
SLITER MED REKRUTTERINGEN: Universitetene sliter med å få tak i veiledere til medisinstudenter som skal ut i praksis. Illustrasjonsfoto: Getty Images
Foto:– Universitetene har ansvaret for å gjennomføre praksis
Det sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet i en kommentar om UiO sine utfordringer knyttet til rekruttering av veiledere til allmennlegepraksis.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Dagens Medisin har tidligere omtalt at Universitetet i Oslo (UiO) har slitt med å rekruttere veiledere til allmennlegepraksisen medisinstudenter skal ha i mars.
– Det er en krevende situasjon, uttalte Elin Olaug Rosvold, prodekan ved medisinstudiet på UiO.
Både Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Tromsø uttalte til Dagens Medisin at de kjenner seg igjen i situasjonen.
Erik L. Werner, professor ved UiO og ansvarlig for praksisdelen av medisinstudiet uttalte at det er behov for å tenke nytt rundt medisinstudenters praksis.
– Det er for tilfeldig å skulle få til avtaler med leger. Vi ønsker også at studentene skal se fastlegepraksisen som en del av kommunehelsetjenesten, og derfor inkludere kommunens samfunnsmedisinske tjenester, rehabiliteringstilbud og omsorgstjenester i praksisperioden. Derfor kan det være at vi i fremtiden i større grad må involvere kommunene i dette.

– I tillegg må det en annen finansiering på plass med tanke på hva som kreves av en veileder, uttalte Werner.
Kunnskapsdepartementets kommentar
Dagens Medisin har spurt forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe for en kommentar om rekrutteringsproblemene. Dagens Medisin har blant annet stilt følgende spørsmål:
– Hvorfor har ikke KD økt finansieringen når praksisperioden skal økes?
– Vil det komme mer finansiering?
– Erik L. Werner, professor og medlem i arbeidsgruppen hvor hvert medisinske fakultet har en representant, sier man må tenke nytt rundt medisinstudenters praksis, at det er for tilfeldig at praksis er avhengig av avtaler med fastleger. Han mener man på sikt må profesjonalisere praksisperioden og at man i fremtiden kanskje i større grad må involvere kommunene i dette, hva tenker statsråden om dette?
Per e-post fredag svarer statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel følgende:
– Praksis er en viktig del av medisinutdanningen. Derfor er det satt minstekrav til omfang av praksis i primærhelsetjenesten, som i medisinutdanningen må ha minst 10 ukers varighet. Universiteter og høyskoler er selv ansvarlige for gjennomføringen av utdanningen, inkludert praksisstudier og å sikre kompetente veiledere.
– Det er positivt at de medisinske fakultetene samarbeider om å løse utfordringene. Det er et ønske å tilrettelegge for mer og bedre praksis i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen jobber med å se på hvordan dette best kan løses i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og kommunene.
– Håper på god dialog
– Fakultetet er helt bevisst på vårt ansvar for å sikre studentene god praksis i primærhelsetjenesten, sier Elin Olaug Rosvold i en kommentar til statssekretærens uttalelse.
Hun viser til at nytt RETHOS-krav om ti ukers praksis ligger som krav for studentene som startet studiet høsten 2021, som får allmennlegepraksis om fire år.
– Vi har ikke blitt tilført ekstra midler for å øke denne kostbare praksisen i forbindelse med RETHOS. Vi imøteser et samarbeid med KD for å tilrettelegge for gode løsninger for denne typen praksis i framtiden.
Mangler fremdeles veiledere
– For øvrig er den pressede arbeidssituasjonen til fastlegene et problem som må løses av andre departementer, så vi håper at det blir en god dialog mellom KD, Kommunal- og distriktsdepartementet og HOD og oss på utdanningssiden, i det videre arbeidet med å sikre studentene praksis.
– Hvordan er veileder-situasjonen hos dere i dag?
– Vi mangler fortsatt ti veiledere. Vi fikk én henvendelse fra en fastlege etter oppslaget i Dagens Medisin, men vi håper flere melder seg, sier Rosvold.