Kiropraktikk og kolikk
Innlegg i Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/01
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
I Dagens Medisin (20-2000) omtalte journalist Kristin A. Henriksen en studie som doktorgradsstipendiat og barnelege Edda Olafsdottir har gjennomført. Det er to konklusjoner i artikkelen Kiropraktikk: Virker ikke på kolikk:
- At kiropraktikk ikke har effekt på kolikk hos spedbarn.
- At god veiledning og å ta foreldrene på alvor gir effekt på kolikk hos spedbarn. Med den bakgrunnen vi har i statistisk metode og epidemiologi, er det ikke mulig å trekke slike konklusjoner fra studien i hvert fall ikke ut fra opplysningene i artikkelen. Flere opplysninger må til for at dette skal bli konklusjoner, men konklusjonene kan endres til å være arbeidshypoteser i en videre forskningsprosess. Før vi begrunner synspunktet, skal forskeren berømmes for at det ser ut til å være gjennomført en god studie på veien til å skaffe frem kunnskap om hvordan langvarig gråt kan reduseres hos spedbarn. Det er også viktig å publisere såkalt negative funn. Hypotesetesting
I en forskningsprosess benyttes statistisk hypotesetesting som metode for å avsløre effekt av behandling og medisiner. Konklusjoner ved metoden er to mulige: Enten kan man forkaste hypotesen om ingen effekt (her av kiropraktikk) og påstå effekt (av kiropraktikk). Eller man kan ikke si noe som helst. Det er ikke slik at dersom man ikke kan forkaste hypotesen, er det vist at den er riktig. En doktorgrad er faktisk stoppet under disputasen fordi den bygget på at når man ikke fikk forkastet den såkalt statistiske nullhypotese, var den sann. Hvis en hypotese om null effekt ikke forkastes, er det vanlig å se på sannsynligheten for å avsløre at hypotesen er feil når den faktisk er det. Hvis det er stor sannsynlighet for å forkaste hypotesen når den faktisk er feil, vil selv en «ortodoks» statistiker være villig til å godta hypotesen når den ikke forkastes. Primært ønskes flere eller større studier for å belyse problemstillingen. Avsnittene over er ikke nødvendigvis enkle å forstå. Statistisk hypotesetesting er et av de vanskeligste metodetemaer både å lære bort og lære seg. Som en illustrasjon kan vi tenke oss at kiropraktikk har gråtereduserende effekt på en stor andel spedbarn, men ikke på alle. I et utvalg på 86 barn er det mulig ved en tilfeldighet å få med seg en større andel barn hvor kiropraktikk ikke virker enn i den store populasjon av spedbarn. Derfor er det mulig at selv om kiropraktikk virker positivt på en overvekt av barna, finner man ikke en slik effekt i mindre utvalg. Vår konklusjon er at med denne enkelte randomiserte studien, kan det ikke påstås at kiropraktikk ikke virker på kolikk. Resultatet av tidligere studier, som vel ikke var randomisert, vil bidra med informasjon, men spørsmålet er fortsatt åpent. I epidemiologien er man på jakt etter den mekanisme som kan forklare det utfall man finner. I en videre forskningsprosess bør kiropraktorer ha en idé om hvilken mekanisme som gjør at deres behandling eventuelt skulle virke. Har profesjonen selv en teori om hvilke årsaker de kan påvirke og som ligger til grunn for gråten hos ellers friske spedbarn? Den omtalte studien utelater barn som reagerte på kumelk, enten direkte gjennom morsmelkerstatning eller via mors kosthold. Kan kiropraktikeren sammen med legen finne fram til nye grupper som kiropraktikeren i utgangspunktet trolig ikke kan hjelpe? Gråtemønster
I tomrommet som finnes, velger doktorgradsstipendiat og barnelege Edda Olafsdottir ikke å henvise til kiropraktor, mens de kiropraktorene som får positiv tilbakemelding fra sine pasienter vil fortsette å behandle. Begge kan gjøre dette trygt med referanse til den ene randomiserte undersøkelsen som er gjort. Begge parter bør ha glede av at nye studier gjennomføres, i tillegg til foreldre med spedbarn som gråter mye og som bør få best mulig hjelp. Vi vil også kommentere konklusjonen om at råd og veiledning kan hjelpe. Studien er ikke lagt opp til at en slik påstand underbygges. Det finnes ingen kontrollgruppe som ikke fikk råd og veiledning. Det hjelper ikke at barna i både kontrollgruppen og be-handlingsgruppen reduserte gråten etter samtaler. Hva med barns generelle gråtemønster i denne alderen? Er det slik at barn som gråter mye, men hvor foreldrene ikke oppsøker lege/ helsestasjon, også reduserer gråten omtrent like mye i denne livsfasen? Forskningsprosessen er dessverre mer komplisert enn vi ønsker. Opphav:
