Kritisk til å idealisere DPS-ene
- Oppbygging av DPS-ene vil ikke løse alle problemene med sterkt trykk på akuttpsykiatriske avdelinger, mener psykiater Terje Tørrissen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Ifølge psykiater Terje Tørrissen ved Sykehuset Innlandet fokuserer debatten rundt akuttpsykiatrien for ensidig på at utbygging av Distriktspsykiatriske senter vil løse alle problemer.
Han mener dette er en idealisering av verdenen. - Det har blitt et mantra at de distriktspsykiatriske avdelingene vil overta behandlingen fra sentrale sykehusavdelinger. Hvis DPS-ene er godt bygd opp, vil de yte god behandling, men det er en illusjon at de kan overta mange av de akuttpsykiatriske pasientene, sier Tørrissen.
Ikke færre innleggelser
Han påpeker at utbygging av DPS-er foreløpig ikke har redusert antallet innleggelser i akuttpsykiatrien, og at det finnes lite forskning som støtter at den kommer til å gjøre det. - Dette er et paradoks som en må være villig til å diskutere. Akuttpsykiatrien fyller et behov som DPS-ene ikke kan fylle med sin bemanning. Det er viktig å minne om at akuttpsykiatri, som fag, er en høyspesialisert oppgave. Det å gjenreise tilliten til akuttpsykiatri, er en viktig utfordring og vil kreve at vi blir bedre til å vurdere hvem vi bør skrive ut, og ikke, sier Tørrissen. Han jobber med et større forskningsprosjekt på akuttpsykiatriske pasienter, og har fulgt samtlige pasienter som er utskrevet fra en akutt-avdeling i løpet av et halvt år. Selvmord etter innleggelse
Tørrissen mener det største problemet for akuttpsykiatriske pasienter er tiden etter at de har kommet ut fra innleggelse, og mens de venter på poliklinisk behandling. - 60 prosent av pasientene som blir lagt inn akutt, har suicidalitet som en av problemstillingene. Det er viktig at disse følges opp når de kommer ut igjen, og det er ofte lang ventetid på poliklinikkene, sier Tørrissen. Han mener ambulante akutteam, eller poliklinikker med tilbud om korttidsoppfølging, kan hjelpe i denne fasen. - Det prates mye om hva ambulante akutteam kan gjøre for å forhindre innleggelse, men mitt inntrykk er at de ikke har ført til nedgang i antall innleggelser. Jeg skulle gjerne ha tatt kontakt med et slikt team for å be dem følge opp en pasient etter utskrivelse, sier Tørrissen. Han mener man kanskje kunne ha redusert antallet selvmord i denne perioden - med en telefonsamtale eller kontakt i de første månedene. Pasientsiling
Tørrissen mener at DPS-ene siler ut hva slags pasienter de vil ha. Hans undersøkelse viser at én eneste pasient fra den akuttavdelingen han har gransket, ble overflyttet til et DPS i løpet av et halvt år. Det var vanskelig å få plasser på DPS-ene til pasientene, blant annet fordi det er få DPS-senger i Hedmark. - DPS-ene tilpasser seg enkeltgrupper ut ifra den interessen behandlerne har. Det avhenger altså av den faglige profilen til medarbeiderne på DPS-et hva slags pasienter de ønsker. Det er svært lett å si at «denne pasienten faller utenfor». Dette, som jeg kaller «fagstigmatisering», er noe en må tørre å diskutere, sier Tørrissen. Svingdørspasienter
Han påpeker at en del pasienter er vanskelige å behandle, for eksempel dem som har alvorlige personlighetsforstyrrelser, men at man bør behandle de man kan. Han mener likevel at med dagens bemanning på DPS-er, vil de alvorligst syke pasientene ha problemer. - Det er ikke den samme bemanningen på et DPS som på en akuttpsykiatrisk avdeling. Vi har mange ansatte, og vi har bred erfaring i å gjenkjenne suicidalitet, men kan selvsagt bli enda bedre, sier han. Tørrissen er skeptisk til begrepet «svingdørspasienter». Ifølge hans forskningsmateriale er i dag bare 30 prosent av innleggelsene på akuttavdelinger førstegangsinnleggelser, mens det for ti år siden var 50 prosent førstegangsinnleggelser. - Det hevdes at «svingdørspasienter» er pasienter som sykehusene har vært for raske med å skrive ut, og at de derfor kommer inn igjen. Men dette fenomenet kan ha flere forklaringer; vi vet for lite om årsakene til dette, sier Tørrissen. Toleranse?
