Legene må gi tannhelseråd
En rekke medikamenter gir munntørrhet som bivirkning og større risiko for tannråte. - Jeg vet om pasienter som ikke vet at faren for hull i tennene øker ved bruk av blant annet antidepressiva, sier tannlege Knut-Erik Jacobsen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
At medisinene kunne føre til tannhelseproblemer, er imidlertid noe legen deres ikke har informert om.
- Jeg har hatt svært forundrede pasienter som ikke har skjønt hvorfor de i løpet av et halvt år har fått hull i tennene. Når jeg har spurt om de bruker medisiner, har forklaringen ligget her, sier tannlege Knut-Erik Jacobsen i Oslo.
Det er kjent at flere medikamenter, som psykofarmaka, kan gi munntørrhet. Trolig er mange pasienter også klar over den bivirkningen. Men at spytt beskytter mot hull i tennene og at redusert spyttproduksjon derfor øker faren for karies, er det mange som ikke vet.
- Noen leger er flinke til å informere pasientene, men mange gjør det ikke, sier Jacobsen.
Fluortilskudd
Han anbefaler generelt fluortilskudd for å beskytte mot hull og sukkerfri tyggegummi for å stimulere spyttproduksjonen. - Er det tilstrekkelig med tannlegekontroll én gang i året? - Det varierer fra person til person. Enkelte vil trenge hyppigere kontroller, sier Knut-Erik Jacobsen. - Noen mer utsatt
Flere andre medikamenter enn antidepressiva gir munntørrhet som bivirkning (se faktaboks). - Den individuelle responsen på slike legemidler er varierende. Noen pasienter er også mer utsatt for munntørrhet på grunn av høy alder eller bindevevssykdommer, som Sjøgrens syndrom, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i avdeling for legemiddelbruk ved Legemiddelverket. Uvitende
Nedsatt spyttsekresjon på grunn av medisiner er et alvorlig problem. Dette konstaterer også professor Anne Bjørg Tveit ved Odontologisk fakultet, Universitetet i Oslo. - Jeg er ikke så sikker på at alle leger tenker over dette. Vi opplever ofte at pasientene heller ikke er klare over at de har dårlig spyttproduksjon og dermed økt risiko for tannråte. Mange blir vant til å ha liten spyttsekresjon og klager derfor ikke over problemet. Nedsatt spyttsekresjon gir ikke bare større risiko for hull i tennene, men reduserer også smakssansen. Bytte av medisin
- Hva bør legene gjøre når de forskriver medisiner som kan gi munntørrhet? - Først bør legen se om det er mulig å bytte til andre medisiner. Ellers er det aller viktigste å anbefale fluortilskudd - i tillegg til bruk av fluortannkrem. Tabletter og tyggegummi anbefales fordi det også stimulerer spyttproduksjonen. Dette kan gjerne brukes i tillegg til fluorskylling. Tveit minner om at det finnes flere reseptfrie spyttstimulerende midler som kan kjøpes på apoteket: Sugetabletter, munnspray eller gel som smøres i munnhulen. - Effekten varierer nok noe, men mange har god nytte av slike midler, sier hun. Refusjon
Pasienter med Sjøgrens syndrom får automatisk refusjon for økte tannutgifter. Det samme gjelder pasienter som har stråleskader. Ved andre tilfeller trengs dokumentasjon i form av spyttprøver og undersøkelse av slimhinnen. - Dette gjør mange tannleger selv, eller de kan henvende seg til oss. Legen bør huske på å informere pasientene om dette - de færreste tenker på tannutgiftene når de hos legen, påpeker Anne Bjørg Tveit. Opphav:
Han anbefaler generelt fluortilskudd for å beskytte mot hull og sukkerfri tyggegummi for å stimulere spyttproduksjonen. - Er det tilstrekkelig med tannlegekontroll én gang i året? - Det varierer fra person til person. Enkelte vil trenge hyppigere kontroller, sier Knut-Erik Jacobsen. - Noen mer utsatt
Flere andre medikamenter enn antidepressiva gir munntørrhet som bivirkning (se faktaboks). - Den individuelle responsen på slike legemidler er varierende. Noen pasienter er også mer utsatt for munntørrhet på grunn av høy alder eller bindevevssykdommer, som Sjøgrens syndrom, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i avdeling for legemiddelbruk ved Legemiddelverket. Uvitende
Nedsatt spyttsekresjon på grunn av medisiner er et alvorlig problem. Dette konstaterer også professor Anne Bjørg Tveit ved Odontologisk fakultet, Universitetet i Oslo. - Jeg er ikke så sikker på at alle leger tenker over dette. Vi opplever ofte at pasientene heller ikke er klare over at de har dårlig spyttproduksjon og dermed økt risiko for tannråte. Mange blir vant til å ha liten spyttsekresjon og klager derfor ikke over problemet. Nedsatt spyttsekresjon gir ikke bare større risiko for hull i tennene, men reduserer også smakssansen. Bytte av medisin
- Hva bør legene gjøre når de forskriver medisiner som kan gi munntørrhet? - Først bør legen se om det er mulig å bytte til andre medisiner. Ellers er det aller viktigste å anbefale fluortilskudd - i tillegg til bruk av fluortannkrem. Tabletter og tyggegummi anbefales fordi det også stimulerer spyttproduksjonen. Dette kan gjerne brukes i tillegg til fluorskylling. Tveit minner om at det finnes flere reseptfrie spyttstimulerende midler som kan kjøpes på apoteket: Sugetabletter, munnspray eller gel som smøres i munnhulen. - Effekten varierer nok noe, men mange har god nytte av slike midler, sier hun. Refusjon
Pasienter med Sjøgrens syndrom får automatisk refusjon for økte tannutgifter. Det samme gjelder pasienter som har stråleskader. Ved andre tilfeller trengs dokumentasjon i form av spyttprøver og undersøkelse av slimhinnen. - Dette gjør mange tannleger selv, eller de kan henvende seg til oss. Legen bør huske på å informere pasientene om dette - de færreste tenker på tannutgiftene når de hos legen, påpeker Anne Bjørg Tveit. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Fakta / Medikamenter og munntørrhet
Disse legemiddelgruppene kan være forbundet med munntørrhet:
- Legemidler mot høyt blodtrykk - Vanndrivende legemidler - Legemidler mot allergi (antihistaminer) - Astmamidler - Legemidler mot psykiske lidelser - Legemidler mot parkinsonisme - Smertestillende legemidler som inneholder opiater (stoffer med morfinlignende virkning). Kilde: Avdelingsoverlege Steinar Madsen, Legemiddelverket |
Dagens Medisin 14/03
Lisbeth Nilsen
