La omsorgsteknologi frigjøre ressurser

Teknologi er ikke et «kaldt svar» som står i motsetning til «varm omsorg»

HVER NATT BRUKES mange timer med personellkapasitet til å sjekke at folk ligger i senga si. Hver natt forstyrres mange mennesker i søvnen av at helsepersonell åpner døra for å sjekke om de er i seng. Som en tidligere ansatt i helse- og omsorgstjenesten sa: «Som nattevakt har jeg vekket utallige pasienter».

I mange situasjoner er det folk som er den beste løsningen, men ikke alltid. For en som sover, er det godt å slippe å bli vekket. Med digitalt tilsyn gjennom for eksempel sensorer, kan de som trenger at noen våker over dem, få den viktige tryggheten, uten vekkingen og forstyrrelsen.

Dette innebærer også at verdifull helsepersonellkapasitet kan brukes bedre. Fremfor å gå fra dør til dør og kikke inn på om folk er i seng, kan nattevakten gå til rommet der noen opplever uro, og by på en hånd eller en liten nattevandring for å finne roen.

FRITT, TRYGT – OG VERDIG. Teknologi er ikke et «kaldt svar» som står i motsetning til «varm omsorg». Brukt rett kan det være med å gjøre det mye bedre. I Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber vi for eksempel for at folk med demens skal få tilbud om GPS, siden det å miste orienteringsevnen er en følge av sykdommen. Det gir frihet til å fortsatt kunne gå ute alene. Det gir trygghet for både den med demens og pårørende.

At en som går seg bort, blir funnet fort på grunn av GPS-en, kan også være viktig for å ivareta verdighet. Da slipper de å gå langs bilveien i pysj og tøfler eller å bli redde, sultne og kalde. Pårørende slipper å bli redde og lete, sykehjemsansatte slipper å gå fra andre oppgaver for å søke etter beboer på avveie, politi og redningstjenester trenger ikke å rykke ut. Dette er en enkel løsning som gjør det bedre for alle, ikke minst for den som har demens.

MANGELVARE. Likevel er det altfor få som får dette. Over 100.000 mennesker i Norge har demens. Bare 1000 av dem har GPS. De geografiske forskjellene er store. Mens de beste kommunene har GPS-løsning for over halvparten av sine innbyggere med demens, rapporterer altfor mange kommuner at ikke en eneste demenssyk har fått et slikt tilbud.

To ting vet vi: For det første blir vi flere eldre og flere som trenger hjelp og omsorg. For det andre kommer vi til å mangle helsepersonell til å fortsette med dagens måte å løse oppgaver på. De vi har, må vi bruke godt.

Derfor er det så viktig å få på plass teknologi som kan bidra, som sengesensor, dørsensor, GPS, digital pilledispenser eller digital veggtavle. Vi kan ikke fortsette lenger som nå, der det er tilfeldigheter og flaks med bostedsadresse som gjør at folk får tilbud om teknologi som kan bidra til at de får bedre løsninger rundt seg.

DET GODE SVARET. For en gjennomsnittskommune er det mulig å spare inn 25 millioner kroner i året på klok innføring av velferdsteknologi, viser en analyse. For hele landet kan 23 milliarder kroner spares årlig, og med teknologisk tilrettelegging kan 19.000 personer få til å bo hjemme lenger.

Et eksempel fra en kommune viste hvordan sengesensor gjorde at en eldre kvinne som hadde to hjemmebesøk om dagen, nå fikk besøk hver fjortende dag i stedet. Kommunen sparer 150.000 kroner i året. Det som er enda viktigere, er at kvinnen fikk føle seg trygg hele kvelden og natten – uten å bli forstyrret.

Teknologi er ikke svaret på alt, men noen ganger er det faktisk det beste svaret. Vi vet at vi har store behov. Nå må vi klare å få på plass løsninger som kan utgjøre en positiv forskjell.

Tilleggsinformasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber for å bekjempe demens og hjerte- og karsykdom gjennom arbeid for aktivitet, påvirkning og innsamling til forskning. Artikkelforfatteren er utdannet samfunnsgeograf og pedagog og har bakgrunn fra media, politikk og frivillig sektor.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 07-utgaven