Idrettsmedisiner mener utdanningen svikter

- Verken medisinutdanningen eller de fleste spesialitetene har noen spesifikke obligatoriske kurs i fysisk aktivitet som behandling. Min erfaring er at blant andre fastlegene ikke har nok kunnskap om dokumentasjon på effekten av fysisk aktivitet som behandling, og de synes de har for liten tid til dette, sier Terje Halvorsen til Dagens Medisin.
Han er leder av Norsk idrettsmedisinsk forening (NIMF) og overlege ved Hjelp24 NIMI. I regi av Norsk idrettsmedisinsk forening har Halvorsen kurset mange leger i helseeffekter ved trening.
- Vi får mange positive tilbakemeldinger fra allmennlegene, forteller han.
Trening er medisin
I fjor vedtok søsterorganisasjonen til American College of Sports Medicine, Exercise In Medicine (EIM) å skifte navn til: Exercise Is Medicine.
- Dette sier mye om at vi nå har en del dokumentasjon på effekten av trening, og det skjer mye internasjonalt. Den europeiske delen av EIM ble lansert i Portugal i år, og den norske delen skal lanseres under Idrettsmedisinsk høstkongress i Oslo 3.-6. november. Legeforeningen har godkjent kongressen med 15 kurstimer til flere spesialiteter, og NIMF er fornøyd med å ha fått til dette. Det viser at Legeforeningen anser dette fagfeltet som viktig. 
Ny arbeidsgruppe
Halvorsen leder en arbeidsgruppe som består av representanter for Helsedirektoratet, Norges idrettshøgskole, Institutt for allmennmedisin ved UiO, Hjelp24 NIMI, Faggruppen for idrettsfysioterapi og Norsk idrettsmedisinsk forening.
- Planen er å gå inn i en pilotkommune og se på hvordan vi kan optimalisere kurs og undervisning for fastleger. Målet er å få til obligatorisk kurs i fysisk aktivitet for spesialiteten i allmennmedisin, men vi vil også jobbe for å styrke grunnutdanningen i medisin, sier Halvorsen.
Utfordrende implementering
Ved medisinutdanningen på NTNU er fysisk aktivitet en integrert del av studiet, og dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet mener det er vanskelig å anslå omfanget av undervisningen.
- Kanskje har NTNU det største forskningsmiljøet på trening i behandlingsøyemed, så vi er nok ikke helt representative. Her blir undervisningen i stor grad tilknyttet pågående forskning, og vi har fått mange medisinstudenter som har blitt en del av forskningsmiljøet, sier Slørdahl, som mener største utfordringen nok er å implementere kunnskapen i praksis.
Universitetet i Bergen underviser i fysisk aktivitet og helse, men heller ikke her er dette et eget emne. Nå er studieopplegget under revisjon.
- Det er lett å se at det kan være for lite undervisning, men vanskelig å si hvor mye det bør være. Det er mulig at leger kan for lite, men jeg er ikke uten videre enig i at undervisningen bør økes. Dette må ses på som en del av en større helhet, sier Arne Tjølsen, visedekan for undervisning ved Det medisinsk-odontologiske fakultet.
For lite vektlagt
Avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratets avdeling for grupperettet folkehelsearbeid forteller om en kartlegging som ble gjennomført ved Det medisinske fakultet for noen år tilbake. Drøyt halvparten av studentene mente fysisk aktivitet og helse var for lite vektlagt. Omtrent like mange savnet mer undervisning om kosthold og helse.
- Blant de medisinstudentene som svarte, savnet nesten fire av ti veiledningsteknikker for endring av adferd, forteller Øien.
Ser behovet
I 2009 kom Helsedirektoratet med Aktivitetshåndboken, om fysisk aktivitet som forebygging og behandling.- Vi har gjort mye for å styrke kompetansen hos ulike grupper av helsepersonell, men i forhold til medisinutdanningen har det siden undersøkelsen i 2006 skjedd lite fra vår side.
Øien er enig med Halvorsen i at fysisk aktivitet bør være et obligatorisk kurs i allmennmedisin.
- Vi ser behov for mer kompetanse hos legene, og dette blir enda viktigere nå i forbindelse med samhandlingsreformen, sier Øien.

- Tvilsom påstand

Leder av Allmennlegeforeningen er lei av beskyldninger om at fastlegene kan for lite, og mener påstanden om manglende kunnskap er tvilsom.
- Fastlegene snakker mye med pasienter om fysisk aktivitet. Så Halvorsen kommer med en tvilsom påstand, med mindre han har en god dokumentasjon for at fastlegene ikke er flinke nok, sier leder av Allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, til Dagens Medisin.
Breddekompetanse
Han er lei av urimelige beskyldninger om manglende kunnskap.
- Fastlegene skal ikke være spesialister på smale felt, breddekompetansen er vår styrke. Det er viktig at det er gode kurstilbud som hver enkelt lege kan velge blant. Vi trenger ikke flere obligatoriske elementer, sier Hansen ettertrykkelig.
Trenger dokumentasjon
Han understreker imidlertid at han ønsker et bedre kurstilbud.
 - Effekten av fysisk aktivitet er godt dokumentert, men vi mangler dokumentasjon på hva som er effektive tiltak for å oppnå varig endring hos pasientene.
Dagens Medisin 16/2011