Kikkhullskirurgi på blindtarm firedoblet
Bruken av kikkhullskirurgi i blindtarmoperasjoner er firedoblet ved norske sykehus siden 1999, viser en studie som overlege Jan Cyril Wexels har utført. Han spår at laparoskopi om få år blir brukt i over halvparten av appendektomiene.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Studien omfatter alle de 20.314 pasientene som ble operert med appendektomi i Norge i fireårsperioden 1999-2002. En konklusjon av studien er at laparoskopi gir kortere liggetid enn åpen kirurgi, og laparoskopisk appendektomi er ikke beheftet med økt mortalitet.
- Laparoskopi er på full fart inn i denne typen operasjoner. Appendektomi er nå den vanligste laparoskopiske operasjon som utføres her i landet nest etter operasjon på galleblære, sier av seksjonsoverlege dr.med. Jan Cyril Wexels ved kirurgisk avdeling på Sykehuset Asker og Bærum HF til Dagens Medisin.
Han har hentet dataene til sin studie fra Norsk pasientregister.
Geografiske forskjeller
I dag brukes laparoskopi på landsbasis i 18 prosent av appendektomiene. Landsdelene imellom er imidlertid forskjellene store, fra 27 prosent i Helse Øst til fem prosent i Helse Nord og Helse Vest. I Helse Midt-Norge er andelen av laparoskopisk appendektomi på ti prosent. - Det virker som om sykehusledelsen i urbane strøk er mer bevisst på nye behandlingsmetoder, sier Jan Cyril Wexels. Helt ny kan kikkhullskirurgi kanskje ikke kalles lenger, ettersom metoden allerede er brukt i over ti år her i landet. Wexels har utført laparoskopi siden 1992, først ved sykehuset i Ålesund og de siste fire årene ved Bærum sykehus. Laparoskopisk appendektomi har han gjort siden 1993. Minimale operasjonssår
Kirurgene opererer etter et todimensjonalt bilde på en monitor. Ved laparoskopisk appendektomi får pasienten to hull på ti millimeter og ett på fem millimeter, og noen få sting sys under huden. Resultatet er at pasienten kan ta til seg mat og drikke kort tid etter operasjonen og kommer seg raskere på bena enn ved tradisjonell kirurgi. Mens liggetiden for blindtarmpasientene er på gjennomsnittlig 3,6 dager ved åpen kirurgi, reduseres liggetiden til 3,1 dager ved laparoskopi. Risikoen for sårruptur er nærmest eliminert sammenlignet med åpen kirurgi. Engangsutstyr til kikkhullskirurgi er kostbart, men ved Bærum sykehus benyttes i størst mulig grad flergangsutstyr. Ifølge Wexels er derfor laparoskopisk appendektomi ikke mye dyrere for sykehuset enn åpen kirurgi. Kan dempe skepsis?
Wexels karakteriserer sin studie som en kvalitetssikring av denne typen kirurgi. - Studien er med på å bevisstgjøre sykehus på at metoden finnes og at den ikke skaper noen livstruende situasjon. Jeg håper også at konklusjonene fra studien kan bidra til å motvirke den skepsis som enkelte fortsatt har mot laparoskopi, sier overlege Wexels til Dagens Medisin. Motstridende meldinger
Leder Hans-Petter Næss i Norsk kirurgisk forening mener resultatene av laparoskopisk appendektomi fortsatt må evalueres. Næss synes at studien til Jan Cyril Wexels er viktig. - Fortsatt kommer det motstridende rapporter om metoden. Blant annet hørte vi på foreningens høstmøte at laparoskopisk appendektomi gir noe overvekt av dypere infeksjoner enn ved konvensjonell kirurgi. Dessuten finnes det noen tilfeller av blindtarmbetennelse der laparaskopi ikke er like godt egnet som åpen kirurgi. Slik jeg oppfatter det, er ikke den ene operasjonsmetoden riktigere enn den andre, sier Hans-Petter Næss til Dagens Medisin. Han understreker at laparoskopi krever erfarne kirurger. Dersom det oppstår et sterkt press for å benytte denne metoden stadig mer, må sykehusene ha tilgang på erfarne operatører. Én av fire opereres unødvendig Diagnostisk presisjon har økt i løpet av det siste tiåret, men fortsatt opereres én av fire blindtarmpasienter unødvendig. - Inntil videre må vi nok leve med denne situasjonen, sier seksjonslege Hartwig Körner ved Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR) til Dagens Medisin. I 1999 avsluttet Körner en undersøkelse av blindtarmoperasjoner. Den viste at riktig diagnose ble stilt i mellom 70 og 80 prosent av tilfellene. I dag anslår Hartwig Kørner treffsikkerheten til å være på mellom 75 og 80 prosent. En god undersøkelse
- Sykehistorien, og en god undersøkelse, er fortsatt basis for å stille riktig diagnose. Jeg har ennå ikke sett studier som viser at blodprøve eller bildediagnostikk har endret dette bildet, sier Körner. Kikkhullskirurgi brukes oftere enn før til å stille diagnose når det er mistanke om blindtarmbetennelse. Dette sparer en del pasienter for åpen kirurgi, men Körner understreker at også bruk av laparoskopi innebærer et inngrep og bruk av narkose. Presisjonen økte
Nylig publiserte SINTEF Unimed, Sykehuset i Vestfold og Ullevål universitetssykehus en studie av appendektomi og appendisitt i Norge 1990-2001. Studien viser at diagnostisk presisjon økte fra 60 til 71 prosent for kvinner - og fra 81 til 86 prosent for menn i perioden da de ble undersøkt. Mellom ti og tredve år
