Hans Kristian Bakke i Legeforeningen Bakke mener flere må ta til seg at unge leger har en helt annen holdning til hvor lang arbeidsuke de ønsker, og at myndighetene må ta hensyn til dette når organisering av legevakt skal vurderes. - Disse signalene understreker at myndighetene må redusere på vaktbelastningen, skape større grad av sikkerhet for pasientene og større grad av trygghet for legen. Det handler blant annet om å få undersøkt akutt og alvorlig syke på en velutrustet legevaktsentral, og ikke i halvmørket hjemme på soveværelset. På denne måten er vi sikret en best mulig diagnostikk og innledende behandling. Dette er best for pasienten, og gir legen en følelse av å gjøre en brukbar jobb. Deler bekymringen
- Deler du Bjørn Otterleis bekymring? - Ja, det gjør jeg helt klart. Dersom man har hyppige legevakter organisert på en gammeldags måte, går dette i negativ grad utover rekrutteringen. Dette er ett av hovedproblemene med rekruttering og stabilitet i fastlegeordningen. I tillegg kommer legenes engstelse for å gjøre feil med påfølgende reaksjoner fra tilsynsmyndighetene. Mye kan gjøres
Hans Kristian Bakke mener mye kan gjøres for å møte den negative trenden, beskrevet i Bjørn Otterleis undersøkelse. - Når vi nå har fått ny helseminister, håper jeg at én av de tingene han tar fatt i er at staten må bidra til å opprettholde, men ikke minst opprette nye interkommunale legevakter. Det vil heve kvaliteten for pasientene, bidra til at flere opplever at de får fast lege fordi rekrutteringen vil styrkes, og dette vil igjen medføre at samfunnet sparer penger, sier Bakke. Det har ikke lykkes Dagens Medisin å få kommentar fra Helsedepartementet. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 12/04
Tine Dommerud
