HEMMELIGHOLDES: Det er mulig å unngå offentliggjøring av honorarer fra legemiddelindnustrien. Foto: Colourbox

Seks millioner kroner til anonyme leger

Legemiddelselskapene utbetalte i fjor nærmere seks millioner kroner til leger som nekter offentligheten innsyn i overføringene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Legemiddelselskapene har for første gang offentliggjort lister over verdioverføringer til helsepersonell og organisasjoner, slik Dagens Medisin tidligere har skrevet.

Men helsepersonell har mulighet til å nekte legemiddelselskapene å legge ut navnet deres og utbetalingen de har fått. Ifølge LMI har rundt en tredel reservert seg. Firmaene har likevel oppgitt hvor mye de samlet sett utbetalte i honorarer til ukjente mottakere i fjor.

Summen av denne «hemmelige potten» er på 5,6 millioner kroner, viser utregninger Dagens Medisin har gjort.

Les også: Disse 100 fikk mest i fjor
Les også: Søk i listen over honorarer til helsepersonell

Blant legene som har vært åpne om honorarene sine, er flere svært kritisk til kolleger som ikke er det – og stiller spørsmål om de har noe å skjule.

Dagens Medisin har forsøkt å ringe enkelte leger som markerer seg innen forskning, men som ikke er å finne på listene. Noen sier de ikke har slike inntekter, andre svarer «ingen kommentar» – og ingen har ønsket å forsvare hvorfor de har reservert seg.

 (Illustrasjon: Per Corneliussen. Klikk på bildet for større versjon)

«Ikke godt nok»
Fagmedisinsk direktør Steinar Madsen i Legemiddelverket (SLV) synes offentliggjøringen er et skritt i riktig retning, men ikke godt nok – blant annet fordi legene kan nekte å stå på listen.

– Det er også lett å unngå offentliggjøring ved at man kan få betalingen fra kontor i utlandet, som gjør at det ikke blir registrert i Norge. Legemiddelindustrien bør slutte å samarbeide med leger som ikke tillater offentliggjøring, og man bør også offentliggjøre betalinger som skjer fra hovedkontoret i utlandet. Det er spesielt viktig fordi vi ser at en del høyprofilerte leger og sentrale opinionsledere mangler på listen, eller de står oppført med oppsiktsvekkende lave inntekter, sier Madsen.

Som ansatt i SLV holder han en rekke foredrag, men da er det SLV som fakturerer selskapene.
Penger til avdelingen
Én av dem som ønsker åpenhet velkommen, men som ikke står på listen, er Kåre I. Birkeland, professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og overlege ved avdeling for transplantasjonsmedisin på Oslo universitetssykehus (OUS).

– Jeg er aktiv og holder foredrag, men mottar ikke honorarer privat. Pengene går til en egen forskningskonto på avdelingen. Dette er en frivillig ordning, forteller Birkeland.

– Hvorfor har du valgt å la pengene gå til arbeidsgiver?

– Som avdelingsleder med innflytelse over behandlingsvalg i sykehuset fant jeg det ikke naturlig å ha betalte verv fra private aktører selv om arbeidet skjer på kveldstid og i helger, sier Birkeland.

Les også: OUS-klinikk nekter private utbetalinger

LMI: Utenlandsutbetalinger er med
Legemiddelindustrien (LMI) opplyser at det ikke er riktig at utbetalinger fra kontorer i utlandet ikke blir registrert i Norge.

– Reglene er slik at om betalingen skjer fra et kontor i utlandet, skal det bli registrert i Norge. Det er deretter opp til helsepersonell å samtykke til offentliggjøring eller ikke, sier seniorrådgiver Lars Alnæs i LMI.

Dersom helsearbeideren ikke samtykker til offentliggjøring blir beløpet registrert i «fellespotten», som for selskapene totalt altså var på 5,6 millioner kroner i fjor.

Kommentar: Derfor publiserer vi honorarene

Powered by Labrador CMS