Blindtarmbetennelse rammer i snitt 1,2 promille av befolkningen, ifølge Norsk Pasientregister. Forekomst av blindtarmbetennelse er høyest i aldersgruppen 10-29 år. Perforasjonsraten for menn økte fra 12 til 21 prosent og for kvinner fra 9 til 17 prosent, ifølge studien. Opphav:
I dag brukes laparoskopi på landsbasis i 18 prosent av appendektomiene. Landsdelene imellom er imidlertid forskjellene store, fra 27 prosent i Helse Øst til fem prosent i Helse Nord og Helse Vest. I Helse Midt-Norge er andelen av laparoskopisk appendektomi på ti prosent. - Det virker som om sykehusledelsen i urbane strøk er mer bevisst på nye behandlingsmetoder, sier Jan Cyril Wexels. Helt ny kan kikkhullskirurgi kanskje ikke kalles lenger, ettersom metoden allerede er brukt i over ti år her i landet. Wexels har utført laparoskopi siden 1992, først ved sykehuset i Ålesund og de siste fire årene ved Bærum sykehus. Laparoskopisk appendektomi har han gjort siden 1993. Minimale operasjonssår
Kirurgene opererer etter et todimensjonalt bilde på en monitor. Ved laparoskopisk appendektomi får pasienten to hull på ti millimeter og ett på fem millimeter, og noen få sting sys under huden. Resultatet er at pasienten kan ta til seg mat og drikke kort tid etter operasjonen og kommer seg raskere på bena enn ved tradisjonell kirurgi. Mens liggetiden for blindtarmpasientene er på gjennomsnittlig 3,6 dager ved åpen kirurgi, reduseres liggetiden til 3,1 dager ved laparoskopi. Risikoen for sårruptur er nærmest eliminert sammenlignet med åpen kirurgi. Engangsutstyr til kikkhullskirurgi er kostbart, men ved Bærum sykehus benyttes i størst mulig grad flergangsutstyr. Ifølge Wexels er derfor laparoskopisk appendektomi ikke mye dyrere for sykehuset enn åpen kirurgi. Kan dempe skepsis?
Wexels karakteriserer sin studie som en kvalitetssikring av denne typen kirurgi. - Studien er med på å bevisstgjøre sykehus på at metoden finnes og at den ikke skaper noen livstruende situasjon. Jeg håper også at konklusjonene fra studien kan bidra til å motvirke den skepsis som enkelte fortsatt har mot laparoskopi, sier overlege Wexels til Dagens Medisin. Motstridende meldinger
Leder Hans-Petter Næss i Norsk kirurgisk forening mener resultatene av laparoskopisk appendektomi fortsatt må evalueres. Næss synes at studien til Jan Cyril Wexels er viktig. - Fortsatt kommer det motstridende rapporter om metoden. Blant annet hørte vi på foreningens høstmøte at laparoskopisk appendektomi gir noe overvekt av dypere infeksjoner enn ved konvensjonell kirurgi. Dessuten finnes det noen tilfeller av blindtarmbetennelse der laparaskopi ikke er like godt egnet som åpen kirurgi. Slik jeg oppfatter det, er ikke den ene operasjonsmetoden riktigere enn den andre, sier Hans-Petter Næss til Dagens Medisin. Han understreker at laparoskopi krever erfarne kirurger. Dersom det oppstår et sterkt press for å benytte denne metoden stadig mer, må sykehusene ha tilgang på erfarne operatører. Én av fire opereres unødvendig Diagnostisk presisjon har økt i løpet av det siste tiåret, men fortsatt opereres én av fire blindtarmpasienter unødvendig. - Inntil videre må vi nok leve med denne situasjonen, sier seksjonslege Hartwig Körner ved Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR) til Dagens Medisin. I 1999 avsluttet Körner en undersøkelse av blindtarmoperasjoner. Den viste at riktig diagnose ble stilt i mellom 70 og 80 prosent av tilfellene. I dag anslår Hartwig Kørner treffsikkerheten til å være på mellom 75 og 80 prosent. En god undersøkelse
- Sykehistorien, og en god undersøkelse, er fortsatt basis for å stille riktig diagnose. Jeg har ennå ikke sett studier som viser at blodprøve eller bildediagnostikk har endret dette bildet, sier Körner. Kikkhullskirurgi brukes oftere enn før til å stille diagnose når det er mistanke om blindtarmbetennelse. Dette sparer en del pasienter for åpen kirurgi, men Körner understreker at også bruk av laparoskopi innebærer et inngrep og bruk av narkose. Presisjonen økte
Nylig publiserte SINTEF Unimed, Sykehuset i Vestfold og Ullevål universitetssykehus en studie av appendektomi og appendisitt i Norge 1990-2001. Studien viser at diagnostisk presisjon økte fra 60 til 71 prosent for kvinner - og fra 81 til 86 prosent for menn i perioden da de ble undersøkt. Mellom ti og tredve år
Blindtarmbetennelse rammer i snitt 1,2 promille av befolkningen, ifølge Norsk Pasientregister. Forekomst av blindtarmbetennelse er høyest i aldersgruppen 10-29 år. Perforasjonsraten for menn økte fra 12 til 21 prosent og for kvinner fra 9 til 17 prosent, ifølge studien. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Appendektomi Årlig opereres om lag 4500 for blindtarmbetennelse i Norge. - Hver fjerde pasient har perforert blindtarm. - 12 prosent opereres unødvendig på grunn av problemer med å stille rett diagnose. - Dødeligheten er på under én promille, det vil si om lag fire pr. år. Før 1940 døde om lag hver tiende blindtarmpasient. |
Dagens Medisin 18/03
Sigurd Aarvig