- At god veiledning og å ta foreldrene på alvor gir effekt på kolikk hos spedbarn. Med den bakgrunnen vi har i statistisk metode og epidemiologi, er det ikke mulig å trekke slike konklusjoner fra studien i hvert fall ikke ut fra opplysningene i artikkelen. Flere opplysninger må til for at dette skal bli konklusjoner, men konklusjonene kan endres til å være arbeidshypoteser i en videre forskningsprosess. Før vi begrunner synspunktet, skal forskeren berømmes for at det ser ut til å være gjennomført en god studie på veien til å skaffe frem kunnskap om hvordan langvarig gråt kan reduseres hos spedbarn. Det er også viktig å publisere såkalt negative funn. Hypotesetesting
I en forskningsprosess benyttes statistisk hypotesetesting som metode for å avsløre effekt av behandling og medisiner. Konklusjoner ved metoden er to mulige: Enten kan man forkaste hypotesen om ingen effekt (her av kiropraktikk) og påstå effekt (av kiropraktikk). Eller man kan ikke si noe som helst. Det er ikke slik at dersom man ikke kan forkaste hypotesen, er det vist at den er riktig. En doktorgrad er faktisk stoppet under disputasen fordi den bygget på at når man ikke fikk forkastet den såkalt statistiske nullhypotese, var den sann. Hvis en hypotese om null effekt ikke forkastes, er det vanlig å se på sannsynligheten for å avsløre at hypotesen er feil når den faktisk er det. Hvis det er stor sannsynlighet for å forkaste hypotesen når den faktisk er feil, vil selv en «ortodoks» statistiker være villig til å godta hypotesen når den ikke forkastes. Primært ønskes flere eller større studier for å belyse problemstillingen. Avsnittene over er ikke nødvendigvis enkle å forstå. Statistisk hypotesetesting er et av de vanskeligste metodetemaer både å lære bort og lære seg. Som en illustrasjon kan vi tenke oss at kiropraktikk har gråtereduserende effekt på en stor andel spedbarn, men ikke på alle. I et utvalg på 86 barn er det mulig ved en tilfeldighet å få med seg en større andel barn hvor kiropraktikk ikke virker enn i den store populasjon av spedbarn. Derfor er det mulig at selv om kiropraktikk virker positivt på en overvekt av barna, finner man ikke en slik effekt i mindre utvalg. Vår konklusjon er at med denne enkelte randomiserte studien, kan det ikke påstås at kiropraktikk ikke virker på kolikk. Resultatet av tidligere studier, som vel ikke var randomisert, vil bidra med informasjon, men spørsmålet er fortsatt åpent. I epidemiologien er man på jakt etter den mekanisme som kan forklare det utfall man finner. I en videre forskningsprosess bør kiropraktorer ha en idé om hvilken mekanisme som gjør at deres behandling eventuelt skulle virke. Har profesjonen selv en teori om hvilke årsaker de kan påvirke og som ligger til grunn for gråten hos ellers friske spedbarn? Den omtalte studien utelater barn som reagerte på kumelk, enten direkte gjennom morsmelkerstatning eller via mors kosthold. Kan kiropraktikeren sammen med legen finne fram til nye grupper som kiropraktikeren i utgangspunktet trolig ikke kan hjelpe? Gråtemønster
I tomrommet som finnes, velger doktorgradsstipendiat og barnelege Edda Olafsdottir ikke å henvise til kiropraktor, mens de kiropraktorene som får positiv tilbakemelding fra sine pasienter vil fortsette å behandle. Begge kan gjøre dette trygt med referanse til den ene randomiserte undersøkelsen som er gjort. Begge parter bør ha glede av at nye studier gjennomføres, i tillegg til foreldre med spedbarn som gråter mye og som bør få best mulig hjelp. Vi vil også kommentere konklusjonen om at råd og veiledning kan hjelpe. Studien er ikke lagt opp til at en slik påstand underbygges. Det finnes ingen kontrollgruppe som ikke fikk råd og veiledning. Det hjelper ikke at barna i både kontrollgruppen og be-handlingsgruppen reduserte gråten etter samtaler. Hva med barns generelle gråtemønster i denne alderen? Er det slik at barn som gråter mye, men hvor foreldrene ikke oppsøker lege/ helsestasjon, også reduserer gråten omtrent like mye i denne livsfasen? Forskningsprosessen er dessverre mer komplisert enn vi ønsker. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Kiropraktikk virker ikke på kolikk |
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/01
Ellen J. Amundsen, doktorgradsstudent, og Lisa Forsen, dr. phil.
