Depot og dialog

I møtet med pasienter med sammensatte og psykiske lidelser er utfordringen med korrekt bruk av medisiner særlig utfordrende.

Tradisjonell behandling for personer med schizofreni, antipsykotiske legemidler i tablettform, har flere svakheter. Pasientgruppen har liten sykdomsinnsikt. Studier har vist at halvparten ikke tar, eller bare delvis tar, medisinene som er forskrevet.
TØYEN DPS, som arbeider med psykisk helsevern for voksne i Oslo, har opprettet et eget team med spesialisering innen depotbehandling av personer med schizofreni. Resultatene er gode, ifølge avdelingsoverlege og psykiater Anders Gåsland. Færre får tilbakefall, og antallet sykehusdøgn blir redusert.
Depotinjeksjoner gjør at pasienten får korrekt medisin til riktig tid. Injeksjoner medfører også at dosen kan reduseres noe etter hvert som serumkonsentrasjonen blir jevnere. I sum betyr det at bivirkningene blir færre, kommenterer Gåsland, men legger til at depotbehandling gjør det mer utfordrende å finne, og justere, optimal dose for den enkelte pasient.
SOM ALT utdannet og kompetent helsepersonell vet, er det fordeler og ulemper ved ulike behandlingsmetoder. Det som er mer diskutabelt, er i hvor stor grad den enkelte yrkesutøver er tilstrekkelig bevisst den behandlingen man gir ulike personer.
Dette dreier seg om et spekter av valg og refleksjoner som krever årvåkenhet og skjerpelse - alt fra medikamentell behandling og kommunikasjon med pasientene - til hvordan man griper an etiske problemstillinger tilknyttet utfordrende grupper.
DET ER BEHOV for debatt om hvordan leger behandler mennesker med sårbare og sammensatte lidelser.
I virkelighetens verden - hvor utøvende behandler må forholde seg til krav om effektivitet fra alle mulige kanter - kan det fort bli slik at man nærmest på autopilot tenker og handler ut ifra mantraet om at «jeg gjør det slik jeg alltid har gjort det».
Doktorgradsarbeidet til Kari Milch Agledal, nylig gjengitt i Aftenposten, underbygger en slik påstand. Legen og stipendiaten ved Universitetet i Tromsø har gjennomgått 101 videoopptak av pasient-lege-konsultasjoner, samt observert og intervjuet 17 leger fra allmennpraksis og sykehus.
Leger ser på pasienter som medisinske objekter, og forholder seg ikke til pasientens personlige bekymringer, er konklusjonen hennes. 
For pasienten oppleves dette som «et moralsk overgrep og gjør at de føler seg avvist»,  mener Milch Agledal. Det er sterk kost.

OVERLEGE Stephan Heres ved Klinikk for psykiatri og psykoterapi ved Technishe Universität München mener legene er det største hindret fra å ta i bruk nye behandlingsformer. I eksempelet depotbehandling mener Heres at legene tror pasientene er skeptiske - uten å spørre eller undersøke nærmere. «Pasientene er mindre skeptiske enn legene tror», er erfaringen München-overlegen har gjort seg.
Betraktningen er interessant, og overføringsverdien til andre terapiområder bør være verdt å diskutere for alle yrkesutøvere som ønsker å møte pasienten med fokus på dialog og åpen medikamentell verktøykasse.
Leder, Dagens Medisin 16/2011

Markus Moe,
ansvarlig redaktør