Legeliv: Politikk og fag - på samme lag?

Torleiv Ole Rognum, professor dr.med. ved UiO
Tittelen på tidligere helseminister Werner Christies bok, «Politikk og fag på samme lag», er mer aktuell enn noen gang. Det pågår en veritabel kamp om verdigrunnlaget for helsetjenesten.  Helsetjenesteaksjonen «Ta faget tilbake», under ledelse av professor Vegard Bruun Wyller, står imot et helsebyråkrati som vil drive virksomheten med metoder fra næringslivet, også kalt New Public management (NPM).
Denne maktkampen kan virke fjern og uforståelig for folk flest. I leserinnlegg i dagspressen fremheves den gode behandlingen innsenderne fikk de var pasienter. Helseminister Jonas Gahr Støre refererer undersøkelser som skal ha vist at 80-90 prosent av pasientene er fornøyd med behandlingen i sykehusene. I tillegg til den medisinske behandlingen har pasientene opplevd omsorg og varme. «Legene og sykepleierne er så vennlige og vet ikke hva godt de skal gjøre for pasientene».
SI IFRA! Det er godt at pasientene stort sett skånes for den frustrasjonen svært mange helsearbeidere opplever. På den annen side er det pasientene, som gjennom sin stemme ved valg, bestemmer hvilken vei utviklingen skal gå. Derfor må helsearbeiderne si ifra om utviklingen.
Vi må forklare at folk er i ferd med å bli forført med uforståelige ord. NPM terminologien bruker begreper og ord som er umulig å forstå for folk flest, som at «pasienter blir til brukere», «ventelister blir til ordrereserver», «antallet behandlede pasienter blir til tellekanter», og «nedlegging av sykehjemsplasser blir til dreiing av omsorgstjenester».
FORFØRENDE FRASER. Ovenstående er bare et lite utvalg av forførende fraser. Arne Klyve og Jon Severuds «Ordbok for underklassen» (Spartacus forlag 2013), kan anbefales. I forordet skriver Morten Størksen at en sentral hypotese innenfor NPM er at mer markedsorientering vil lede til mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder. Gjennom konkurranseutsetting, internfakturering, stykkprisfinansiering og fiktiv måloppnåelse skal det offentlige bli mer dynamisk og lønnsomt.
For meg er det ikke åpenbart at det er kostnadseffektivt å kalle ventelister for ordrereserver. Språkbruken er forførende og snur tingene på hodet, som i Henrik Ibsens Peer Gynt: «Dovregubben vil synkverve Peer: I venstre øyet jeg risper deg litt, så ser du skjevt; men alt du ser, tykkes gildt og gjevt. (…) Spjeld skal du få, som den olme stuten. Da vil du skjønne hun er deilig, bruden».
Dovregubben ville trolig ha sagt seg enig med NPM-byråkratene og kalt ventelister for ordrereserver?
FELLES MÅL? Helsetjenesten må besinne seg på egne verdier og slutte å etterligne næringslivet. Helsetjenesteaksjonen vokser i styrke. Kanskje kan vi få et nettverk av samarbeidende helsetjenester som ikke bruker krefter på å fakturere hverandre, men som bruker energien på å gi best mulig behandling til pasientene? Kanskje kan lokale og sentrale sykehus med etisk bevisst ledelse samarbeide med primærhelsetjenesten om felles mål - i stedet for å la seg styre av kvasi-næringslivstenking?
Helseutfordringene løses ikke med mer administrasjon og krav om mer rapportering av data som ofte er av liten betydning for kvaliteten på tjenesten (tellekanter). Stor aktivitet med mange tellekanter kan eksempelvis skyldes kort liggetid med mange reinnleggelser som resultat - også kalt «svingdørspasienter».
TAPERE. Også samhandlingsreformen har et betydelig byråkratidrivende potensial. En samhandling som går ut på å dytte kostnader fra spesialisthelsetjenesten over på primærhelsetjenesten, gjør at pasientene ofte faller mellom to stoler.
Brukerne blir taperne i et spill om «optimalisering av effektiviseringsgevinsten». Eldre og mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer mister flere rehabiliteringstilbud og etterverntjenester som tidligere var spesialisthelsetjenestens ansvar. Bevilgningene til kommunene rekker stort sett til å ansette flere byråkrater og utredere.
VEKK MED DEN! Helseforetaksmodellen har vist seg uegnet for å sette pasienten i sentrum. Den må avskaffes. Det er lett å slutte seg til Helsetjenesteaksjonens hovedanliggende: Mindre byråkrati, mer faglig ledelse, avskaffelse av «tverrgående avdelinger»; innføring av stedlig ledelse ved alle sykehus, nei til flere sentralt drevne skrivebordreformer, kutt i unødvendig rapportering - og mer tillit til grunnplanet! Dette er helsearbeiderne på gulvet som folk skriver pent om i dagspressen.
Våre politikere må reagere for å verne om helsetjenestens verdigrunnlag. De må lytte til grunnplanet; ikke gjemme seg bak byråkratene som filtrerer og omtolker signalene nedenfra. Om noe så vidunderlig skjer, kan Christies boktittel få mening: Politikk og fag på samme lag!
Legeliv, Dagens Medisin 14/2013