Kun én av fem obduseres ved sykehuset i Tromsø

TROMSØ: Antallet obduksjoner har stupt de siste tyve årene: Både økonomi, sjenanse og arroganse kan være årsak til at livsviktige opplysninger går tapt.
En ung mann faller ut av et vindu under en fest, og er død når han kommer inn til sykehuset. Politiets utgangspunkt er at det dreier seg om et mistenkelig dødsfall. Var det selvmord? Kunne den forulykkede ha blitt dyttet ut? Hadde han rett og slett falt ut av vinduet? Eller ble han behandlet for dårlig av helsepersonellet som tok hånd om ham?
Etter den aktuelle hendelsen nylig tok sykehuset det nærmest for gitt at politiet under utrykningen ville begjære obduksjon. Dette skjedde ikke, og to dager etter var den døde allerede sendt til de pårørende. Dermed var det for sent å kunne finne ut noe mer om dødsårsaken - og om sykehuset kunne ha gjort noe mer, eller annerledes. Dette gjelder både den pre- og intrahospitale behandlingen.
Et alvorlig problem
- Eksemplet beskriver noe som har blitt et alvorlig problem, mener overlege Geir Ivar Elgjo ved anestesiavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) til Dagens Medisin.
- Det begjæres færre og færre obduksjoner, og det er bekymringsfullt. Verdifulle opplysninger går tapt. Diagnoser blir ikke bekreftet, mistenkelige dødsfall blir ikke oppklart og legene får lært mindre om konsekvensene av egen behandling. Fra 1995 til 2008 arbeidet jeg i USA, og etter at jeg kom hjem, har jeg flere ganger reagert på i hvor mye mindre grad vi foretar obduksjoner her i landet enn vi gjorde før jeg reiste, fortsetter Elgjo.
Langt unna målet
Det finnes to ulike typer obduksjoner - rettslig obduksjon og klinisk obduksjon. Førstnevnte utføres etter at politikammerets vakthavende politijurist rekvirerer det, og er som oftest noe mer omfattende. Den kliniske obduksjonen, også kalt «sykehusobduksjon», har som siktemål å bestemme faktorer som medvirket til pasientens død. Den har også en viktig rolle i å kontrollere behandling som er gitt pasienten.
- Daværende sykehusdirektør Knut Schrøder sa i 2007 at «alle som dør på UNN, skal obduseres». Det tror jeg vi er langt unna å få til, sier Geir Ivar Elgjo.
25 prosent med feil diagnose
Dette har Elgjo helt rett i, ifølge professor i rettsmedisin og patologi ved UNN, Lars Uhlin-Hansen. Han har aktuelle tall som bekrefter inntrykket til anestesioverlegen. Uhlin-Hansens materiale viser at under 20 prosent av dem som dør på sykehuset, blir gjenstand for obduksjon.
- I 1986 ble 63 prosent av de døde på UNN obdusert. 20 år senere ble det gjennomført obduksjoner på kun 19 prosent av de døde, sier Lars Uhlin-Hansen.
- Dette er tankevekkende. Spesielt når vi vet at store internasjonale undersøkelser viser at for 25 prosent av de obduserte, har klinikeren stilt feil diagnose. Av disse kunne syv-åtte prosent sannsynligvis ha overlevd dersom rett diagnose var blitt stilt innledningsvis, følger han opp.
- Hvorfor blir det ikke foretatt obduksjoner av samtlige pasienter?
- En av grunnene er nok at de pårørende motsetter seg dette. De syns kanskje det er ubehagelig å tenke på at den avdøde skal undersøkes innvendig i etterkant. Men dette forklarer ikke alt. Legene syns kanskje det er vanskelig å ta opp problemstillingen med de etterlatte. Kanskje har de for stor tro på egen diagnostisk evne slik at de føler det ikke er nødvendig. Og kanskje skyldes det uvitenhet om hva en obduksjon er og hva den kan avdekke, sier Uhlin-Hansen.

Økonomien spiller inn
For de rettslige obduksjonene er årsakssammenhengen noe annerledes. Her spiller sannsynligvis økonomien inn.
Siden 1992 har politiet selv vært nødt til å dekke utgiftene til en rettslig obduksjon. Fra da begynte antallet å falle, og nå utføres det om lag halvparten så mange rettslige obduksjoner som i 1990. I tillegg til obduksjonsprislappen på 8.000 kroner, kommer utgifter til transport av den døde. I Nord-Norge kan denne transporten få en prislapp på titusenvis av kroner.
- Det er en ulempe å dø et sted som er langt unna en patologiavdeling, sier Uhlin-Hansen lakonisk.

- Her er det noe fundamentalt galt

Politimesteren i Tromsø deler bekymringen rundt obduksjonsnedgangen, og mener finansieringsmodellen er moden for revisjon.
- Det er ingen tvil om at vi kan tenke oss å begjære obduksjon i flere saker enn hva vi gjør i dag. Bekymringen har vært der i mange år, men denne situasjonen har én forklaring: Økonomi, sier politimester Truls Fyhn i Tromsø til Dagens Medisin.
«Komplett ubegripelig»
- Jeg mener det er noe fundamentalt galt med hele finansieringsmodellen. For meg er det komplett ubegripelig at vi skal betale for en jobb de sykehusansatte er ansatt for å gjøre, fastslår politimesteren.
- I tillegg kommer utgiftene til transport som må tas gjennom begravelsesbyrå, og de vet å ta seg godt betalt i slike situasjoner, fremholder Fyhn.
Truer rettssikkerheten
Førstestatsadvokat i Troms og Finnmark, Lars Fause, representerer påtalemyndigheten. Han liker heller ikke at økonomien ser ut til å være en årsak til at antallet rettslige obduksjoner går ned.
- Det er ikke tvil om at dette er et problem for rettssikkerheten. Men så vidt meg bekjent, er ikke dette noe som debatteres - og som det vil bli gjort noe med i nær fremtid, sier Fause.
Verken Politidirektoratet eller Justisdepartementet har ønsket å uttale seg om problemstillingen.
Dagens Medisin 12/2011