Han mener dette er pasienter som er så syke at de må få lov til å komme inn igjen. - Man må ikke stigmatisere pasientene fordi de kommer tilbake, men ha en høy grad av toleranse overfor det, påpeker Tørrissen. Han mener dessuten at akutt-avdelingene bør ha to faglig ansvarlige, for å opprettholde en god standard. - Mange akuttavdelinger har bare én ansvarlig. Det er for lite. Utslitte psykologer og overleger foretar ikke så gode vurderinger som de burde, sier Tørrissen. - Må følges opp etter innleggelse Tiden etter innleggelse er en kritisk fase for selvmordstruede. Det bekrefter psykiater Lars Mehlum ved Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo. Han mener det er svært viktig med kontinuitet i denne fasen. Koordinering
- Etter en akuttpsykiatrisk innleggelse må det ikke ta for lang tid før pasienten følges opp i videre behandling. Det er viktig at ansvaret ikke overlates utelukkende til pasienten selv eller de pårørende. Psykisk helsevern må i større grad enn i dag påta seg en koordinerende rolle her, sier Mehlum. Han mener samtidig det er viktig at pasienten ikke får for mange aktører å forholde seg til. Risikofaser
- Overgangsfaser er risikofylte. Når selvmordstruede pasienter får en følelse av håp gjennom terapeutisk støtte, og så opplever tap av denne støtten, kan den suicidale risikoen reaktiveres. Det er viktig at partene samarbeider når det er en overgangsfase, sier Mehlum. Ifølge en fersk undersøkelse av 542 selvmord i Oslo, viste det seg at 25 prosent av de som hadde tatt selvmord hadde vært innlagt på psykiatrisk institusjon i løpet av de siste tre årene. Det store flertallet av disse hadde vært innlagt i løpet av det siste året. Opphav:
Han påpeker at utbygging av DPS-er foreløpig ikke har redusert antallet innleggelser i akuttpsykiatrien, og at det finnes lite forskning som støtter at den kommer til å gjøre det. - Dette er et paradoks som en må være villig til å diskutere. Akuttpsykiatrien fyller et behov som DPS-ene ikke kan fylle med sin bemanning. Det er viktig å minne om at akuttpsykiatri, som fag, er en høyspesialisert oppgave. Det å gjenreise tilliten til akuttpsykiatri, er en viktig utfordring og vil kreve at vi blir bedre til å vurdere hvem vi bør skrive ut, og ikke, sier Tørrissen. Han jobber med et større forskningsprosjekt på akuttpsykiatriske pasienter, og har fulgt samtlige pasienter som er utskrevet fra en akutt-avdeling i løpet av et halvt år. Selvmord etter innleggelse
Tørrissen mener det største problemet for akuttpsykiatriske pasienter er tiden etter at de har kommet ut fra innleggelse, og mens de venter på poliklinisk behandling. - 60 prosent av pasientene som blir lagt inn akutt, har suicidalitet som en av problemstillingene. Det er viktig at disse følges opp når de kommer ut igjen, og det er ofte lang ventetid på poliklinikkene, sier Tørrissen. Han mener ambulante akutteam, eller poliklinikker med tilbud om korttidsoppfølging, kan hjelpe i denne fasen. - Det prates mye om hva ambulante akutteam kan gjøre for å forhindre innleggelse, men mitt inntrykk er at de ikke har ført til nedgang i antall innleggelser. Jeg skulle gjerne ha tatt kontakt med et slikt team for å be dem følge opp en pasient etter utskrivelse, sier Tørrissen. Han mener man kanskje kunne ha redusert antallet selvmord i denne perioden - med en telefonsamtale eller kontakt i de første månedene. Pasientsiling
Tørrissen mener at DPS-ene siler ut hva slags pasienter de vil ha. Hans undersøkelse viser at én eneste pasient fra den akuttavdelingen han har gransket, ble overflyttet til et DPS i løpet av et halvt år. Det var vanskelig å få plasser på DPS-ene til pasientene, blant annet fordi det er få DPS-senger i Hedmark. - DPS-ene tilpasser seg enkeltgrupper ut ifra den interessen behandlerne har. Det avhenger altså av den faglige profilen til medarbeiderne på DPS-et hva slags pasienter de ønsker. Det er svært lett å si at «denne pasienten faller utenfor». Dette, som jeg kaller «fagstigmatisering», er noe en må tørre å diskutere, sier Tørrissen. Svingdørspasienter
