BEKYMRET: Marit Hermansen i Legeforeningen og Ingvild Skogen Bauge i Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatri etterlyser midler til å tette hullene som Kjøs-rapporten identifiserte.
Foto: LegeforeningenLegeforeningen: – Regjeringen følger ikke opp Kjøs-rapporten
– I revidert nasjonalbudsjett ser vi at det er lavterskel-tilbudene som styrkes. Det til tross for en stor mangel på psykiatere, sier legepresident Marit Hermansen. Heller ikke Psykologforeningen eller Mental Helse er fornøyd med psykisk helse-kronene i RNB.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
- Saken er oppdatert med kommentarer fra Norsk psykologforening
Med regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett 2021 er sykehusbudsjettene styrket med om lag 7,3 milliarder kroner i 2021.
Regjeringen foreslår tilleggsbevilgninger på 300 millioner kroner til hastetiltak til psykisk helse og rus. Den største posten er 150 millioner kroner til styrking av eksisterende behandlingstilbud, noe som skal gi økt tilgang til lavterskelhjelp for psykiske plager og rusproblemer.
– Det er ikke noen bevilgninger til psykisk helsevern og tiltak rettet mot de sykeste pasientene i revidert nasjonalbudsjett, noterer Ingvild Skogen Bauge seg, som er leder av Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatri.
Bekymret
Bauge får støtte fra Marit Hermansen, som er president i Legeforeningen:
– Jeg er litt bekymret for at man ikke følger opp rådet fra Kjøs-utvalget. Peder Kjøs sa jo at det er dem som hadde det dårligst fra før som har fått det verst under pandemien. Men i revidert nasjonalbudsjett ser vi at det er lavterskel-tilbudene som styrkes. Det til tross for at for eksempel vårt legebarometer, som vi nylig la frem, viser at det er stor mangel på psykiatere, sier Hermansen.
– Det er heller ingenting i RNB om satsning på medisinutdanning eller opptrapping/rekruttering av psykiatere, supplerer Bauge.
Trenger et løft
– Selv om Kjøs-utvalgets rapport har satt tydelige spor i RNB, er det viktig at regjeringen ikke glemmer den kritiske situasjonen i psykisk helsevern, sier Håkon Skard, president i Norsk psykologforening.
– Kjøs pekte nettopp på at de som hadde det vanskeligst fra før har betalt den høyeste prisen. Dette løses ikke i lavterskeltjenestene alene.
– På kort sikt blir det viktig at midlene til sårbare barn og unge raskt bidrar til å ruste tjenestene, og at vi på lang sikt kan styrke både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Vi trenger et løft for psykisk helse, fastslår Skard.
Vi trenger varig styrking av barne- og ungdomsspsykiatrien og DPS-ene. Jill Arild
Les også: Ekspertgruppe slår fast det vi visste fra før, nå må regjeringen styrke psykisk helse
– Brannslokking
– Dette er kun spredt brannslokking fra regjeringens side. De deler ut noen millioner gjennom i all hovedsak midlertidige tilskuddsordninger for psykisk helse. Det dekker ikke behovet vi ser for en varig styrking av psykisk helsevern, sier landsleder i Mental Helse, Jill Arild i en pressemelding.
Hun frykter at etableringen av så mange tilskuddsordninger tar mer ressurser fra de som trenger hjelp.
– Alt skal administreres, søknader skal behandles og det skapes byråkratiske løsninger, sier hun og fastslår:
– Det vi trenger er en opptrappingsplan for psykisk helse nå, vi trenger varig styrking av barne- og ungdomsspsykiatrien og DPS-ene. Vi trenger fagfolk til å drive både med forebygging og behandling, og folk må få hjelp der de bor. Mental Helse mener at det økte behovet som pandemien har utløst bare synliggjør utfordringer som har vært der i lengre tid. Tilbudet er verken dimensjonert riktig eller driftet på riktig måte.
