Kjemoterapi ved tidlig brystkreft
Ved tidlig brystkreft er sykdommen per definisjon begrenset til brystet og ev. lokale lymfeknuter.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Når radikalopererte kvinner kan få tilbakefall, er det fordi mikrometastaser over år kan utvikle seg til klinisk manifest sykdom. Dette er begrunnelsen for kjemoterapi. Men hvor effektiv er slik behandling? Hva slags behandling er mest effektiv? Hvor lenge må behandlingen pågå?
Effekten er tydelig
Polykjemoterapi gir en tydelig reduksjon i tilbakefall. Det gjelder både blant kvinner yngre enn 50 år (35 prosentreduksjon) og blant kvinner mellom 50 og 69 år (20 prosent reduksjon). Få kvinner over 70 år er blitt studert. Effekten på dødelighet er også tydelig - 27 prosent reduksjon blant de yngre enn 50 år og 11 prosent blant kvinner i alderen 50-69 år. Reduksjonen var prosentvis like stor blant kvinner med og uten spredning til lokale lymfeknuter. Den aldersspesifikke nytteverdien var uavhengig av menopausetidspunkt, om østrogenreseptor kunne påvises i primærtumor eller ikke - og ble ikke påvirket av tilleggsbehandling med tamoxifen. Varighet og medikamenttype
Når varigheten av behandlingen ble sammenlignet, var det ikke indikasjon på tilleggseffekt i overlevelse dersom behandlingen varte lenger enn 3 - 6 måneder. Behandlingsopplegg som inkluderte antrasycliner ga litt bedre resultater enn standard behandling med syklofosfamid, metotrexat og fluorouracil. Men konfidensintervallet grenset mot null behandlingseffekt. Resultater fra flere relevante studier er underveis, hvilket betyr at man ikke helt sikkert vet hvor stor en eventuell tilleggseffekt er av disse sterkt toksiske antibiotikaene. Hva slags grunnlagsdata?
I Oxford holder man orden på alle data fra alle studier på brystkreftpasienter. I denne oversikten har man inkludert kvinner i forsøk som ble påbegynt før 1990. I 47 forsøk der 18 000 kvinner deltok ble polykjemoterapi sammenlignet med ingen kjemoterapi. I 11 forsøk med 6000 kvinner ble langvarig behandling sammenlignet med kortvarig og i 11 andre forsøk - som også omfattet 6000 kvinner - sammenlignet man regimer som innholdt antrasykliner (doxorubicin etc.) med CMF (syklofosfamid, metotrexat og fluorouracil).
Kilde: - Lancet 1998:352:930:42 Opphav:
Polykjemoterapi gir en tydelig reduksjon i tilbakefall. Det gjelder både blant kvinner yngre enn 50 år (35 prosentreduksjon) og blant kvinner mellom 50 og 69 år (20 prosent reduksjon). Få kvinner over 70 år er blitt studert. Effekten på dødelighet er også tydelig - 27 prosent reduksjon blant de yngre enn 50 år og 11 prosent blant kvinner i alderen 50-69 år. Reduksjonen var prosentvis like stor blant kvinner med og uten spredning til lokale lymfeknuter. Den aldersspesifikke nytteverdien var uavhengig av menopausetidspunkt, om østrogenreseptor kunne påvises i primærtumor eller ikke - og ble ikke påvirket av tilleggsbehandling med tamoxifen. Varighet og medikamenttype
Når varigheten av behandlingen ble sammenlignet, var det ikke indikasjon på tilleggseffekt i overlevelse dersom behandlingen varte lenger enn 3 - 6 måneder. Behandlingsopplegg som inkluderte antrasycliner ga litt bedre resultater enn standard behandling med syklofosfamid, metotrexat og fluorouracil. Men konfidensintervallet grenset mot null behandlingseffekt. Resultater fra flere relevante studier er underveis, hvilket betyr at man ikke helt sikkert vet hvor stor en eventuell tilleggseffekt er av disse sterkt toksiske antibiotikaene. Hva slags grunnlagsdata?
I Oxford holder man orden på alle data fra alle studier på brystkreftpasienter. I denne oversikten har man inkludert kvinner i forsøk som ble påbegynt før 1990. I 47 forsøk der 18 000 kvinner deltok ble polykjemoterapi sammenlignet med ingen kjemoterapi. I 11 forsøk med 6000 kvinner ble langvarig behandling sammenlignet med kortvarig og i 11 andre forsøk - som også omfattet 6000 kvinner - sammenlignet man regimer som innholdt antrasykliner (doxorubicin etc.) med CMF (syklofosfamid, metotrexat og fluorouracil).
Kilde: - Lancet 1998:352:930:42 Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin03/99
Arild Bjørndal
