Johannesurt mot depresjon
En ny oversikt bekrefter at Johannesurt er effektiv i behandlingen av mild til moderat depresjon. Effekten er relativt sterk. Problematiske interaksjoner er rapportert. Behandling av depresjon med tradisjonelle legemidler synes likevel å være mer effektiv.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Behandling av depresjon med tradisjonelle legemidler synes likevel å være mer effektiv enn behandling med Johannesurt. Problematiske interaksjoner har vært rapportert.
Beviselig effekt
Oversikten er basert på åtte randomiserte kontrollerte forsøk. Fire av disse forsøkene sammenlignet Johannesurt med placebo, og fire andre med standard behandling med trisykliske antidepressiva. Gjennom-snittlig viste 65 prosent av pasientene som fikk Johannesurt, bedringer i symptomer på depresjon, sammenlignet med 24 prosent for pasientene på placebo. Dette er en sterk effekt, svarende til at hver annen pasient vil ha en effekt av Hyperikum (NNT = 2,4). Behandling med Johannesurt resulterte også i signifikant forbedring på «Hamilton Rating Scale for Depression» sammenlignet med placebogruppen. Sammenlignet med trisykliske antidepressiver viste Johannesurt noe lavere effekt. Tre av fire studier omfattet pasienter med milde til moderate depresjoner, én studie pasienter med alvorlige depresjoner. Et problem med disse forsøkene var at doseringen av trisykliske antidepressiver lå under anbefalte kliniske doser. Trolig betyr dette at Johannesurt har en tydelig lavere effekt enn annen medikamentell behandling. Medikament eller kosttilskudd?
Johannesurt er ikke registrert som et legemiddel, men som et kosttilskudd. Det kan kjøpes reseptfritt i dagligvarehandelen, på samme måte som vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd. Produksjonskontrollen og standardiseringen er mye mindre streng for kosttilskudd enn for legemidler. En undersøkelse av Johannesurt-produkter fra flere produsenter viste at innholdet av aktive ingredienser ofte var mye lavere enn det som var beskrevet på pakningen. Nærings- og legemiddelmyndighetene i USA vurderer å endre reglene for kontroll av kosttilskudd, noe som kan bedre situasjonen i fremtiden. Johannesurt eller antidepressiver?
Antidepressiver ser ut til å ha bedre effekt enn Johannesurt. Det vil tale for bruk av slike regulære legemidler i psykiatripraksis. Imidlertid er det ingen tvil om at mange pasienter (og «friske») vil foretrekke Johannesurt hvis de trenger hjelp til å lette en tung sinnssteming, f.eks. for å unngå stigma som mentalt syk og fordi Johannesurt er lettere tilgjengelig. Kostnadsbetraktninger er også relevante, utgiftene ser ut til å være betydelig lavere ved behandling med Johannesurt. Depresjon, av alle slag og avskygninger, rammer mange fra tid til annen. Den sterke effekten av Hyperikum taler for at dette alternativet bør innlemmes i allmennlegens armamentarium. Interaksjoner
Ethvert aktivt stoff kan gi bivirkninger og forårsake interaksjoner. Erfaringene med Johannesurt er begrensede. En nylig publisert studie (2) viste at bruk av Johannesurt i betydelig grad reduserte plasmakonsentrasjonen av indinavir (et antiviralt stoff). På bakgrunn av denne undersøkelsen har amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) gitt en advarsel om mulige interaksjoner med legemidler som bruker cytokrom P450 i sin metabolisme (3). Det inkluderer legemidler for hjertesykdom, depresjon, kramper, visse kreftformer og legemidler som brukes for å forebygge tilstander som transplantat-avvisning eller graviditet. Den som foreskriver Johannesurt må derfor søke frem informasjon om potensielle interaksjoner og rapportere mulige interaksjoner til legemiddelmyndighetene. Lang historie
Johannesurt (St Johns wort) er det norske navnet på den blomstrende planten Hyperikum Perforatum, som vokser vilt i en rekke land. Ekstrakt fra planten er i århundrer blitt brukt i behandlingen av søvnproblemer og andre mentale lidelser. Navnet stammer fra en tradisjon der man sanket plantens gule blomster for å feire Johannes døperen. Bruken av Johannesurt er utbredt i mange land, spesielt i Tyskland og USA. Bare i USA ble det omsatt Johannesurt for omtrent 1,5 milliarder norske kroner i 1997. Opphav:
Oversikten er basert på åtte randomiserte kontrollerte forsøk. Fire av disse forsøkene sammenlignet Johannesurt med placebo, og fire andre med standard behandling med trisykliske antidepressiva. Gjennom-snittlig viste 65 prosent av pasientene som fikk Johannesurt, bedringer i symptomer på depresjon, sammenlignet med 24 prosent for pasientene på placebo. Dette er en sterk effekt, svarende til at hver annen pasient vil ha en effekt av Hyperikum (NNT = 2,4). Behandling med Johannesurt resulterte også i signifikant forbedring på «Hamilton Rating Scale for Depression» sammenlignet med placebogruppen. Sammenlignet med trisykliske antidepressiver viste Johannesurt noe lavere effekt. Tre av fire studier omfattet pasienter med milde til moderate depresjoner, én studie pasienter med alvorlige depresjoner. Et problem med disse forsøkene var at doseringen av trisykliske antidepressiver lå under anbefalte kliniske doser. Trolig betyr dette at Johannesurt har en tydelig lavere effekt enn annen medikamentell behandling. Medikament eller kosttilskudd?
Johannesurt er ikke registrert som et legemiddel, men som et kosttilskudd. Det kan kjøpes reseptfritt i dagligvarehandelen, på samme måte som vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd. Produksjonskontrollen og standardiseringen er mye mindre streng for kosttilskudd enn for legemidler. En undersøkelse av Johannesurt-produkter fra flere produsenter viste at innholdet av aktive ingredienser ofte var mye lavere enn det som var beskrevet på pakningen. Nærings- og legemiddelmyndighetene i USA vurderer å endre reglene for kontroll av kosttilskudd, noe som kan bedre situasjonen i fremtiden. Johannesurt eller antidepressiver?
Antidepressiver ser ut til å ha bedre effekt enn Johannesurt. Det vil tale for bruk av slike regulære legemidler i psykiatripraksis. Imidlertid er det ingen tvil om at mange pasienter (og «friske») vil foretrekke Johannesurt hvis de trenger hjelp til å lette en tung sinnssteming, f.eks. for å unngå stigma som mentalt syk og fordi Johannesurt er lettere tilgjengelig. Kostnadsbetraktninger er også relevante, utgiftene ser ut til å være betydelig lavere ved behandling med Johannesurt. Depresjon, av alle slag og avskygninger, rammer mange fra tid til annen. Den sterke effekten av Hyperikum taler for at dette alternativet bør innlemmes i allmennlegens armamentarium. Interaksjoner
Ethvert aktivt stoff kan gi bivirkninger og forårsake interaksjoner. Erfaringene med Johannesurt er begrensede. En nylig publisert studie (2) viste at bruk av Johannesurt i betydelig grad reduserte plasmakonsentrasjonen av indinavir (et antiviralt stoff). På bakgrunn av denne undersøkelsen har amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) gitt en advarsel om mulige interaksjoner med legemidler som bruker cytokrom P450 i sin metabolisme (3). Det inkluderer legemidler for hjertesykdom, depresjon, kramper, visse kreftformer og legemidler som brukes for å forebygge tilstander som transplantat-avvisning eller graviditet. Den som foreskriver Johannesurt må derfor søke frem informasjon om potensielle interaksjoner og rapportere mulige interaksjoner til legemiddelmyndighetene. Lang historie
Johannesurt (St Johns wort) er det norske navnet på den blomstrende planten Hyperikum Perforatum, som vokser vilt i en rekke land. Ekstrakt fra planten er i århundrer blitt brukt i behandlingen av søvnproblemer og andre mentale lidelser. Navnet stammer fra en tradisjon der man sanket plantens gule blomster for å feire Johannes døperen. Bruken av Johannesurt er utbredt i mange land, spesielt i Tyskland og USA. Bare i USA ble det omsatt Johannesurt for omtrent 1,5 milliarder norske kroner i 1997. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Johannesurt er bra mot depresjon |
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 10/00
Branko Kopjar
