Når vi bare bryr oss om pris, får datakvalitet mindre betydning

I helsetalen 2026 hadde helseministeren et tydelig løfte: kliniske studier skal være en hjørnestein i fremtidens helsepolitikk. Regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan som innlemmer forskning i pasientbehandling, styrker rekruttering og sikrer kvalitet. Dette er gode og nødvendige mål - og vi deler ambisjonen. 

Dog hadde også forrige handlingsplan dette som mål. Vi må derfor stille oss spørsmålet: Kan Norge bli verdensledende på kliniske studier når systemet belønner laveste pris – og ser bort fra kvaliteten på dokumentasjonen? For ambisjoner alene gjør ikke Norge attraktivt for kliniske studier. Når legemidler med helt ulik dokumentasjonskvalitet likestilles - og pris blir viktigste vurderingsgrunnlag - undergraves insentivene for å investere i forskning. 

Kliniske studier må knyttes til hele verdikjeden. Fra kompetansebyggingen og den tidlige tilgangen - håpet - forskningen representerer, og videre til dokumentasjonen som frembringes og grunnlaget disse dataene danner for Beslutningsforums avgjørelse når nye behandlinger skal innføres.

«Likt nok» og prispress 

I norske legemiddelanbud gjelder «likt nok»-tankegangen: Legemidler med samme indikasjon anses som sammenlignbare, selv om dokumentasjonen er helt ulik. Det betyr at robuste data fra relevante pasientgrupper konkurrerer på samme vilkår som begrenset eller mindre relevant dokumentasjon. Konsekvensen? Forskningsresultater og helseøkonomiske analyser settes til side og pris blir den eneste reelle konkurranseparameteren. Når datakvalitet ikke teller, svekkes hele verdikjeden – fra forskning til pasienttilgang.

La oss illustrere det med et eksempel: 28. januar offentliggjør Sykehusinnkjøp anbudsinvitasjonen for PD-(L)1-legemidler. I utkastet som produsentene har mottatt likestilles dokumentasjon fra østasiatiske pasientgrupper med data fra pasientgrupper som ligner norske. Forskning og analyser viser vesentlige forskjeller i respons mellom disse to gruppene. Altså får klinisk verdi og datakvalitet liten eller ingen vekt og godkjenning vil komme til å basere seg på irrelevante data. Dette handler ikke om én legemiddelgruppe, men om hvordan systemet (ikke) verdsetter kvalitet. 

MSD stopper ikke 

MSD har siden etableringen i Norge i 1970 blitt den største investoren i kliniske studier her. Det har gitt oss unik kompetanse på å gjennomføre studier – en kompetanse som krever erfaring, trening og tett samarbeid med helsepersonell som også har ekspertise på å gjennomføre studier. Vi deler regjeringens visjon om å gi flere pasienter tilgang til studier. Mens flere industriaktører de siste årene har bygget ned sin studieaktivitet i Norge, har MSD på sin side styrket forskningsinnsatsen i Norge.

Vi ønsker å fortsette å investere i kliniske studier i Norge. Men vi trenger en politikk som matcher ambisjonene. Hvis Norge vil være attraktivt for forskning og innovasjon, må vi verdsette mer enn lav pris. Vi må verdsette fremtidens behandling – og pasientenes mulighet til å få den. 

Neste steg - la oss snakke sammen 

For at Norge skal lykkes med ambisjonen om å bli verdensledende på kliniske studier, må vi samarbeide. Vi oppfordrer Helse- og omsorgsdepartementet til å invitere selskapene som faktisk driver kliniske studier i Norge til dialog. Lytt til erfaringene våre. Bruk innsikten til å forme en politikk som belønner kvalitet og sikrer at norske pasienter får tilgang til fremtidens behandling.