Kompetanseløft for obduksjonsteknikerne

En sertifiseringsordning er omsider etablert for en av de siste gruppene i helsetjenesten som mangler formell utdanning. Obduksjonsteknikerne har nå fått et faglig løft.

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Sertifiseringen av obduksjonsteknikere er etablert gjennom et nært samarbeid mellom Den Norske Patologforening (DNP) og Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT). Ordningen tilbys også til obduksjonsteknikere i Danmark og Sverige.
Allerede i 1973 foreslo DNP at det skulle opprettes et utdanningsopplegg for obduksjonsteknikere, men først 41 år senere er sertifiseringsordningen blitt en realitet. I oktober i år ble det første sertifiseringskurset arrangert i Oslo med 23 obduksjonsteknikere fra Danmark, Sverige og Norge som elever.
Minstekrav
Obduksjonsteknikerne er en relativt liten yrkesgruppe i den norske helsetjenesten, om lag 40 i tallet. De har ulik utdanning og varierende arbeidserfaring. Hittil har det ikke blitt stilt spesielle krav til denne yrkesgruppen.
– Nå har vi fått et sett med minstekrav som vil bli stilt til oss som obduksjonsteknikere, sier Eli-Mathea Skåre. Hun arbeider på Sykehuset i Vestfold. Sammen med patolog Cecilie Alfsen fra DNP har hun og obduksjonstekniker Lars Tomas Lien fra Sykehuset Innlandet vært med på å ta initiativ til sertifiseringsordningen gjennom NMT.
– Sertifiseringen gir obduksjonsteknikere med erfaring en sterkere faglig forankring og vil samtidig gi nyansatte en mulighet til raskere å opparbeide faglig kompetanse på et standardisert sertifiseringsnivå, sier Skåre til Dagens Medisin.
Omfattende ansvar
Oppgavene til obduksjonsteknikerne omfatter blant annet ansvar for kjølerom og obduksjonssal. De bistår lege – patolog/rettsmedisiner – og politi ved obduksjoner gjennom å dokumentere funn, foreta teknisk del av åpning og lukking, og de har ansvar for prøvetaking. De steller de døde, inkludert fostre og dødfødte, legger i kiste og tilrettelegger for syning. Videre har de ansvar for kapell og seremonirom. Obduksjonsteknikere har ofte har den siste kontakten med pårørende ved dødsfall og samarbeider nært med sykehusprest og begravelsesbyrå.
Kravene for opptak til sertifiseringskurs er at man skal ha fullført minimum to års tjeneste innen obduksjonsteknikerfaget og ha utført teknisk del av minst 50 obduksjoner, teknisk del av minst fem foster- eller barneobduksjoner – og ha foretatt minst 80 stell og nedlegging i kiste.
Gyldig i fem år
Den teoretiske delen av sertifiseringen består av et nettbasert studium i anatomi og fysiologi samt et sertifiseringskurs i regi av DNP og NMT med en avsluttende eksamen. Det vil være en overgangsordning for teknikere som kan dokumentere minst ti års yrkeserfaring eller kompetanse. For disse teknikerne kan man i en overgangsperiode fram til 2020 likestille praktisk erfaring med nettbasert studium i grunnleggende anatomi og fysiologi.
Når praktiske og teoretiske krav er oppfylt, får kandidaten tittelen «sertifisert obduksjonstekniker». Sertifiseringen gjelder i fem år.
– Sertifiseringsordningen er godt mottatt. Både obduksjonsteknikerne, patologer og rettsmedisinere er meget positive til ordningen. Dette er en kompetanseheving innenfor vårt fagområde, og vi er allerede i gang med å forberede neste års sertifiseringskurs. Samtidig jobber vi i NMT fortsatt for å få en formell utdanning for obduksjonsteknikere, forteller Eli-Mathea Skåre.

Powered by Labrador CMS