Leger melder ikke arbeidsrelatert sykdom

I 2009 var det, ifølge Arbeidstilsynet, 23 prosent færre leger enn i 2005 som meldte ifra om arbeidsrelatert sykdom. I perioden 2005 til 2009 sank antallet meldinger med tolv prosent – til tross for at legemeldt sykefravær var forholdsvis stabilt i samme periode. 
– Vi i Arbeidstilsynet er opptatt av meldinger fra legene som bidrar til forebygging. Derfor er vi bekymret for at stadig færre leger melder oss, sier avdelingsdirektør for dokumentasjon og analyse i Direktoratet for arbeidstilsynet, Stig Magnar Løvås.
Meldeplikt
Legene har meldeplikt til Arbeidstilsynet på lik linje med meldeplikten til Folkehelseinstituttet når det gjelder infeksiøse sykdommer. Dette er hjemlet i Arbeidsmiljøloven § 5-3 (se under).
– Det er ikke slik at vi nødvendigvis reagerer på én melding. Men flere meldinger kan gi en opphoping i forhold til en bedrift eller en bransje. Slik kan vi se en situasjon som kanskje ellers ikke ville ha blitt oppdaget, sier Løvås.
Hensikten med meldeplikten er at de skal kunne gripe tidlig inn dersom arbeidstakere blir syke på grunn av helseskadelig eksponering på jobben eller i den aktuelle bransjen.
Uklar meldeplikt
Leder Trond Egil Hansen i Allmennlegeforeningen tror at de fleste legene vet om meldeplikten til Arbeidstilsynet, men at det nok er uklart for mange leger hvor mye som skal til før meldeplikten inntrer når det gjelder sykdom.
– Ved akutte hendelser er det nokså klart at det dreier seg om en arbeidsulykke, men når det gjelder sykdom, er det ofte sammensatt. Hvor langt meldeplikten da strekker seg, er uklart, ifølge Hansen.
Burde ikke være uklart
Løvås sier at det ikke burde være uklart når man skal melde til Arbeidstilsynet siden det står i Arbeidsmiljøloven § 5-3(1).
Han viser til at det står «…, eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon,…».
Løvås sier at dette er et skjønnsspørsmål, men at det skal forstås slik at hvis legen tror at sykdommen på noen måte påvirkes negativt av arbeidssituasjonen, skal det meldes til Arbeidstilsynet.
Roper i skogen
Hansen mener at en annen viktig grunn til at antallet meldinger til Arbeidstilsynet synker, er en følelse hos legene om at de roper i skogen.
– Hvis man har meldt tidligere og ikke har fått respons, virker det lite motiverende for å melde igjen. Arbeidstilsynet har her et betydelig ansvar i å melde tilbake til legen om hva de har brukt meldingen til, sier Hansen.
Løvås sier at dette argumentet har de hørt – og prøvd å gjøre noe med. – Vi etterstreber å gi tilbakemelding til de leger som ber om oppfølging, men det skjer nok at vi ikke rekker over alle.
– Hvert kvartal gir vi også ut et elektronisk nyhetsbrev hvor vi viser eksempler på meldinger som har blitt fulgt opp, sier Løvås.

Underrapportert
Løvås ønsker ikke å spekulere i hvilke sykdommer som det underrapporteres om.
Imidlertid har Arbeidstilsynet indikasjoner, ved å sammenligne statistikk, på at lidelser som gjelder muskler, skjelett og psykiske problemer, nok er underrapportert.
Mylder av forpliktelser
– I en situasjon hvor man er omgitt av et mylder av forpliktelser, er det nok et fokus på utredning og behandling av pasienter. De formelle pliktene kan da kanskje komme noe i bakgrunnen, sier Hansen.
Han legger til at legene skal kjenne regelverket og oppfylle forpliktelsene etter dette.

Arbeidsmiljøloven

§ 5-3. Leges meldeplikt
(1) Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om at arbeidstaker lider av en yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4, eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet.
Arbeidsrelatert sykdom skal meldes på Arbeidstilsynets skjema 154 b/c.