Han påpeker at en del pasienter er vanskelige å behandle, for eksempel dem som har alvorlige personlighetsforstyrrelser, men at man bør behandle de man kan. Han mener likevel at med dagens bemanning på DPS-er, vil de alvorligst syke pasientene ha problemer. - Det er ikke den samme bemanningen på et DPS som på en akuttpsykiatrisk avdeling. Vi har mange ansatte, og vi har bred erfaring i å gjenkjenne suicidalitet, men kan selvsagt bli enda bedre, sier han. Tørrissen er skeptisk til begrepet «svingdørspasienter». Ifølge hans forskningsmateriale er i dag bare 30 prosent av innleggelsene på akuttavdelinger førstegangsinnleggelser, mens det for ti år siden var 50 prosent førstegangsinnleggelser. - Det hevdes at «svingdørspasienter» er pasienter som sykehusene har vært for raske med å skrive ut, og at de derfor kommer inn igjen. Men dette fenomenet kan ha flere forklaringer; vi vet for lite om årsakene til dette, sier Tørrissen. Toleranse?
Han mener dette er pasienter som er så syke at de må få lov til å komme inn igjen. - Man må ikke stigmatisere pasientene fordi de kommer tilbake, men ha en høy grad av toleranse overfor det, påpeker Tørrissen. Han mener dessuten at akutt-avdelingene bør ha to faglig ansvarlige, for å opprettholde en god standard. - Mange akuttavdelinger har bare én ansvarlig. Det er for lite. Utslitte psykologer og overleger foretar ikke så gode vurderinger som de burde, sier Tørrissen. - Må følges opp etter innleggelse Tiden etter innleggelse er en kritisk fase for selvmordstruede. Det bekrefter psykiater Lars Mehlum ved Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo. Han mener det er svært viktig med kontinuitet i denne fasen. Koordinering
- Etter en akuttpsykiatrisk innleggelse må det ikke ta for lang tid før pasienten følges opp i videre behandling. Det er viktig at ansvaret ikke overlates utelukkende til pasienten selv eller de pårørende. Psykisk helsevern må i større grad enn i dag påta seg en koordinerende rolle her, sier Mehlum. Han mener samtidig det er viktig at pasienten ikke får for mange aktører å forholde seg til. Risikofaser
- Overgangsfaser er risikofylte. Når selvmordstruede pasienter får en følelse av håp gjennom terapeutisk støtte, og så opplever tap av denne støtten, kan den suicidale risikoen reaktiveres. Det er viktig at partene samarbeider når det er en overgangsfase, sier Mehlum. Ifølge en fersk undersøkelse av 542 selvmord i Oslo, viste det seg at 25 prosent av de som hadde tatt selvmord hadde vært innlagt på psykiatrisk institusjon i løpet av de siste tre årene. Det store flertallet av disse hadde vært innlagt i løpet av det siste året. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Undersøkelsen Terje Tørrissens undersøkelse viser at 60 prosent av pasientene ligger under fem døgn. - Dette er pasienter som faktisk trenger et kortere opphold, på grunn av kriser, rus eller økonomi. De trengte korttidsoppfølging og et poliklinisk tilbud i etterkant. - 20 prosent hadde et opphold på 6-20 døgn. De hadde litt mer alvorlige lidelser og kunne kanskje ha trengt et DPS-tilbud eller poliklinisk tilbud i etterkant. Dette var vanskelig å få til. - 20 prosent hadde alvorlige sinnslidelser i form av psykoser. De lå inne i gjennomsnitt 30 dager. Halvparten ble overført til rehabiliterings og attføringsavdeling etterpå, resten ble utskrevet til kommunehelsetjenesten. |
Dagens Medisin 11/06
Mari Rian Hanger
