
– Bedre kvalitet etter pakkeforløp
– Totalt sett har vi fått bedre utredning, som er samlet på flere hender, og kvaliteten har blitt bedre, sier urolog Yngve Nygård ved Haukeland Universitetssjukehus.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
STAVANGER: Til tross for flaskehalser og utfordringer er det mange positive sider ved pakkeforløpene, ifølge sykehuslegene. Dette kom frem på Onkologisk forum i Stavanger i november, hvor en sesjon om pakkeforløpene for kreft avsluttet den årlige kreftkonferansen.
Urolog Yngve Nygård ved Haukeland universitetssjukehus har opplevd flere forbedringer etter innføring av pakkeforløp for prostatakreft:
– Totalt sett har vi fått bedre utredning, som er samlet på flere hender, og kvaliteten har blitt bedre.
Sykehuset arrangerer kurs før operasjon.
– Ingen pasienter har sagt at utredningen har gått for sent, sa Nygård.
Han la til at for noen går pakkeforløpene for raskt og at de trenger mer tid på å bestemme seg.
– Men det ser dårlig ut på papiret, i statistikken, konstaterte Nygård.
«Koordinatorene gull verd»
Strategidirektør for kreft i Helsedirektoratet, Kjell Magne Tveit, viste til tilbakemeldinger fra fastleger, sykehusleger og pasienter. Alle hadde minst én ting til felles:
– Forløpskoordinatorene er gull verd og en viktig suksessfaktor, sa Tveit.
Han fikk støtte av Yngve Nygård:
– Uten gode forløpskoordinatorer er ikke pakkeforløpene verd noe.
Gastrokirurg Hartwig Körner ved Stavanger universitetssykehus la frem erfaringer fra pakkeforløp for tarmkreft.
– Jeg er overbevist om at det har blitt bedre dokumentasjon og kommunikasjon, større forutsigbarhet og færre pasienter som glipper. Og den unisone tilbakemeldingen fra pasientene er at de er fornøyde.
Går utover andre pasienter
Körner synes derimot det er vanskelig at andre pasientgrupper blir skjøvet lengre ned på ventelistene på poliklinikkene, en problemstilling han ikke var alene om å erfare.
– Jeg opplever det problematisk at barn og unge med symptomer på Crohns, eller en kvinne med rektumprolaps etter fødsel, må vente.
Radiolog Johann B. Dormagen ved Oslo universitetssykehus kom med konkrete eksempler på at pakkeforløpspasientene kan gå fra å ligge nederst på ventelisten ut fra henvist dato, til å rykke helt til topps på ventelisten.
– Fordi pakkeforløp har hurtighet som viktigste måleparameter, bestilles PET på alle med mistanke om lungesvulst, selv om vi vet at bare 60 prosent har en ondartet tumor, sa Dormagen.
Utfordringene
De klare utfordringene i pakkeforløpene som ble påpekt så langt, foruten nedprioritering av andre pasientgrupper, var flaskehalser tilknyttet bildediagnostikk, endoskopi, patologi, poliklinikk og operasjonskapasitet, mye arbeid med registrering samt behov for flere stillinger, innen blant annet radiologi, men også innen koding og koordinering.
Onkolog Tone Nordøy ved Universitetssykehuset i Nord-Norge spurte Kjell Magne Tveit om hvorfor tallene fra NPR ikke samsvarer med sykehusets egne tall.
Tveit svarte at NPR-dataene i de offisielle rapportene kun registrerer pasienter som startet pakkeforløpet på det aktuelle sykehus. Hvis pasienter flyttes til andre sykehus, blir de likevel registrert ved det første. Derfor kan sykehusenes egne tall avvike fra NPR-tallene og kan ifølge Tveit forklare noe av forskjellene.
Følges opp
Tveit forteller at det neste år skal utføres et revisjonsarbeid av pakkeforløpene. Og i høst skal Helsedirektoratet melde til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om eventuelle skadelidende pasientgrupper etter innføring av pakkeforløpene, samt rapportere til HOD om hva sykehusene har måttet investere.
Kodesystemet skal forbedres, og DIPS jobber med et system som piloteres første halvår neste år.
Syv av ti i pakkeforløp
Nye tall fra Helsedirektoratet/NPR for andre tertial i år viser at på landsbasis inngår nå 70 prosent av nye pasienter med brystkreft, lungekreft, prostatakreft eller tykk- og endetarmskreft i et pakkeforløp.
Andelen pakkeforløp som gjennomføres innen maksimal anbefalt forløpstid har gått ned sammenliknet med første tertial og ligger nå rett over 60 prosent på landsbasis. Dette er som forventet i en implementeringsfase og ble varslet om fra Helsedirektoratet ved forrige rapportering.
Tveit, som også er klinikksjef ved OUS, mener sykehusene har gjort en god jobb:
– Det er imponerende at sykehusene har implementert pakkeforløpene. Men det er fortsatt utfordringer, og de store utfordringene gjelder samhandling. Samhandling er ikke det vi er best på, sa Tveit til onkologene.